Hornlue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hornlue eller ladjo er ei samisk konelue som var vanlig på 1800-tallet. Den høye toppen danner et framovervendt krumhorn bak på hodet. Hornet (fierra) er lagd av tre og trukket med fargerikt stoff.[1] Fra 1850-tallet fordømte læstadianerne hodeplagget som et «satans tegn»,[2] og lua gikk gradvis ut av bruk. Ladjoen på bildet er fra Tana og ble kjøpt av Norsk folkemuseum i 1909. Den er tilbakeført til Tana museum gjennom bååstede-prosjektet.
Foto: Anne-Lise Reinsfeldt, Norsk folkemuseum

Hornlue[3] ladjo eller ládju, etter den nordsamiske betegnelsen ládjogahpir,[3][4] er ei tradisjonell nordsamisk kvinnelue med en hornformet topp. Den høyreiste, framoverbøyde kammen er skåret til av en uthult trestamme, plassert på bakhodet og trukket med fargerikt stoff som lua ellers.

Hornluer er kjent fra nordlige deler av Sápmi fra omkring år 1700 til 1900. Luetypen var særlig vanlig i østlige deler av Finnmark. Den var også i bruk i finsk Lappland. Fra 1850-åra fordømte læstadianerne hodeplagget som et «satans tegn»,[2] og lua gikk ut av bruk i deler av Finnmark i løpet av århundret.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Navn[rediger | rediger kilde]

Betegnelsene ladjo, ládju[5] og laggjo[trenger referanse] kan betegne både hornet, altså trestykket, såvel som selve lua.[6] I dialekter i området fra Nesseby til Karasjok har en også kalt hornet fierrå[7] eller fierra,[8] og luer uten dette trestykket sluobmo.[9] Det østsamiske ládjogahpir kunne tidligere også bli skrevet laggjokâpper, eventuelt i kortformen laggjo, og på andre måter.[6] Alternative nordsamiske betegnelser er čoarvegahpir.[10]

Ladjo har også blitt omtalt som konelue på norsk.[11] Et sjeldnere navn er hjelmlue.[3]

På finsk kalles luetypen sarvilakki[12][13] og kuumukka («månebøy»),[11] på svensk hornmössa[14] og på engelsk horned cap.[15]

Utforming og bruk[rediger | rediger kilde]

Studier fra Inari i Finland på 1850-tallet som viser hvordan et uthult trestykke i luetoppen former et bredt, framoverbøyd horn med en spiss foran og en fot mot bakhodet.
Tegninger: Carl Erik Soldan (1811-1870)/ Museovirasto (Museiverket), Finland
«Finnekone fra Karasjok i Finmarken», foto fra 1860-tallet av samisk konedrakt med sid kofte, skaller og tradisjonell hornlue.
Foto: Marcus Selmer (1819-1900) / Nasjonalbibliotekets bildesamling

Hornlua minner om ei frygisk lue av fargerikt tekstil som er utstyrt med en hornformet, uthult valk av tre inne i pullen. Hornet, som er trukket med stoff, gir hodeplagget en høy, krum kam som stiger opp i nakken og over bakhodet. Den har flat, brei topp med et spisst nebb fremst og danner en baug- eller halvmåneformet krone øverst på hodeplagget. I tillegg ble luene pyntet med dekorbånd, kniplinger og annet. Lua er staselig, men kunne være tung og upraktisk i bruk. Den kunne hekte seg i greiner under sledekjøring, og det skal ha vært vanlig å slå et skaut over i uvær.[11]

Trestykket ble tradisjonelt lagd av furu eller bjørk, og gifteferdige kvinner skulle selv skjære det ut til sin egen konelue.[5] Etter tilvirkning ble det trukket med skinn, og ytterst med klede.[11] Hornet var hult, åpent oppe og nede, og hadde et ovalt tversnitt på 7–9 cm.[11] Hornet kunne også være av tøy og fylt med reinhår.[11] Hornlua ble sydd av rødt klede for gifte kvinner, blått eller svart for enker.[11] Inni hornet kunne det være en liten pute fylt med fjær.[5] Der kunne kvinner oppbevare smykker på reiser.[16]

Ifølge Knud Leems Beskrivelse over Finmarkens lapper fra 1767 var samenes kvinneluer den gangen vanligvis satt sammen av to deler; en øvre på issen og i nakken, og en annen som dekte hodet ellers. Før kvinnene tok på seg hodeplagget, samlet de håret i en høy valk som de dyttet inn i den øverste delen som deretter ble strammet til med et bånd og ble stående som en topp på lua.[11][17]

Utbredelse og fordømmelse[rediger | rediger kilde]

Stereokortet «Laplander's from Norway» viser utstilte samedrakter under verdensutstillingen i Philadelphia i USA i 1876, blant annet kvinne- og jenteantrekk med hornluer.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling

Farger og design på samiske luer og kofter varierer mellom kjønn og ulike steder og områder.[18] Særlig hodeplaggene kan ha store geografiske ulikheter som viser hvor bærerne kommer fra. Hornluer var i Norge stedtypiske for Finnmark.

