Stridsbåt 90N
| Stridsbåt 90N | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Skipstype | Skipsklasse | ||
| Bygget | ved Dockstavarvet | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 16,1 meter | ||
| Bredde | 3,8 meter | ||
| Dypgående | 0,8 meter | ||
| Framdrift | Scania DSI14 | ||
| Hastighet | 37 knop | ||
| Bestykning | M2 Browning | ||
Stridsbåt 90N er en svenskbygd hurtiggående båt som ble kjøpt inn av Sjøforsvaret tidlig på 1990–tallet. Anskaffelsen var begrunnet i behovet for et ferdig konsept for Kystjegerkommandoen (KJK) som kunne settes rett inn i operativ tjeneste. Det ble etter hvert klart at det var behov for omfattende tilpasninger til norske forhold før båtene kunne settes inn i operativ drift. Totalt skiller over 400 endringer den norske Stridsbåt 90N fra svenskenes originale Stridsbåt 90.
Båtene disponeres av Fartøysdivisjonen, og er oppsatt per tid med Stridsbåt 90N-konfigurasjoner som troppetransport-fartøy (S90N), ledelsesfartøy (S90NL) med utvidet KKIS løsning, og sanitetsfartøy (S90NSan).
Verft[rediger | rediger kilde]
Fartøyet er bygget på Dockstavarvet og er en tilpasset versjon av fartøyet som det svenske kystartilleriet bruker (Stridsbåt 90 – N er for norsk).
Formål[rediger | rediger kilde]
Stridsbåt 90 er primært et troppetransportfartøy for Kystjegerkommandoen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Kystjegerkommandoen utrustet Stridsbåt 90N med en laserstyrt sjømålsversjon av Hellfire-missilet, med en rekkevidde på omtrent 8 000 meter – dette imidlertid kun for testing av Stridsbåt 90N som våpenplattform. Hovedfunksjonen til stridsbåten var å raskt flytte kystjegere fra sted til sted, samt å landsette og frakte lag, som ved hjelp av Hellfire-missiler skulle beskytte kysten mot fiendtlige skip.
Opprinnelig var dette ment som et supplement til kystfortene, men etterhvert fant man det mer hensiktsmessig, og også gunstigere økonomisk, å gå over til et kystforsvar basert på lette enheter med Hellfire-missil, og Stridsbåt 90. Et viktig argument for stridsbåt-konseptet var at kystfort står avmerket på alle kart, og at det er svært lett å skaffe informasjon om hvor disse ligger. Med den teknologien som finnes i dag, er det lett å bombe seg gjennom flere meter betong, og således sette et kystfort ut av spill. Stridsbåter som frakter små grupper ut til lave øyer er derimot mobile, raske og samtidig vesentlig vanskeligere å beskytte seg mot enn et kystfort.
Bestykning[rediger | rediger kilde]
Båtene har tre 12,7mm mitraljøser med multi-purpose ammunisjon.
Det er en montert mitraljøse på hver side av båten, samt en fjernstyrnt våpenstasjon.[1][2]
Det er også mulig å montere to ekstra mitraljøser i baugen, slik svenskene har på sine stridsbåter som standard.
Antall i Sjøforsvaret[rediger | rediger kilde]
Opprinnelig ble det anskaffet 20 stridsbåter. Det var opsjon på ytterligere 16 båter, men denne ble ikke benyttet. Pr 2024 har Forsvaret 6 fartøy i bruk.[3]
Modifisert for norske forhold[rediger | rediger kilde]
Norske forhold krevde visse modifikasjoner i det opprinnelige konseptet. Det er derfor foretatt mer enn 400 endringer i 90N i forhold til den opprinnelige svenske stridsbåten. Blant annet er det montert ekstra lensepumper, i tillegg til brannpumper som kan hjelpe til med å sette deler av stridsbåten, deriblant maskinrommet, under vann dersom en brann skulle oppstå. SB90N er også utstyrt med flere vanntette avdelinger enn de svenske stridsbåtene, det skal derfor mye til før en SB90N synker. Ankeret er montert bak på de norske stridsbåtene, slik at båten kan dra seg selv av en grunne eller sandbanke dersom den skulle grunnstøte. Takhøyden i hovedrommet er dessuten hevet til 2 meter.
I tillegg er det montert et ekstra aggregat på 7 kW for å produsere strøm til et større batterisett enn det de svenske stridsbåtene har. Den ekstra batterikapasiteten går med til å drive sambandsutstyr, pluss et antall andre energikrevende systemer installert i den norske stridsbåtversjonen. SB90N har også større rekkevidde enn de svenske, grunnet større drivstoffkapasitet.
Svenskene har siden adoptert mange av endringene i standardbåten Stridsbåt 90.
Oppgraderinger[rediger | rediger kilde]
Seks stridsbåter var ferdig oppgradert i 2015.
Oppgraderingene omfatter følgende:
- Fjernstyrt våpenstasjon (Sea Protector)
- Nye motorer (to 16-litersmotorer som hver yter 662 kW/900 hk)
- Nytt kommando- og kontrollsystem[4]
Tekniske data[rediger | rediger kilde]
Fartøysdata Stridsbåt 90N:
- Maxfart: 45 knop[4]
- Marsjfart: 36–37 knop
- Crashstop: 1,5 båtlengde
Besetning[rediger | rediger kilde]
- Skipssjef
- NK
- Maskinist
- Skytter
Fartøy i denne klassen[rediger | rediger kilde]
Alle fartøyene i denne klassen er navngitt etter gamle kystfort:
Brettingen, Fjell, Hellen, Hysnes, Kjøkøy, Kopås, Kråkenes, Lerøy, Løkhaug, Malmøya, Mørvika, Møvik, Oddane, Osternes, Skrolsvik, Stangnes, Søviknes, Tangen, Torås, Trondenes.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/slik-blir-du-kystjeger/72241944
- ^ https://www.tu.no/artikler/alle-norske-kampfartoy-far-fjernstyrte-vapenstasjoner/233726
- ^ regjeringen.no - Regjeringen vil styrke Kystjegerkommandoen (16.03.2024)
- ^ a b https://www.tu.no/artikler/norske-stridsbater-blir-atte-knop-raskere-og-treffer-med-forste-skudd/232414
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Teknisk Ukeblads artikkel om oppgraderingene Arkivert 30. oktober 2014 hos Wayback Machine.
- Taktisk Båtskvadrons hjemmeside
- Hellfire-missiler avfyrt fra fartøyet
- Stridsbåt 90N – den fullkomne skjærgårdsjeep (Båtmagasinet: Ekstreme båter)
- Båt for alle artikkel
- Docstadvarvets hjemmeside
| Etater1 | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ledelse | |||||||||
| Enheter | |||||||||
| Utdanning |
| ||||||||
| Kultur | |||||||||
| |||||||||
| Organisasjon |  | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Baser | |||||
| Fartøyer |
| ||||
| Historie | |||||
| Andre maritime militærenheter |
| ||||
