Dosent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dosent er en akademisk stilling eller tittel med ulik bruk i forskjellige land. En stilling som dosent betegnes som et dosentur. Ordet er avledet av latin docēns, av docēre (undervise).

I Norden har tittelen dosent tradisjonelt og for det meste vært brukt om en stilling eller tittel under professor, men over førsteamanuensis, på samme nivå som stillingen reader i Storbritannia. I Norge var dosent en stilling ved universitetene fra tidlig på 1800-tallet til 1985, og rangerte under professor og etterhvert over førsteamanuensis. I 1985 ble tittelen dosent avskaffet og alle de daværende dosentene ved universitetene fikk professortittel. Etter 1985 har tittelen dosent vært brukt om to stillinger i Norge: Høgskoledosent, en stilling som rangerer under professor, og undervisningsdosent, en stilling innført i 2003 som i 2006 endret navn til bare dosent. Stillingen (undervisnings)dosent fra 2003/2006 er administrativt sidestilt med professor, men har ulike kompetansekrav med større vekt på pedagogisk kompetanse og lavere krav til vitenskapelig kompetanse, og er derfor ikke sammenlignbar med bruken av tittelen i Norge før 1985. Både høgskoledosent og dosent er lite brukte titler i Norge i dag.

I Danmark, Sverige og Finland er dosent en stilling eller tittel plassert under professor; i Sverige og Finland er dosent imidlertid normalt bare en tittel knyttet til vitenskapelig kompetanse og ikke en stilling i seg selv, og tildeles vanligvis som en personlig tittel til personer ansatt i stillingen universitets-/høgskolelektor (førsteamanuensis). I tyskspråklige land er dosent ofte en generell betegnelse på en som underviser innen høyere utdannelse uansett nivå, og brukes også i tittelen privatdosent, som er en ulønnet utnevnelse på nivået under førsteamanuensis.

Danmark[rediger | rediger kilde]

Dosent (dansk: docent) er en stilling plassert mellom universitetslektor (førsteamanuensis) og professor. Dosentstillingen tildeles som regel lektorer som har hatt en vesentlig vitenskapelig produksjon på internasjonalt nivå og som gjerne har ytt en særlig innsats innen sin institusjons undervisning.

Norge[rediger | rediger kilde]

Bruk av dosenttittelen i Norge frem til 1985[rediger | rediger kilde]

I Norge var dosent en stilling ved universitetene fra tidlig på 1800-tallet til 1985, og rangerte under professor og etterhvert over førsteamanuensis.

Fra etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet i 1811 og frem til 1985 ble professorer utnevnt av regjeringen til bestemte lærestoler knyttet til sentrale fagområder, og man kunne bare bli professor når en slik lærestol ble ledig. Ofte hadde et institutt bare en eller noen få professorer. Dosenter utgjorde derfor etterhvert en viktig gruppe av vitenskapelig ansatte.

Tittelen dosent (da skrevet docent) var spredt i bruk fra universitetets første tid tidlig på 1800-tallet, men utgjorde i begynnelsen ikke noen fast stillingstype. Først fra 1890 var tittelen regelmessig i bruk om en stilling under professornivå. Det ble fra 1890-årene åpnet for at universitetet kunne ansette dosenter i stedet for professorer i mindre sentrale fagområder.[1] I motsetning til professorene, som var embetsmenn utnevnt i statsråd, var dosentene tjenestemenn og hadde lavere lønn. Dosentene fikk først stemmerett i universitetsdemokratiet i 1939 og var aldri selv valgbare som rektor eller dekaner (bare professorer var valgbare til 1989).

Det var i prinsippet et noe større krav til faglig bredde for professorer, mens dosenter kunne ha en noe smalere faglig innretning. Det ble i regelen forventet en noe større vitenskapelig produksjon fra professorer, men personer i dosentstilling kunne likevel i mange tilfeller ha kompetense på professornivå og noen ganger være bedre kvalifisert enn innehaveren av professoratet. Den eneste muligheten til å bli professor var å søke på ledige professorater, som det var få av, og det kunne gå lang tid mellom hver gang de ble ledige. Den norske dosenttittelen før 1985 oversettes til engelsk både som professor og reader; eventuelt brukte man den direkte engelske oversettelsen docent, men dette ordet kan bety mange ting på engelsk.

Tittelen dosent bortfalt ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene i Norge i 1985, da alle de daværende dosentene fikk professortittel.

Norsk hierarki før 1985 Norsk hierarki etter 1985 Samvelde-systemet Det amerikanske systemet
Professor Professor Professor Professor
(øvre halvdel, herunder «Distinguished Professor»,
«named chairs» og tilsvarende)
Dosent Reader eller
Associate Professor
Professor
(nedre halvdel)
Førsteamanuensis Førsteamanuensis Senior Lecturer Associate Professor
Amanuensis eller
Universitetslektor
Amanuensis eller
Universitetslektor
Lecturer Assistant Professor

Nåværende bruk[rediger | rediger kilde]

Høgskoledosent[rediger | rediger kilde]

