Lurefjorden
| Lurefjorden | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
 Lurefjorden 60°41′44″N 5°08′15″Ø | |||
.jpg)
Lurefjorden er en fjord i Alver kommune og Austrheim kommune i Nordhordland.[1] Fjorden strekker seg 16 kilometer fra nordvest til sørøst og dannet med sine innløp fra Radfjorden og Fensfjorden en beskyttet indre seilled langs kysten, en skipsled som var mye benyttet av mindre og mellomstore fartøyer. For lokal trafikk dannet Lurefjorden et helt transportsystem med vannveier i alle retninger. Ved de trange innløpene i sør og i nord lå det gjestgiversteder, Alverstraumen i sør, og Kilstraumen i nord. Tidevannet dannet kraftig strøm i disse innløpene.
Lurefjorden med sine mange forgreninger er skapt av den geologiske formasjonen Bergensbuene.
Fra Kilstraumen til Alverstraumen er vannveien 32 kilometer lang.
Hordaland fylkeskommune har i 2017 definert Lurefjorden med tilstøtende arealer som et verneverdig kulturmiljø, med navnet "Den indre farleia". Området er nå klassifisert som et Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse med navnet Den Indre Farleia (K416). [2]
Innløp[rediger | rediger kilde]
Fra sør har Lurefjorden bare ett innløp fra Radfjorden, og denne trange innseilingen kalles Alverstraumen. Fortsettelsen mot nordøst, øst for Radøy, kalles Radsundet åpner seg mot Lurosen vest for øya Luro.
Fra nord har Lurefjorden hele fem innløp mellom de mange øyene i Austrheim. Det største innløpet går inn Fosnstraumen på vestsiden av Fosnøyna fra Hoplandsosen og Fedjefjorden i nordvest. Bakkastraumen og Kilstraumen går på hver sin side av Bakkøyna og forbinder Lurefjorden med Fensfjorden
Fjord med forgreninger[rediger | rediger kilde]
Lurefjorden er om lag 2 kilometer bred, og om lag 15 kilometer lang, og den danner de sentrale deler av et omfattende nett av vannveier, fjorder, våger og sund. Mot sørøst strekker Seimsfjorden seg 5 kilometer videre sørover til Seim. Ved Kråketangen deler fjorden seg i to. Seimsfjorden fortsetter på vestsida, mens den spesielt smale Rydlandsvågen strekker seg 3,5 kilometer sørøstover på den andre siden. Vågen er stort sett aldri mer enn 100 meter bred.
På østsiden er det trange sund og oser i en vannvei til Lindås, derfra danner den trange Haukåsstraumen forbindelse til Fjellangsvågen. Lindåspollene brukes som navn på denne østlige forgreiningen av Lurefjorden. Der det var trangest og vanskelige manøvreringsforhold på grunn av tidevannet ble det i 1906 anlagt sluse i Lindåsstraumen ved Spjotøy, en saltvannssluse for dampbåten til Lindås. Taulsvågen strekker seg 8 kilometer mot sør på vestsiden av Lurøy. Lindåspollene er også kjent for sin forekomst av østers.
Bebyggelse[rediger | rediger kilde]
Lengst nord i fjorden ligger gården Litlelindås på Fosnøyna. Øya Lygra, som fjorden er oppkalt etter, ligger på sørvestsiden av fjorden, som her ligg helt innenfor Lindås kommune. Lygra er lang og smal, cirka 5,5 kilometer lang 700 meter på det bredeste. På østsiden ligger gårdene Kvalvågnes og Hundvin. Det historiske sentrum for bygdene rundt Lurefjorden var Lindås med Lindås kirke.
Kulturminner[rediger | rediger kilde]
Fra Alverstraumen gjennom Radsundet til Kilstraumen gikk den indre skipsleden. Gjestgiversteder, sjømerker og skipsvrak er kulturminner som finnes langs denne leden. På www.kulturminnesoek.no er denne leia kalt "Den Indre Farleia (K416)" og er klassifisert som et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse.
Lindås sluse som var i ordinær drift fra 1906 til 1963, var en forutsetning for dampskipsanløp i Lindås. Slusen åpnet i 2013 etter langvarig restaurering, og skal driftes for fritidsflåten.
På Lurokalven er rester etter en ødegård, en gård som ikke er gjenreist etter fraflytting i Svartedauen. Her er det foretatt arkeologiske utgravinger på 1970-tallet i tilknytning til Lindåsprosjektets undersøkelser av lyngheiene i Nordhordland.
Naturmiljø[rediger | rediger kilde]
Lindåspollene er et marinbiologisk interessant område. Her har det vært drevet østersproduksjon, og fjorden har en lokal sildestamme som i 6000 år har vært stengt inne her. Det er restriksjoner på bruken av Lurefjorden, bl.a. er fiskeoppdrett forbudt innenfor Fosnstraumen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Lurefjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Kulturminnesøk.no Den indre farleia