Børsbygningen i Bergen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergen børs mellom 1862 og 1870.

Børsbygningen i Bergen er lokalisert på Vågsallmenningen i Bergen sentrum, med adresse Vågsallmenningen 1. Bygningen ble oppført i 186162 for Bergen Børs (18132000), som tidligere hadde holdt til i et skur på Bryggen. Bergen børs ble tegnet av Franz Wilhelm Schiertz i senklassisistisk stil i to etasjer med flatt tak. I 1893 ble børsen påbygget en etasje etter arkitekt Lars Solbergs tegninger. Bygningen ble da kledd i rød tegl og kleberstein. Bygningen regnes som en av byens viktigste nyrenessansebygninger.

Frescohallen[rediger | rediger kilde]

Bygningen inneholder blant annet en av Norges nasjonale kunstskatter, den såkalte Frescohallen utsmykket med freskomalerier med motiver knyttet til bergensk næringsliv. Freskene er malt av Axel Revold i perioden 192123

Ideen om å dekorere taket i børshallen med fresker går helt tilbake til 1893. Landskapsmaleren Julius Holck[1] tilbød å ta oppdraget og viste til anbefaling fra Selskabet Den gode Hensigt, der han hadde dekorert fonden i selskapets festsal. Men først etter 20 år kom kjøpmann Johan A. Mowinckel tilbake til idéen. Frem til 1916 manglet det likevel midler, men så kom børsoppgangen som medførte at også kunstprosjektet ble tilgodesett. Etter første verdenskrig var det samlet inn kr 133.668 og 14 øre til et veggmaleri i Bergen børs.[2]

Freskene er inndelt i tre tema på hver sin vegg, den fjerde veggen er en vindusvegg.

  • Nordlandsveggen – med tre felt som representerer torskefiske i Lofoten, tilberedelsen av fisken på land og seilasen til Bergen hvor fisken skulle selges.
  • Bergensveggen – med fire felt viser nordlendingenes ankomst til Bergen, fiskens videre tur i store seilskuter ut i verden, handel med varer fra fremmede havner, og skipsbygging. Den tredje veggen kalles
  • Verdensveggen – med tre felt viser transport og mennesker i arbeid i maskinrommet på et skip, landbrukets forskjellige faser, og et urskogsmotiv som beskriver høsting av naturens overflod.

Det var den største oppgave som til da var betrodd en norsk kunstner. Revold ville skildre Bergens havn som del av verdenshandelen, og hans utkast ble foretrukket i konkurranse med blant andre Per Krohg og Henrik Sørensen. Noen mente at juryen favoriserte moderne kunst, til skade for et lokalt forankret utrykk som det Gerhard Munthe tok i bruk da han utsmykket Håkonshallen. Andre mente juryen ikke tenkte moderne nok. Juryen - som bestod av blant andre Harriet Backer - ble beskyldt for korrupsjon. Freskene i børshallen var Revolds viktigste verk. Han brukte to år på arbeidet som ble avsluttet rundt pinsetider i 1923. Verket heter Varebytte. Per Krogh hevdet verket var «den beste freske siden Giotto og Orcagna». Revold selv forklarte at han ville se børsen som en formidler av varer, ikke som et pengebytte. Arbeiderne står sentralt uten noen problematisering av deres arbeidsforhold, i en slik grad at det er kalt sosialromantikk. Både Revolds arbeidere og amerikanske hvetebønder er fremstilt skjematisk i kubistisk stil, i en slags idealtilstand.[3]

Etter krigen dekorerte Revold takbuene som binder bildene sammen, og reparerte selv mindre skader som freskene ble påført under den tyske okkupasjonen.[4]

Bruk av bygningen[rediger | rediger kilde]

Etter at det meste av aktiviteten på Bergen Børs ble overtatt av Oslo Børs, ble bygningen solgt og brukt til bankformål.

Under krigen ble børshallen brukt til utdeling av rasjoneringskort. I oktober 1944 måtte en åpne for at også befolkningen på Laksevåg, som dengang var egen kommune adskilt fra Bergen, hentet rasjoneringskortene sine der. NS-ordføreren på Laksevåg, Arne Normann, skrev 19. oktober 1944: «Forholdene etter flyangrepet på Laksevåg 4. oktober 1944 har medført at en i all hast måtte henlegge forsyningsnemndas virksomhet til børshallen i Bergen. Forsyningsnemndas tidligere lokaler i Damsgård skole ligger meget utsatt til med hensyn til flyangrep. Børshallen er meget lite egnet, og husleien meget høy - kr 100 pr dag...En vil anse det for meget hensiktsmessig at Laksevåg forsyningsnemnd legges under Bergens forsyningsnemnd med felles kontorlokaler.»[5]

I 1967 ble bygningen solgt til Bergens Privatbank og leid ut til turistinformasjonen i Bergen.

Pr 2021 er turistinformasjonen flyttet til torghallen, og lokalitetene gjort om til restaurantsenter med flere kjøkkener under samme tak.[når?] Det er fortsatt mulig å se det meste av veggfreskene, som imidlertid er påført skade av toalettskilt som er blitt teipet utenpå freskene.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://nkl.snl.no/Julius_Holck
  2. ^ [1] Kjetil Kopren Ullebø: «Slik ble kunstskatten i Bergen børs til», Bergens Tidende 8. august 2020
  3. ^ [2] Kjetil Kopren Ullebø: «Slik ble kunstskatten i Bergen børs til», Bergens Tidende 8. august 2020
  4. ^ Børshallen
  5. ^ A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
  6. ^ Skaden på freskene BT 30. juli 2020

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]