Knarr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knarren Saga Siglar på jordomseiling

Knarr er en nordisk betegnelse på en båttype som ble brukt i vikingtiden. Knarrene var lasteskip med et bredere, dypere og kortere skrog enn langskip og kunne ta desto mer last og manøvreres med mindre mannskap. Som andre nordiske skip i vikingtiden var knarren klinkbygd.

Ordet er lånt fra det norrøne ordet knorr i formen knarr, av sammensetningsformen knarr-, jamfør genitivsformen knarrar. Ordet finnes i flere stedsnavn langs kysten, eksempelvis Knarrvik i Lindås, Knarrberg på Nøtterø og Knarrlagsund på Hitra.

Vikingskipet ga i 1940-årene navn til en robust seilbåt, Knarr (kjølbåt), konstruert av Erling Kristofersen og H. Aall.

Vikingskip[rediger | rediger kilde]

Modell av en knarr i museet i Hedeby ved Slesvig.

Knarrene var handelsskip bygd for å romme last og er bredere og dypere enn langskipene, som var bygd for krigføring, Langskip kunne både roes og seiles, mens knarrer nesten utelukkende var bygd for seilas, selv også de var utstyrt med årer. Uten tvil var knarren den vanligste og viktigste av vikingtidens skipstyper.

Vikingene var ikke bare overfallsmenn og krigere, de var også handelsmenn, og det var ikke minst i den forbindelse knarren ble brukt. Denne skipstypen transporterte handelsvarer som hvalrosstenner, ull, tømmer, korn, pelsverk, treller, honning og våpen. De fleste av vikingenes seilaser til Island, Grønland og Vinland ble foretatt med knarrer; i slike skip kunne man få med såvel husdyr som alt annet som trengtes.

Skuldelev 1[rediger | rediger kilde]

Skuldelev 1, knarren som ble funnet i Roskildefjord på 1960-tallet og som nå kan sees i Vikingskipsmuseet i Roskilde.

I Roskildefjord i Danmark er den best bevarte knarren funnet. Den betegnes som Skuldelev 1, og kan sees i Vikingskipsmuseet i Roskilde. Denne blir brukt som forbilde når det bygges kopier i vår tid.

Den best kjente kopien er «Saga Siglar» som ble bygget (ca. 1983) i BjørkedalenSunnmøre. Den ble seilt jorden rundt, for til slutt å forlise i Middelhavet. Som erstatning ble Borgundknarren bygget, et skip som tilhører Sunnmøre Museum. Vikingskipsmuseet i Roskilde har bygget kopien Ottar af Roskilde og denne er bygget med så stor overensstemmelse med en knarr fra vikingtiden som mulig, med hensyn til materialbruk og håndverk.

Klåstadskipet[rediger | rediger kilde]

«Saga Farmann», en kopi av Klåstadskipet.

Klåstadskipet er den best kjente knarren funnet i Norge.

En kopi av Klåstadskipet er bygget på Vikingodden i Tønsberg. Skipet, som har fått navnet «Saga Farmann», ble sjøsatt i Tønsberg 6. september 2018. Etter planen skal skipet ut på en ferd langs norskekysten til Kvitsjøen og deretter på russiske elver til Svartehavet og Miklagard. Etter besøket i Istanbul skal skipet seile gjennom Middelhavet og tilbake til Norge. Turen starter i 2020 og antas å ta fem år.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Randi Nøstebø: «Gjenskaper vikingenes handelsskip», vestfoldguide.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]