Rød panda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rød panda
Rød panda
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ailurus fulgens,
Ailuridae

F. Cuvier, 1825
Norsk(e) navn: rød panda, rødpanda, liten panda, kattebjørn
Hører til: mårlignende rovpattedyr,
hundelignende rovpattedyr,
rovpattedyr
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: bambus- og eviggrønn skog, 2 200–4 800 moh.
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Rød panda
Arten er kun utbredt i Himalaya
Underarter:
  • vestlig rødpanda
  • østlig rødpanda

Rød panda (Ailurus fulgens) eller kattebjørn er et vaskebjørnlignende rovpattedyr og eneste nålevende art i gyldenpandafamilien (Ailuridae). Selve klassifiseringen av dette dyret er både omdiskutert og vanskelig. I dag er den plassert i gruppen av mårlignende rovpattedyr (Musteloidea).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Rødpanda

Rød panda minner om en rød vaskebjørn. I det vestlige Himalaya veier den normalt 3,7–6,2 kg, mens den i den østlige delen gjerne veier omkring 5,4–9 kg. Kroppen er omkring 50 – 65 cm lang og har i tillegg en 30 – 50 cm lang og buskete hale med tolv røde og tolv bleke fargeringer. Haletippen er mørk rødbrun. Halen har ingen gripeevne. Hodet er rundt med forholdsvis store stående ører.

Kroppen er dekket med lange rue dekkhår, mens underullen er tett, myk og ullen. Ansiktet er hovedsakelig hvitt med tåremønstrede markeringer i mørkere rødbrunt under øynene og nedover kinnene. På kroppen er pelsen gjerne mer rød enn rødbrun, mot noe mørkere (nærmest sort) på lår og nedover beina. Sålene på føttene er dekket av tette hvite hår.

Det er ingen forskjell på hunnen og hannen, hverken i størrelse eller farge. Pandaene i Kina og Burma er imidlertid ofte noe mørkere i fargen enn de i Himalaya, spesielt i ansiktet.[2]

Rød panda har i likhet med kjempepanda en høyst uvanlig labb, som har bidratt til det vitenskapelige navnet. Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør rødpandaen i stand til å håndtere bambusskudd og løv med stor fleksibilitet.

Navnet[rediger | rediger kilde]

At den er rød, ser alle, men tilnavnet «panda» er trolig en anglifisering av de innfødtes navn på denne arten i østen – nigalya poonya («den som spiser bambus»). Dette ga den tilnavnet navnet panda i vesten, men da kjempepandaen ble oppdaget, gled betydningen gradvis over til denne. Det var imidlertid rødpanda som først ble kalt panda.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Rødpanda er en dyktig klatrer

Rødpandaer er normalt dag- og demringsaktiv.[3] De er solitære og kommer kun sammen under paringstiden. Hannens territorium dekker gjerne flere enn én hunn. Aktivitetsnivået varierer også med årstidene.

Rødpandaer tilbringer det mest av tiden i trærne og er ypperlige klatrere. De bygger rede i trærne til å sove og hvile i. Halen brukes som balanseror under klatring i greinverket, men den står rett til værs når dyret beveger seg på bakkenivå. På bakken beveger rødpandaen seg i sakte, travende eller sprettende gange.

Når pandaen har sovet eller spist, er det vanlig at den steller seg grundig gjennom å slikke seg ren over hele kroppen. Den bruker potene på labbene til denne jobben, men ryggen må den stelle mot en trestamme eller lignende. Den er svært nøye med renholdet.[4]

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Paringstiden begynner tidlig på vinteren, som regel sent i januar til tidlig i mars. Hunnen er som regel kun mottagelig i en svært kort periode, vanligvis kun i 18–24 timer. Selve paringsakten finner sted på bakken. Drektighetstiden varer i ca. 134 dager. (Den nøyaktige drektighetstiden er litt uklar; noen hevder også at den er 131–132 dager.) Det er også kjent at rødpanda har en såkalt embryonisk diapause som kan variere fra 20 (kanskje til og med fra 0) til 70 dager.[5]

Når fødselen nærmer seg, bygger hunnen et rede av kvist, gress og løv i en hul trestamme eller en kløft i et berg. Valpene fødes i som regel i juni, men dette kan variere noe. Alle fødsler skjer om morgenen mellom fire og ni. Som regel føder hun én til fem valper, vanligvis to.[6] Nyfødte rødpandaunger veier gjerne ca. 110–130 gram.

