Frédéric Cuvier
| Frédéric Cuvier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juni 1773[1][2][3][4] Montbéliard | ||
| Død | 24. juli 1838[1][2][3][4] (65 år) Strasbourg | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, paleontolog, fysiker, zoolog, universitetslærer, naturviter | ||
| Søsken | Georges Cuvier | ||
| Barn | Frédéric Cuvier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[5] | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Utenlandsk medlem av Royal Society (1835)[6] | ||
Frédéric Georges Cuvier (født 28. juni 1773 i Montbéliard i Frankrike, død 24. juli 1838 i Strasbourg) var en fransk zoolog, som også var kjent som en yngre bror av Georges Cuvier.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Frédéric Cuvier var sønn av Jean Georges Cuvier (1716–1795), en tidligere løytnant i et sveitserregiment, og Anne-Clémence Catherine Châtel (1736–1792).[7]
Han ble først utdannet i hjembyen til urmaker. Etter innbydelse fra sin bror flyttet han i 1797 til Paris.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Der ble naturvitenskapene hans hovedsysselsetting. Han utforsket for eksempel den av Alessandro Volta oppdagede galvaniske celle sammen med fysikeren og matematikeren Jean Baptiste Biot.
I 1804 ble han forstander menasjeriet, for den zoologiske avdeling, i Frankrikes naturhistoriske museum (Muséum national d'histoire naturelle) i Paris. Fra og med 1816 utgav han avisen Dictionnaire des sciences naturelles. Han ble i 1831 utnevnt til generalinspektør for Frankrikes universiteter og høyskoler. I 1837 ble det ved det naturhistoriske museum opprettet et fakultet for sammenlignende fysiologi der Cuvier ble leder, og i 1838 ble han hele museets leder.
Han er kjent som den som oppdaget rødpandaen (Ailurus fulgens) i 1821. Som utlending ble han også medlem av Royal Society i 1835. Han er ellers kjent som forfatter, sammen med Étienne Geoffroy Saint-Hilaire, av bokverket «Histoire naturelle des mammifères» (4 bind, 1819–1842).
Han foretok utforskninger angående dyrenes levevis og intelligens.
Han nevnes i Charles Darwins On the Origin of Species (kapittel VII) vedrørende hans forskning om dyrs adferd og intelligens, i særdeleshet vedrøende distinksjonen mellom vane og instinkt. Han nevnes også i Moby Dick (kapittel 32) om sin forskning om hvaler.
F. CUVIER brukes som autorforkortelse, og for broren Georges brukes CUVIER.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Histoire naturelle des mammifères avec des figures originales coloriées, dessinées d’après les animaux vivants (med Étienne Geoffroy Saint-Hilaire; 1819-1842)
- Des dents des mammifères considérées comme caractères zoologistes, 1825
- De l’Histoire naturelle des cétacés, 1836
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 La France savante, CTHS person-ID 1141, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 GeneaStar, GeneaStar person-ID cuvierf[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63f4wmk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Autorités BnF, BNF-ID 140656197, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 89[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Philippe Taquet: Georges Cuvier: Naissance d’un génie. ISBN 2-7381-0969-1, S. 8, 31–32.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Patrick Cabanel: « Frédéric Cuvier », i Patrick Cabanel et André Encrevé (dir.): Dictionnaire biographique des protestants français de 1787 à nos jours, tome 1 : A-C, Les Éditions de Paris Max Chaleil, Paris, 2015, s. 797-798 ISBN 978-2846211901