Jon Fredrik Baksaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jon Fredrik Baksaas
Jon Fredrik Baksaas (crop).jpg
Født 21. november 1954 (63 år)
Utdannelse Siviløkonom (NHH), MBA (IMD, Sveits)
Yrke Gründer
Nasjonalitet Norge

Jon Fredrik Baksaas (født 21. november 1954, fra Skien) er en norsk siviløkonom. Fra juni 2002 til august 2015 var han konsernsjef i Telenor. Jon Fredrik Baksaas er også styremedlem i den svenske Handelsbanken, og har også hatt andre verv i næringslivet og i NHO. Baksaas er fra 2009 styremedlem i den globale mobilorganisasjonen GSM Association, og i oktober 2013 ble Baksaas valgt til å lede GSMA globalt.

Baksaas første jobb under studiene var som ufaglært ved Gruve 3Svalbard, i 1977. Han studerte ved Norges Handelshøyskole og IMD i Lausanne, og etter endt utdanning som siviløkonom i 1979 begynte han i Det Norske Veritas, hvor han inntil 1985 hadde flere lederfunksjoner. I perioden 1985-88 hadde han ledende stillinger i Stolt Nielsen Seaway AS, og i 1988–89 var han finansdirektør i Aker AS. Etter det ble han finansdirektør i TBK AS, og var der til han i 1994 begynte i Telenor. Baksaas hadde flere lederstillinget i konsernet, blant annet finansdirektør (CFO), før han i 2002 ble konsernsjef etter Tormod Hermansen.

Under Baksaas' ledelse vokste Telenor sterkt til et globalt teleselskap med virksomhet i tolv land. Under Baksaas' sju år som konsernsjef gikk Telenor fra 49 til 98 milliarder kroner i omsetning, og fra - 320 millioner til + 13,3 milliarder kroner i resultat. [1] Selskapet søkte først og fremst majoritetseiendel i mobilselskaper med fokusering på Europa og Asia, og gjorde dette mulig ved å selge eierposisjoner i Tyskland, Hellas og Irland. I en periode med harde lisenskamper om 3G-frekvenser i Europa, valgte Telenor under Hermansens og Baksaas' ledelse å satse på mobilmarkedene i Øst-Europa og Asia i stedet.[2] Baksaas var en hovedarkitekt bak Telenor introduksjon i India, gjennom oppkjøp av flertallsposisjonen i selskapet Unitech Wireless. Dette selskapet har en mobillisens for hele India.

Som Telenor-sjef ble han i desember 2006 kritisert av fredsprisvinneren Muhammad Yunus som anklaget Telenor blant annet for å bryte avtaler og ta ut for høy profitt fra sin investering i mobiltelefonselskapet Grameen Phone i Yunus' hjemland Bangladesh. Telenor tilbakeviste påstandene, og gjenopprettet et bedre forhold til Yunus etter få år.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jordamo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 77.
  2. ^ Jordamo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 69 og 78.
  3. ^ Jordamo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 79.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]