Mora vil være sammen med valpene 60–90 % av tiden de første dagene. Først etter en uke begynner hun å gå vekk fra redet. Valpene er stedbundet av redet i omkring 90 dager. De første gangene valpene forlater redet, skjer det om natten. Ungene er utvokste og avvennes før de er tolv måneder gamle, men blir først kjønnsmodne når de er omkring 18–20 måneder. Hunnen vil jage dem før hun kommer i ny brunst, noe hun som regel gjør årlig.

Rød panda kan bli opp mot 17,5 år når den lever vilt i naturen,[7] men den lever sjelden mer enn 8–10 år i fangenskap.[8] Det er kjent at rødpanda av begge kjønn kan reprodusere til de blir opp mot tolv år gamle.[9]

Matvaner[rediger | rediger kilde]

Bambusblader er den viktigste føden

Noen hevder at så mye som 95 % av dietten består av vegetabilsk føde, men denne prosentsatsen har ikke latt seg verifisere. Viktigst er bambusløv og friske skudd av bambus, men den spiser også rhododendron, bær, frukt, sopp, egg, fugl og små pattedyr. To tredjedeler av føden består av bambus, og da kun friskt løv. Den er mest aktiv med spisingen tidlig om morgenen og i skumringen.[10]

Siden rødpanda er et rovdyr utnytter den dårlig den vegetabilske føden den spiser, noe som fører til at den må tilbringe mye av tiden med å spise for å få nok næring. Pralad Yonzon, som studerer rødpanda i Nepal, og Ken Johnson, George Schaller og Hu Jinchu, som studerer den i Kina, har funnet ut at rødpandaen bruker ca. 13 timer daglig til å spise. Den er også svært selektiv med hensyn til dietten, og den spiser kun friske blader og nye skudd fra bambusen, i motsetning til kjempepandaen som spiser nesten hele planten. Den trenger daglig å spise ca. 30 % av kroppsvekten sin for å vedlikeholde vekten.[11]

Den høyt spesialiserte dietten har hatt dramatiske konsekvenser for rødpandaen, fordi den inneholder lite energi og kan dårlig utnyttes: Det er estimert at rødpandaen kun utnytter ca. 25 % av energien som finnes i den bambusen den spiser. For å bøte på dette har den utviklet et ekstraordinært lavt stoffskifte. De er også i stand til midlertidig å senke stoffskiftet ytterligere over en kort periode, slik at energibehovet kan minimeres.[12]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Rød panda holder til over store deler av Himalaya, fra det nordlige India og Nepal i vest, til provinsene Sichuan og Yunnan i Kina og det nordlige Myanmar (tidligere Burma) i øst og sør.[13]

Vestlig og østlig rødpanda regnes som ulike underarter. Brahmaputraelven på østsiden av Himalaya regnes som en slags grense mellom underartene.[14]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Rødpanda i Zoo Schönbrunn i Wien

Habitatet har temperert klima og ligger mellom ca. 2 200 og 4 800 moh, der det finnes godt med stående og nedfallen eviggrønn barskog, hule trestammer og god tilgang på frisk bambus. Gjennomsnittstemperaturen ligger omkring 10–25 °C, og nedbøren er ca. 3 500 mm årlig.[15]

Hvor mange rødpandaer som finnes vilt i naturen er litt uklart, men i 1999 estimerte IUCN at det var færre enn 2 500 voksne individer igjen i verden.[16] I 2001 hevdet Choudhury at den totale populasjonen var omkring 16 000 – 20 000 dyr.[17]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Rød panda tilhører underfamilien Ailurinae i den biologiske familien gyldne pandaer (Ailuridae), men i denne familiegruppen er alle andre underfamilier, slekter og arter for lengst utdødd. Rød panda er derfor unik på flere måter. Dens nærmeste fossile aner går slekten Parailurus i samme underfamilie, men denne døde trolig ut for omkring 3–4 millioner år siden.

