Anton Mohr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anton Mohr
AntonMohr.jpg
Født8. feb. 1890Rediger på Wikidata
Fana kommuneRediger på Wikidata
Død14. sep. 1968Rediger på Wikidata (78 år)
Beskjeftigelse Journalist, historiker, professor, geografRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Conrad MohrRediger på Wikidata
Søsken Wilhelm MohrRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
InstitusjonerNorges handelshøyskoleRediger på Wikidata
FagfeltSamfunnsøkonomi

Anton Mohr (født 8. februar 1890Fjøsanger i Bergen, død 14. september 1968) var en norsk økonomiprofessor, kjent for et titalls bøker om reiser og økonomiske forhold fra hele verden.[1]

Etter Latinskole i Bergen[2] og cand.philos. i historie fra Det Kongelige Frederiks Universitet 1915 ble han dr.philos. 1923 på en avhandling om Nilens økonomi. Han fortsatte i Kristiania som universitetsstipendiat i politisk geografi 1926 til 1931. Mohr bistod i planleggingen av Norges handelshøyskole 1933–36, og ble den 1. juli 1936 konstituert samme sted som dosent i handelsgeografi sammen med Axel Sømme. De to ble således blant de fire første tilsatte ved den nye institusjonen. Hans fagområde ble senere omgjort til handelshistorie og kolonialpolitikk. Mohr ble i 1943 innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Fra 1946 til 1960 var han professor i økonomisk historie.

Han reiste i 1913 med foreldrene på en verdensomfattende tur og skrev over 1300 artikler i Aftenposten der han var fast utenriks-kronikør fra 1920.[3] I tillegg til flere økonomiske avhandlinger skrev Mohr reiseskildringer, barnebøker og tre verk om Napoleonstiden. Mohr var ridder i 1. klasse av St. Olavs Orden og kommandør av Italias kroneorden.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den bergenske korngrossist Conrad Mohr (1849–1926) og Agnethe Kropelien (1861–1905) og vokste opp i «Villa Stupet» på Fjøsanger, tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix og oppført i 1882. Anton Mohr overtok det nedsarvede huset i 1959 og bygde nytt,[4] men donerte den opprinnelige spisestue i 1962 til Norges Handelshøyskole, som har brukt det som representasjons- og selskapslokale.[5] Faren Conrad var konsul for Tyskland, og Keiser Wilhelm II besøkte hver sommer frem til den andre verdenskrig.[6] Anton Mohrs bror var godseieren Wilhelm Mohr (1886–1978) som var far til flygeren Wilhelm Mohr.

Selv giftet Anton seg i 1916 med Karen Anker Vogt (1889–1919), i 1924 med Ragna Abigael Stang Braadland (1905–; datter av minister Birger Braadland) og sist med Ingeborg (Inger) Kristina Haraldsen (1900–).[7][8]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Anton Mohr (1917). Kampen om tyrkisk Asien: Bagdad-banen. Cammermeyers forlag.  [177 sider. Tysk oversettelse Der Kampf um Türkisch-Asien av Margaret Platzbecker]
  • Anton Mohr (1918). Keiserdømmet Indien. Buddhas, stormogulernes og kasternes land. Cammermeyers forlag.  [2 bind]
  • Anton Mohr (1921). Det nittende aarhundredets kolonialpolitik. Ukjent forlag.  [94 sider. Svensk oversettelse 1921 ved Axel Nihlén]
  • Anton Mohr (1923). Kampen om Nilen 1882-1898. Aschehoug.  [324 sider. Hans dr.philos.-avhandling]
  • Anton Mohr (1925). Kampen om oljen. Aschehoug.  [246 sider. Engelsk oversettelse The oil war 1926]
  • Anton Mohr (1927). Hvorledes verden regjeres. Aschehoug.  [115 sider]
  • Anton Mohr (1929). Den Persiske bugt. En politisk-geografisk studie. Aschehoug.  [173 sider]
  • Anton Mohr (1930). 1023 millioner, hvad Norge har og hvad det trænger. Aschehoug.  [217 sider]
  • Anton Mohr (1932). Tragediens siste akt. Spa, 8. august-9. november 1918. Aschehoug.  [Om en våpenhvile under den første verdenskrig.]
  • Anton Mohr (1935). 0,84 procent. Norge i verdenshandelen. Aschehoug.  [159 sider]
  • Anton Mohr (1937). Råstoffproblemer februar-april 1937. Stenersens forlag.  [67 sider, også i NRK radioserie]
  • Anton Mohr (1937). Landeveien til India, en handels-historisk studie. Aschehoug.  [274 sider]
  • Anton Mohr (1940). Jorden rundt på tyve år. Aschehoug.  [284 sider. Erindringsbok]
  • Anton Mohr (1943). Syd-Amerika, inntrykk og studier. Aschehoug.  [275 sider]
  • Anton Mohr (1944). Kolonipolitikk og sjøhandel på 1700-tallet. Aschehoug.  [50 sider]
  • Anton Mohr (1951). Israel. Aschehoug.  [181 sider]
  • Anton Mohr (1951). En lukket verden. Aschehoug.  [160 sider. Om Sovjet]
  • Anton Mohr (1959). De 50 statene, U.S.A. i dag. Aschehoug.  [221 sider]
  • Anton Mohr (1965). Keiseren av Elba. Aschehoug.  [202 sider]
  • Anton Mohr (1966). De hundrede dager. Aschehoug.  [165 sider]
  • Anton Mohr (1967). Mot Sankt Helena. Aschehoug.  [213 sider]

Barnebøker[rediger | rediger kilde]

  • Anton Mohr (1946). Nesten et eventyr. Med Arne og Berit gjennom Afrika. Aschehoug.  [263 sider. Illustrert av Willi Midelfart. Oversatt til bl.a. islandsk Árni og Berit i ævintýraför um Afríku og hollandsk De avontuurlijke reis van Arne en Berit door Afrika]
  • Anton Mohr (1946). Eventyret fortsetter. Med Arne og Berit gjennom Asia. Aschehoug.  [229 sider. Illustrert av Willi Midelfart]
  • Anton Mohr (1947). Eventyret slutter. Med Arne og Berit gjennom Amerika. Aschehoug.  [176 sider. Illustrert av Willi Midelfart]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) Anton Mohr i Store norske leksikon
  2. ^ «Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929». Arkivert fra originalen 3. september 2014.  Digitalarkivet
  3. ^ Rune Indrøy (8.2.1990). «100-årsminne om globetrotter». Aftenposten. 
  4. ^ Stupet. [Bergen]: Norges handelshøyskole. 1993. 
  5. ^ Stupet Arkivert 26. mars 2016 hos Wayback Machine., slik beskrevet av Norges handelshøyskole.
  6. ^ Rolf Jens Brunstad. «NHHs første lærere» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mai 2012. 
  7. ^ Mohr, Christian (1953). Familien Mohr fra Bergen. Oslo. 
  8. ^ Mohr, Anton i Hvem er Hvem, 1948.