Leif Sletsjøe
| Leif Sletsjøe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. okt. 1921[1] | ||
| Død | 1982 | ||
| Beskjeftigelse | Romanist, professor, oversetter | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Norges handelshøyskole (1966–1970) Universitetet i Oslo (1970–1982) | ||
Leif Sletsjøe (født 24. oktober 1921, død 1982) var en norsk romanist.
Sletsjøe ble dr. philos. i 1960 med en avhandling om lydutvikling i gammelportugisisk, Le dévelopment de l et n en ancien portugais. Fra 1966 til 1970 var han professor i fransk ved Norges Handelshøyskole, og fra 1970 til 1982 professor i romansk filologi ved Universitetet i Oslo.
Han utga oversettelser av spanskspråklige forfattere, blant andre García Lorca, franskspråklige, og mange portugisiskspråklige: Gil Vicente, Júlio Dantas, Branquinho da Fonseca, Miguel Torga, Ferreira de Castro og José Luandino Vieira.
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
- Ferreira de Castro: Gummitapperne ved Rio Madeira. 1953
- Tre middelalderspill. 1961
- Franske profane middelalderspill. 1964
- Jorge Manrique, Federico García Lorca: Dikt om døden 1966
- Julio Dantas: Kardinalenes middag. 1970
- Dámaso Alonso: Kvinne med oljekrukke 1972
- Gil Vicente: Portugisisk dramatiker på grensen mellom middelalder og renessanse. 1973
- Ramon Llull: humanisten fra middelalderens Mallorca. 1975
- José Luandino Vieira: Domingos Xaviers egentlige liv. 1976
- Ferreira de Castro (1898-1974): Vendepunktet. 1976
- Dikt fra spansk middelalder: 1977
- Antonio Machado: Hyllingsdikt til Federico García Lorca 1978
- Miguel Torga: Fortellinger fra fjellet. 1979
- Miguel Torga: Dikt fra dagbøkene. 1979
- Ernesto Sabato: Tunnelen. 1979
- Branquinho da Fonseca: Baronen og andre noveller. 1981
- Spansk lyre: dikt fra det 19. og 20. århundre. 1982
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ uli.nli.org.il[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Damms store leksikon. Oslo: Damm, 1989
- Nordahl, Helge: 1983, "Leif Sletsjøe. Minnetale i det norske videnskaps-akademi". Årbok (Norske videnskaps-akademi). Oslo: Videnskaps-akademiet, s. 165–174