Pietistiske læstadianere fordømte imidlertid kvinneluer med «djevelsk horn» som unødvendig pyntet,[1][2][19] og luetypen gikk i stor grad ut av bruk blant samer i Norden, bortsett fra hos enkelte østsamer.[1] I Kautokeino forsvant hornluer på 1850-tallet,[20] mens de i Karasjok og lenger øst ble beholdt mye lenger.[18] Slike luer var i bruk vest til Øksfjord fram til siste halvdel av 1800-tallet.[4] Ei mindre hornlue brukes forsatt av østsamiske kvinner.[4] Hornluene ble erstattet av hodeplagg med flat pull.

– Hvor Lederne droge frem gebærdede de sig med Myndighed og Voldsomhed og udbredte Skræk hvor de kom, saa at Mange ikke vovede at modsige og bleve tvungne til Taushed. Man skulde komme til Kirken i stygge Klæder og uden Bælte, – Tegn paa Sorg – Fruentimmernes Huer, der bagtil havde Formen af et afstumpet Krumhorn, skulde nu være flade og formede efter Hovedet, thi en Djævel sad i det hule Træstykke, som frembragte den krummede Form, o. s. v. Alt kom an paa den ydre Form. -

Presten Nils Vibe Stockfleth om læstadianismen i Kautokeino i 4de reise til Finnmarken 1851-1852 [20][21]

Et tilsvarende hodeplagg skal i eldre tid også ha vært i bruk i Gudbrandsdalen.[11] Hornlue likner dessuten på faldurinn i islandsk folkedrakt.[11] Østsamiske luer med oppbygde topper og bred front kan dessuten minne om varianter av kokosjnik, tradsisjonelle nordrussiske hodeplagg for kvinner, med en tverrstilt halvmåne som en slags krone.

  • Sametingspresident Silje Karine Muotka bruker samedrakt med hornlue
    Sametingspresident Silje Karine Muotka bruker samedrakt med hornlue
  • Den kildinsamiske aktivisten Nina Afanassjeva med hornlueliknende hodeplagg (ша̄ммш) med høy front og oppspent «tak» prydet med østsamisk perlesøm.[22] Foto: 2014
    Den kildinsamiske aktivisten Nina Afanassjeva med hornlueliknende hodeplagg (ша̄ммш) med høy front og oppspent «tak» prydet med østsamisk perlesøm.[22]
    Foto: 2014

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Om hornlue i Harald Gaskis artikkel om samedrakt i Store norske leksikon.
  2. ^ a b c Snedronningen. Tiderne skifter. 1981. s. 43. 
  3. ^ a b c Stor norsk-samisk ordbok. [Kárášjohka]: Davvi girji. 2000. s. 208. ISBN 9788273747631. 
  4. ^ a b c Om kvinnenes luer blant sjøsamer i Lyngen
  5. ^ a b c Om hornlue i Várjjat Sámi Musea (Varanger samiske museum)
  6. ^ a b Liber saecularis in honorem J. Qvigstadii. Oslo: Aschehoug. 1953. s. 130. 
  7. ^ Liber saecularis in honorem J. Qvigstadii. Oslo: Aschehoug. 1953. s. 131. 
  8. ^ «Alternative navn for luehorn i Saviomuseet, innsamlet 1907». Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 18. mai 2018. 
  9. ^ Lappisk ordbok. Oslo: Aschehoug. 1938. s. 668. 
  10. ^ «Betegnelse på gul kvinnelue fra 1800-tallet i Varanger Samiske Museum». Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 18. mai 2018. 
  11. ^ a b c d e f g h i j Samisk husflid i Finnmark. Norsk folkemuseum : Landbruksforlaget. 1987. s. 47–48. 
  12. ^ Lapin kansa om hornlue i finsk tradisjon
  13. ^ Bildetreff etter søk på sarvilakki på finna.fi
  14. ^ Mösstomme til hornmössa i samisk husflid
  15. ^ Samisk kultur. Oslo: Norsk folkemuseum. 2000. s. 64. 
  16. ^ «Opplysninger om hornlue gitt i gave til Norsk Folkemuseum i 1911». Arkivert fra originalen 17. mai 2018. Besøkt 17. mai 2018. 
  17. ^ [Knud Leems, Professor i det Lappiske Sprog, Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, oplyst ved mange Kaabberstykker: med J.E. Gunneri, Biskop over Tronhjems Stift, og S. S. Theologiae Doctor, Anmærkninger; og E .J. Jessen-S., Justits_raad, General-Kirke-Inspector og Cancellie-Secretaire, Afhandling om de norske Finners og Lappers hedenske Religion. Trykt udi det Kongel. Wæysenhuses Bogtrykkerie af G.G. Salikath. 1767. s. 83. 
  18. ^ a b NTNU Vitenskapsmuseet om samiske luer og votter
  19. ^ Norge i Sameland. Oslo: Gyldendal. 1973. s. 95. 
  20. ^ a b «Presten Nils Vibe Stockfleth om læstadianismen i Kautokeino i 4de reise til Finnmarken 1851-1852». Arkivert fra originalen 17. mars 2016. Besøkt 18. mai 2018. 
  21. ^ Dagbog over mine missionsreiser i Finmarken. Chr. Tønsbergs forlag. 1860. s. 184. 
  22. ^ Duodjiutøver viser østsamisk perlesøm på kvinnelue 2001

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hornlue&oldid=24288671»