Plasseringen av rød panda innenfor systematikken har gjennom flere tiår bydd på problemer, fordi den er så forskjellig fra andre dyr.[18] Den ble derfor lenge regnet som en del av halvbjørnfamilien (Procyonidae), på grunn av likheter i tenner, skalle, hale og endel andre morfologiske forhold. Senere studier medførte imidlertid at den ble flyttet til bjørnefamilien,[19] (Ursidae), men også dette var problematisk. Forskning med DNA viser nemlig at rød panda ikke er en riktig bjørn, men at den i bredere sammenheng hører hjemme i en gruppen Arctoidea under mårlignende rovpattedyr (Mustelida), sammen med blant annet halvbjørner (Procyonidae), mårfamilien (Mustelidae) og stinkdyr (Mustelidae).

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Fylogeni etter Nowak 1991,[20] McKenna & Bell 1997,[21] Wang 1997[22] og Wallace & Wang 2004.[23]

  • Musteloidea (mårfamilien)
    • Procyonidae (halvbjørnfamilien)
    • Ailuridae (gyldenpandafamilien)
      • Amphictinae (†)
      • Simocyoninae (†)
      • Ailurinae
        • Magerictis (†)
          • M. imperialensis (†)
        • Pristiailurus (†)
          • P. bristoli (†)
        • Parailurus (†)
          • P. sp. (†)
          • P. anglicus (†)
          • P. hungaricus (†)
        • Ailurus (rødpandaer)
          • A. fulgens (rød panda)
            • A. f. fulgens (vestlig rødpanda, Nepal)
            • A. f. styani (østlig rødpanda, Burma og Kina)
    • Mustelidae (mårfamilien)
    • Mephitidae (stinkdyrfamilien)

Annet[rediger | rediger kilde]

På grunn av avskoging og økt menneskelig aktivitet i området er den røde pandaen en utsatt art. Også væpnede konflikter og forurensning i der den lever har ført til reduksjoner i bestanden. Den blir også tatt i ulovlig jakt med feller av og til.

Rød panda står på IUCNs rødliste og har fram til 2008 vært regnet som en sterkt truet art (EN C2a), men den er nå oppført som sårbar (VU C1). Årsaken til denne statusen er at den totale bestanden er antatt å være mindre enn 10 000 dyr. Det er dessuten forventet av bestanden vil synke med ytterligere 10 % de nærmeste 30 årene (tre generasjoner). Rød panda står også oppført på CITES Appendix II.

I Norge kan man se rød panda i Kristiansand Dyrepark.

Nettleseren Mozilla Firefox er oppkalt etter rød panda (firefox er ett av synonymene for rød panda på engelsk).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wang, X., Choudhry, A., Yonzon, P., Wozencraft, C. & Than Zaw 2008. Ailurus fulgens. In: IUCN 2009. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2009.1. Besøkt 15. juni 2009
  2. ^ Red Pandas – What are they? (University of Georgia)
  3. ^ Reid et al., 1991)
  4. ^ Roberts og Gittleman, 1984; Morris, 1965; Kowalski, 1976; Glatston, 1994
  5. ^ Schaller, 1993; Burnie og Wilson, 2001
  6. ^ Burnie og Wilson, 2001
  7. ^ Nowak, 1999
  8. ^ Roberts, 1992
  9. ^ Roberts, 1992
  10. ^ Red Pandas – Where do they live (University of Georgia)
  11. ^ Reid et al., 1991
  12. ^ Brian McNab (National Zoo)
  13. ^ Red Panda (Animal Info)
  14. ^ Conservation Genetics of Red Pandas (University of Georgia)
  15. ^ Glatston, 1994; Roberts og Gittleman, 1984
  16. ^ Nowak, 1999
  17. ^ Red Panda (Animal Info)
  18. ^ Why are we interested in Red Pandas (University of Georgia
  19. ^ Morris, 1965; Glatston, 1994; Wilson og Reeder, 1993
  20. ^ Nowak, R. M. 1991. «Walker's Mammals of the World». Del 1. The Johns Hopkins University Press, Baltimore and London, 1991. xlviii-642-lxiii.
  21. ^ McKenna, M. C. & Bell, S. K., eds. 1997. «Classification of mammals; above the species level.» Columbia University Press, New York, 1997.
  22. ^ Wang, X. 1997. «New cranial material of Simocyon from China, and its implications for phylogenetic relationship to the Red Panda (Ailurus).» Journal of Vertebrate Paleontology: Vol. 17, #1, pp. 184-198
  23. ^ Wallace, S. C. & Wang, X. 2004. «Two new carnivores from an unusual late Tertiary forest biota in eastern North America.» Nature: Vol. 431, pp. 556-559

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Ailurus fulgens – bilder, video eller lyd