Dosenttittelen eksisterte ved regionale høyskoler i formen høgskoledosent, som primært var en høyere undervisningsstilling. I motsetning til dosenttittelen ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene ble denne tittelen ikke avskaffet i 1985. Da professor-tittelen ble innført ved høyskolene ble høgskoledosenter innplassert under professorer i hierarkiet. Høgskoledosenter fikk på 1990-tallet mulighet til å søke om personlig opprykk til professor etter kompetanse. Etter forskriftsendring i 2006 ble det ikke anledning til nye ansettelser i denne stillingen.[2] Per 2018 var det tre medlemmer av Forskerforbundet som hadde stillingen høgskoledosent.[3]

Undervisningsdosent/dosent – opprykksstilling fra førstelektor[rediger | rediger kilde]

Stillingen undervisningsdosent ble vedtatt innført som stillingstittel i 2003. I 2006 ble tittelen bestemt endret til bare dosent og det ble vedtatt innført en opprykksordning fra førstelektor.[4] (Undervisnings)dosentstillingen fra 2003 er ikke en videreføring av den tradisjonelle universitetsstillingen som dosent som ble avskaffet i 1985, men har mer til felles med høgskoledosentstillingen.

Opprykk til undervisningsdosent/(ny type) dosent har større vekt på pedagogiske kvalifikasjoner og lavere krav til vitenskapelig kompetanse sammenlignet med opprykk til professor, som tradisjonelt bygger mest på vitenskapelige kvalifikasjoner.[5] Tilsvarende bygger opprykk til førstelektor i stor grad på pedagogiske kvalifikasjoner, mens opprykk til førsteamanuensis bygger på doktorgrad eller tilsvarende vitenskapelig kompetanse. Titlene førstelektor og (undervisnings)dosent er hovedsakelig brukt ved høyskolene og de nye universitetene.

Den nye dosentstillingen er relativt lite brukt. Per 2018 var det 171 dosenter i Norge, mot 3863 professorer.[6]

Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige er dosent (svensk: docent) en akademisk tittel som er plassert mellom universitetslektor/högskolelektor (som tilsvarer norsk førsteamanuensis) og professor. I regelen kan tittelen dosent tildeles når man har publisert tilsvarende minst to doktorgrader og oppfyller andre krav, eksempelvis erfaring med undervisning og veiledning av et visst omfang. Ved statlige institusjoner finnes ikke lenger stillingen som dosent, og dosent tildeles normalt som en tittel til personer som allerede er ansatt som universitetslektor/högskolelektor. Dosent er i seg selv en vitenskapelig tittel og en kompetansemarkering som gir rett til å undervise og veilede på alle nivåer på universiteter og høyskoler, og å være opponent og komitémedlem i doktorgradskomitéer. I noen tilfeller gis tittelen dosent også til andre med sterk tilknytning til institusjonen, men som ikke er ansatt i lønnet stilling der; dette skjer normalt kun når personen har et aktivt samarbeid med institusjonen og deltar i forskningssamarbeid og eventuelt undervisning i et visst omfang. Dosenttittelen beholder man på livstid når man først har fått den, med unntak av de som utnevnes til professorer, som ikke lenger anvender tittelen. Tittelen oversettes til engelsk som associate professor eller reader. En universitets- eller høgskolelektor som har tittelen dosent har mulighet til å søke om opprykk til professor etter kompetanse.

Tyskland[rediger | rediger kilde]

I Tyskland er dosent (tysk: Dozent) en generell betegnelse på enhver som underviser innen høyere utdannelse ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Betegnelsen kan brukes om alt fra professorer til innleide timelærere, men er særlig brukt om den sistnevnte gruppen ettersom professorer gjerne vil omtales med professortittelen i stedet. Ordet inngår også i stillingen privatdosent (Privatdozent), som er en person som har fullført habilitasjon og som i teorien har rett til å undervise ved et universitet, men uten å være fast ansatt som professor eller førsteamanuensis.

Sveits[rediger | rediger kilde]

I Sveits er dosent (tysk: Dozent) den vanligste stillingsbetegnelsen på faste vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler. Tittelen professor brukes som ærestittel og tildeles særlig fortjente forskere. Det skilles mellom hauptamtliche Dozenten, det vil si dosenter i fulltidsstilling, og nebenamtliche Dozenten, dosenter i deltidsstilling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Indstilling fra den af det akademiske kollegium under 21de september 1901 nedsatte komite om undervisningen ved yngre lærerkræfter (s. 14ff)
  2. ^ Kunnskapsdepartementet (4. oktober 2006). «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 14. november 2015. 
  3. ^ Lønnsstatistikk for medlemmer i statlig sektor, Forskerforbundet
  4. ^ «VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR SØKNAD OG VURDERING AV SØKNAD OM OPPRYKK TIL DOSENT ETTER KOMPETANSE» (PDF). Universitets- og høgskolerådet. 2. juli 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. 
  5. ^ «Krav til kompetanse for professoropprykk – veiledende retningslinjer for nasjonale bedømmelseskomiteer i samfunnsvitenskap». Universitets- og høgskolerådet. 2002. Arkivert fra originalen (PDF) 19. september 2011. Besøkt 2011-09-19  .  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  6. ^ Nicoline Frølich, Kaja Wendt, Ingvild Reymert, Silje Maria Tellmann, Mari Elken, Svein Kyvik, Agnete Vabø, Even Larsen (2018). Academic career structures in Europe: Perspectives from Norway, Denmark, Sweden, Finland, the Netherlands, Austria and the UK, NIFU-rapport 2018:4