Teist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En «teist» kan også henvise til en tilhenger av teisme
Teist
Teist i sommerdrakt
Teist i sommerdrakt
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cepphus grylle
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: teist[1]
(teiste)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Alkefugler
Slekt: Cepphus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter: [2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: ved kysten
Utbredelse: kystområder i Nord-Atlanteren, samt Alaska
Cepphus grylle grylle

Teist (Cepphus grylle) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører alkefamilien.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Den har en lengde på ca. 34 cm, et vingespenn mellom 52 og 58 cm og en vekt på 400-500g. Teisten er om sommeren helt svart med unntak av en stor hvit flekk på vingene og røde bein. Nebbet er mørkt og smalt. Når fuglen flyr, kan man se at den har hvite vingekanter. Om vinteren har de en langt lysere fjærdrakt, hodet og undersiden er hvite. Vingene beholder de samme fargene. Kjønnene er like.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Teisten dykker fra overflaten og svømmer under vannet for å finne mat. De spiser hovedsakelig fisk, krepsdyr, en del bløtdyr og insekter.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Teisten trekker til hekkeplassene i april måned. Om kvelden samles fuglene i flokker der de setter seg opp på steiner og knauser for å bedrive kurtisespill. Reirene ligger som regel godt skjult under steiner, i bergsprekker eller i steinurer. Avhengig av næringsgrunnlag varierer antallet av hekkefugler sterkt. På gunstige plasser er det observert over 1000 par. Reiret er en grop som har underlag av grus eller jord, de kan også legge eggene direkte på steingrunn. I motsetning til andre alkefugler, som bare legger ett egg, legger teisten gjerne to. Rugetiden er omtrent 29 døgn. Ungene blir matet, stort sett med fisk, i omtrent 40 dager, de er da flyvedyktige.

Rødlistevurdering[rediger | rediger kilde]

Utbredelse og økologi: Teist hekker i Norge vanlig langs hele kysten. Artens viktigste hekkeområder er de ytre kystområdene fra Møre og Romsdal til Vest-Finnmark. Teisten foretrekker grunne kystområder med øyer, holmer og skjær kombinert med taregrunner. Føden består nesten utelukkende av småfisk. Arten overvintrer langs hele norskekysten.

Bestand og bestandsutvikling: Den norske hekkebestanden ble i 2014 anslått å være ca. 70 000 individer. Vurderingsperioden for teist er 27 år (grunnet artens generasjonslengde på 9 år. Artsdatabanken har relativt sparsomt med kvantitativ informasjon om bestandsendringer for hele denne perioden. Data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP viser en bestandsnedgang på ca. 30 % i Froan, Trøndelag (1992-2019), en nedgang på ca. 20 % på Anda, Nordland (2007-2019), men en økning på ca. 25 % på Sklinna, Trøndelag (2010-2019). I Østfold synes bestanden (50-100 individer) å være stabil, og i Telemark er bestanden økende. På bakgrunn av de data som foreligger, og med vekt på overvåkingsdata, vurderer Artsdatabanken at det har vært en bestandsnedgang for den norske bestanden i intervallet 15-30 % i løpet av de siste tre generasjoner, noe som tilsier rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet A2. På Svalbard ble bestanden anslått til ca. 40 000 individer i 2014, og den antas å være stabil.

I Sverige ble bestanden estimert til 17 400 individer i 2012, i Finland 34 000-40 000 individer i 2011, og i Danmark 3060 individer i 2011. I Sverige har man sett en bestandsnedgang på ca. 20 % de siste tre generasjoner, men med en stabilisering på kort sikt. I Finland har det vært en nedgang på 30-50 % de siste tre generasjoner. I Danmark hekker teisten kun noen få steder, men bestanden er i vekst. I Storbritannia har bestanden (38 700 individer i 2004) vært relativt stabil i perioden 1990-2018. Samlet for Europa er bestanden vurdert som i nedgang.

Påvirkninger: Drukning i fiskeredskaper, klimaendringer, forurensing (for eksempel oljesøl, PCB og tungmetaller), næringsmangel og predasjon (mink og rotter) nevnes som viktige påvirkningsfaktorer. Unnvikelse av områder med offshore vindkraftverk kan også ha negative effekter på teisten.

Konklusjon: Teist vurderes i 2021 til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av overvåkingsdata og observasjoner og basert på kriteriet A2 (15-30 % nedgang de siste tre generasjoner). Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor teist ble vurdert som sårbar VU, er redusert bestandsnedgang. Det er imidlertid behov for ytterligere kunnskap om både bestandsstørrelser og bestandsutvikling i årene framover.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  2. ^ a b «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 17. februar 2022. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Ruddy-turnstone-icon.pngDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.