Kjøtve den rike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kjøtve den rike (født ?, død ca. 872) (norrønt Kjøtvi hinn auðgi) var småkonge i Agderfylkene. Han var andre generasjon etter Harald Granraude og en av kong Harald Hårfagres hovedmotstandere i slaget i Hafrsfjord.

Etter at Harald Hårfagre hadde nedkjempet Vestlandet ble det en reisning mot ham sør i Norge. Sammen med en del andre småkonger reiste Kjøtve en hær, og kong Harald møtte dem i Hafrsfjord. Med seg hadde Kjøtve sønnen sin, Tore Haklang (Kjøtvesson), som etter sigende var en slåsskjempe. I Harald Hårfagres saga i Heimskringla skriver Snorre Sturlason:

Der lå alt kong Harald med sin hær; det ble straks et stort slag; kampen var både hard og lang, men enden ble at kong Harald vant seier, og kong Eirik og kong Sulke og Sote jarl, bror hans, falt. Tore Haklang hadde lagt sitt skip mot kong Haralds, og Tore var en stor berserk; der ble det en skarp og hard strid før Tore Haklang falt; da var hele skipet hans ryddet. Da flyktet kong Kjøtve også, opp på en holme, der det var lett og verge seg. Siden flyktet hele hæren deres, noen om bord i skipene, men noen løp opp på land og tok landevegen sør over Jæren.[1]

Kjøtve er også nevnt i Torbjørn Hornkloves kvad om Harald Hårfagre, Haraldskvedet.[2]

Kjøtve flyktet mot slutten av slaget til en bygdeborg på «holmen», etter at sønnen hans hadde falt. Dette er antageligvis bygdeborgenYtraberget i Sola kommune. I dag er Ytraberget ikke en holme, men en halvøy med tydelige ruiner fra en bygdeborg. Da Harald tok over bygdeborgen flyktet Kjøtve videre innover i Sørnesvågen, og deretter videre nedover Jæren mot hjemtraktene Agder.

Etter dette nevner ikke Snorre Kjøtve mer. Etter Hafrsfjord var det ikke lenger krefter som motarbeidet kongen. Muligens var Kjøtve en av dem som Snorre nevner sporadisk: «Mange stormenn i Norge flyktet fredløse for kong Harald og fór i vesterviking». I motsatt fall var han kanskje blant de «mange av stormennene som gikk i kong Haralds tjeneste også, og ble hans menn og bygde landet med ham». Sannsynligvis var Kjøtves tid ute, og da sønnen Tore Haklang var drept døde Kjøtves ætt ut med ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasson, Harald Hårfagres saga (Heimskringla), kap. 18
  2. ^ Haraldskvedet, str. 7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Harald Hårfagres saga – originaltekst