Hopp til innhold

Lue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forretningsmannen Olav Thon er spesielt kjent for sin ikoniske røde strikkelue.
Den norsk-svenske billedkunstneren Kjartan Slettemark iført varmende, kalottformet strikkelue og skjerf i enkel, moderne fasong 2006
Utsnitt fra Pieter Breughel den eldres maleri Bondedans (ca. 1568) som viser en sekkepipespiller med kveif, trang knyttelue, under baretten, en flat hatt som var vanlig i europeiske mote på 1400- og 1500-tallet.
Julenisse iført rød nisselue med hvit dusk og pelskant, en form som ble etablert gjennom Santa Claus-figuren i amerikansk populærkultur først på 1900-tallet. Enkle toppluer har eksistert i mange kulturer.

En lue, også kalt hue, er et hodeplagg av mykt materiale som, til forskjell fra hatt, er uten brem, men kan ha skygge. Luer finnes i en mengde varianter for barn og voksne, kvinner og menn, både historiske, seremonielle og moderne. Før ble luer særlig brukt som varmende og beskyttende plagg av arbeidsfolk, syke, kvinner og barn, hvilket gjorde at den hadde lavere status enn hatten.

Det har vært mange slags luer som har hatt egne navn gjennom historien. Samme luetype kan også ha hatt ulike navn. Lista viser lueliknende hodeplagg og hatter fra forskjellige tider og kulturer:

Moderne luer

[rediger | rediger kilde]

Enkle strikkeluer finnes i dag i med forskjellige farger og merker, snitt og materialer. Mens luer tidligere nesten utelukkende var uteplagg, kan de i dag også bæres som moteplagg innendørs. Markedsføringen av luer av merker som DC, Burton og Volcom retter seg først og fremst mot det store markedet for ungdomsmoter, særlig snowboard- og hiphop-miljøer. Andre populære luemerker i Norge er Kari Traa, Dæhlie, Ulvang, Helly Hansen og andre. De siste årene har topplue med ball fått sin renessanse. De store utvalget er beregnet på både kvinner og menn, voksne og barn. Priser på nye luer varierier fra under 100 kroner til 300.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata