Thomas Mathiesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Mathiesen
Thomas Mathiesen ca. 1965.
Født5. okt. 1933[1]Rediger på Wikidata
Oslo (Norge)
Død29. mai 2021[2]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseSosiolog, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedUniversity of Wisconsin (1953–1955)
Universitetet i Oslo (–1965)
EktefelleMariken Vaa (1962–1966)[3]
Kirsti Coward (1966–1972)[3]
Erla B. Smári (1995–2021)[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÆresdoktor (2003)
Zola-prisen (2003)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
University of California, Santa Barbara

Thomas Mathiesen (født 5. oktober 1933, død 29. mai 2021[4]) var en norsk sosiolog som er mest kjent for sitt arbeid innen rettssosiologi. Han var professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972–2003, emeritus fra 2004.[5] Han ble tildelt æresdoktorgrad ved Lunds universitet i 2003.[6]

Mathiesen har hatt stor innflytelse på rettssosiologisk teori og kriminalpolitikk.[7][8][9] Han regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og skrev bøker som er oversatt til en rekke språk, og han var i mange år en hyppig deltaker i offentlig debatt.[10][11][12] I tillegg til sin forskning om fengsler, ble Mathiesen særlig kjent for sin forskning om moderne informasjonsteknologi og overvåkningssystemer.[11][13]

Mathiesen regnes som en sentral skikkelse i etableringen av faget rettssosiologi i Norge og Norden i andre halvdel av 1900-tallet.[11][14] Ved siden av kriminolog Nils Christie, omtales Mathiesen som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[15]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mathiesen vokste opp på Jar i Bærum,[11] som sønn av kontorsjef Einar Mathiesen (1903-1983) og legesekretær Birgit Mathiesen (1908-1990).[11][16][17] I sin selvbiografi fra 2017 beskrev Mathiesen sin familiebakgrunn som en «blanding av bondeslekt og spissborgerskap».[18] Mathiesens mor, Birgit, fødtes i Wisconsin i USA.[18] Hans far, Einar, tilbragte deler av barndommen på et barnehjem i Kristiania.[18] Einar ble med tiden sjef i et rederi.[18]

Mathiesen gikk folkeskolen på Stabekk skole, og tok examen artium i 1952. Han utviklet tidlig interesse for klassisk musikk,[19] og hadde, ifølge selvbiografien (2017), ønske om å livnære seg som pianist.[20] Han dro til University of Wisconsin i januar 1953 for å studere musikk,[20] men la etter noen måneder denne ambisjonen vekk, da han fikk øynene opp for sosiologifaget. Han studerte sosiologi i Wisconsin 1953-1955.[21]

Mathiesen var i mange år en ivrig amatørpianist og holdt enkelte konserter i årenes løp.[22]

Virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter sitt studieopphold i Wisconsin flyttet Mathiesen tilbake til Norge høsten 1955, med fullført B.A. i sosiologi,[23] og ble innrullert ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo.[24] Han fullførte magistergraden i sosiologi i 1958, på avhandlingen Aspects of Social Stratification in a Changing Community, med psykologi som støttefag.[19] I 1959–1964 jobbet han som forskningsstipendiat og vitenskapelig assistent for sosiolog Vilhelm Aubert.[25] Aubert skal ha fungert som en slags mentor for Mathiesen i hans første år som sosiolog.[11] En annen tidlig inspirasjonskilde for Mathiesen var Max Weber.[26]

I 1965 tok Mathiesen doktorgrad på avhandlingen The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution, hvor han stilte seg kritisk til fengselssystemet i Norge. Avhandlingen bygget i stor grad på Mathiesens intervjuer med fanger på Ila fengsel på begynnelsen av 1960-tallet, såkalt aksjonsforskning.[11][27] Mathiesens doktoravhandling ble i 2011 rangert av Norsk sosiologforening – på listen Norsk sosiologisk kanon – som en av totalt 25 sakprosatekster som anses å ha hatt størst betydning for sosiologifaget i Norge.[28]

Mathiesens forskning var i tiårene som fulgte etter 1965 karakterisert av et «nedenfra»-perspektiv, og han gjorde seg kjent som en forsker som talte de svake og utstøttes sak i samfunnet.[11]

Forskning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Årene 1965–1969 arbeidet Mathiesen som universitetsstipendiat ved Institutt for Samfunnsforskning, og var forskningsleder ved samme institutt 1969–1972.[19] Han var professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1972 til 2003.

Mathiesen hadde en sentral rolle i dannelsen av KROM (Norsk forening for kriminalreform), blant annet sammen med Jens Bjørneboe.[29][30] Mathiesen var formann i KROM 1968–1973, og fortsatte å være aktiv i foreningen i flere tiår etterpå.[31][22][32] KROM hadde pr. 2018 holdt mer enn 45 årlige konferanser,[11] og foreningens kritiske syn på fengsler vakte tidlig oppmerksomhet i mediene. I november 1968 deltok Mathiesen i en TV-debatt på NRK om foreningen som antagelig var en av de første debattene om kriminalpolitikk i norsk kringkasting.[33][34]

Fra slutten av 1960-tallet arbeidet Mathiesen for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi uttalt myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten,[35] som han skrev om i sin bok Løsgjengerkrigen (1975).[36] Mathiesen var spesielt kritisk til løsgjengerlovens bestemmelse om tvangsarbeid, som han bidro til å få opphevet i 1970.[37] Han rettet også sterk kritikk mot ungdomsfengselet på Berg før ungdomsfengselets nedleggelse i 1975,[38] og arbeidet for å bedre soningsforholdene i norske fengsler.[35] Et kjernebegrep i Mathiesens aksjonsforskning har vært idéen om «det uferdige», fremlagt i hans bok ved samme navn i 1971.[39][40]

Ved siden av Nils Christie og nederlandske Louk Hulsman, anses Mathiesen som en av de fremste representantene bak den abolisjonistiske retningen innen kriminalpolitikk, som går inn for å avskaffe straff som virkemiddel.[11] I 1973 skrev Mathiesen at han ønsket «størst mulig opphevelse av fengselsstraffen i vårt samfunn»,[41] og argumenterte for dette synet også i Det uferdige (1971).[42] Mathiesens kritikk av fengsler ble begrunnet med at fengsel, etter hans syn, i liten grad fungerer hverken allmennpreventivt eller rehabiliterende.[43] I sin selvbiografi betonte imidlertid Mathiesen (2017) at han så det som viktigst å bidra til at norske fengsler skulle bli mer «humane».[44]

Da den omstridte kriminalmeldingen av 1978 ble lagt frem under daværende justisminister Inger Louise Valle, var Mathiesen først blant kriminalmeldingens hardeste kritikere, da han anså at den «ikke gikk langt nok» i sine reformer. Han skal i ettertid ha moderert deler av sin kritikk mot kriminalmeldingen.[45]

Mathiesen gjorde seg bemerket i Alta-konflikten, den politiske striden om utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. Han var motstander av utbyggingen, og deltok i sultestreiken foran Stortinget i 1979 og «sitt ned»-aksjonen i Alta i januar 1981.[46][47] I et samtidig intervju uttalte Mathiesen at hans rolle i Alta-demonstrasjonene først og fremst var som alminnelig deltager, selv om hans bakgrunn som aksjonsforsker nok også var «nyttig» i sammenhengen.[48]

På 1980-tallet ble Mathiesen spesielt engasjert i spørsmål som handlet om moderne overvåkingssystemer.[11] Som forsker ble han rundt samme tid også opptatt av såkalte «mediesosiologiske» spørsmål, det vil si forholdet mellom makt og de ulike former for medier som mennesker benytter seg av i moderne tid, som han ga uttrykk for i boken Makt og medier (1986).[11] I Makt og medier redegjorde han for hvordan eierstrukturer og mediemakt, etter hans syn, i økende grad fremmet en kommersiell mediedekning av forhold i samfunnet.[49] Han anså at det han kalte «blokkdannelsen i mediene» kunne føre til en innsnevring av ytringsfriheten.[50] Makt og medier regnes gjerne som den første norske innføringen i mediesosiologi.[51]

Mathiesen var blant dem som talte for å heve den kriminelle lavalder i Norge fra 14 til 15 år.[52] Han engasjerte seg også i Treholt-saken 1985–1986.[53]

Mathiesen var også gjesteforsker både i inn- og utland, blant annet ved University of California, Santa Barbara (1967), University of California, Berkeley (1975) og universitetene i Warsawa og Bremen 1988,[11] samt ved universiteter i Latin-Amerika og Afrika. Han virket også i en periode som rådgiver for Europarådets stipendiater i fengselsforskning.[54]

Mathiesen ble tildelt Zola-prisen i 2003 «for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet».[55]

Kritikk av Schengen-avtalen[rediger | rediger kilde]

Utover 1990-tallet ble Mathiesen aktiv i kampen mot Schengen-avtalen, og han markerte seg som en av de mest profilerte kritikerne av norsk Schengen-medlemskap i denne perioden. Han deltok i den åpne høringen om norsk Schengen-medlemskap i Stortingets utenrikskomité 5. mai 1997.[56][57] Mathiesens kritikk av Schengen-avtalen handlet i særdeleshet om bekymringer knyttet til personvern og rettssikkerhet.[58][59]

Tenkning rundt rettssosiologi[rediger | rediger kilde]

Mathiesen delte rettssosiologien inn i tre hovedtemaer: «rettens innvirkning på samfunnet», «samfunnets innvirkning på retten», og «vekselvirkningen mellom retten og samfunnet».[60][61] Han anså at én av oppgavene for en rettssosiolog var å forske på juss og rett utfra et samfunnsmessig perspektiv, og studere de samfunnsmessige betingelsene som former jussen.[43]

Innen teoretisk kriminologi lanserte Mathiesen konseptet om «Synopticon», presentert i artikkelen The Viewer Society: Michel Foucaults 'Panopticon' Revisited (1997). «Synopticon» tok utgangspunkt i Michel Foucaults definisjon av Panoptisisme,[62] et kontrollsystem der «få overvåker de mange». Med «Synopticon» argumenterte Mathiesen for at kontroll gjennom overvåking, i og med ny teknologi, hadde utviklet seg videre fra Foucaults kontrollsystem, slik at også «mange overvåker de få.»[63][64]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I tillegg til jevnlige kronikker og artikler for aviser og tidsskrift, skrev Mathiesen mer enn 30 bøker, blant annet Det uferdige (1971), Rett og samfunn (1975), Makt og medier (1986), Kan fengsel forsvares? (1987), Silently Silenced (2004) og Towards a Surveillant Society (2013). Han skrev på norsk og engelsk. Utover dette er en rekke av bøkene hans oversatt til flere språk, deriblant svensk, dansk, tysk, italiensk, fransk, spansk og portugisisk.[65][19] Kan fengsel forsvares? ble i 2006 gitt ut på mandarin i Kina.[65] De norske utgavene av Mathiesens bøker ble i en årrekke gitt ut hos Pax forlag.

Internasjonalt tilhører The Politics of Abolition (1974) Mathiesens mest kjente bøker, som regnes som en klassiker innen kritisk kriminologi.[66] For denne ble han tildelt Denis Carroll-prisen på Verdenskongressen for International Society of Criminology i 1978.[19] I 2014 utga Routledge en revidert utgave av boken, The Politics of Abolition Revisited.[67]

Høsten 2017 ble Mathiesens selvbiografi, Cadenza: A Professional Autobiography, utgitt på det britiske forlaget European Group Press.[8] Selvbiografien kom også ut på serbisk i 2019.[68] Det norske originalmanuskriptet av selvbiografien kom ut våren 2020 hos Novus forlag, under tittelen Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi.[69]

Siste år[rediger | rediger kilde]

Mathiesen gikk bort 29. mai 2021.[70] Han er gravlagt på Vestre gravlund. Han ble ved sin bortgang beskrevet i Klassekampen som en «nestor i norsk og internasjonal rettssosiologi».[71]

2. desember 2021 holdt Institutt for kriminologi og rettssosiologi et minneseminar for Mathiesen.[72]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Thomas Mathiesen var fra 1962 til 1966 gift med sosiolog Mariken Vaa, datter av billedhugger Dyre Vaa. Fra 1966 til 1972 var han gift med juristen Kirsti Coward. I 1995 giftet han seg med Erla Smári.[11][6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bøker av Thomas Mathiesen[rediger | rediger kilde]

  • 1965: The Defences of the Weak: A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution
  • 1965: Tiltak mot ungdomskriminalitet
  • 1971: Across the Boundaries of Organizations: An Exploratory Study of Communication Patterns in Two Penal Institutions
  • 1971: Det uferdige: Bidrag til politisk aksjonsteori
  • 1973: Pressgruppe og samfunnsstruktur
  • 1974: The Politics of Abolition
  • 1974: Kriminalitet, straff og samfunn
  • 1975: Løsgjengerkrigen
  • 1975: Rett og samfunn: Utkast til en rettssosiologi
  • 1978: Den skjulte disiplinering
  • 1979: Ideologi og motstand
  • 1979: Politikrigen
  • 1980: Der informasjonen slutter: Artikler om kriminalpolitikk
  • 1981: Vekterstaten: om kontrollpolitikken i det moderne samfunnet (sammen med Sturla Falck)
  • 1982: Makt og motmakt
  • 1983: Timeglasset: Fire essays om profesjoner
  • 1984: Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi
  • 1984: Seer-samfunnet: Tre essays om offentlighet
  • 1986: Treholt-saken i offentligheten (sammen med Ole Kristian Hjemdal)[53]
  • 1986: Makt og medier
  • 1986: Om moralske panikker: Et eksempel og en tolkning
  • 1987: Kan fengsel forsvares?
  • 1989: Skjellig grunn til mistanke? – En studie av forhørsretten
  • 1991: Mediekrigen: Søkelys på massemedienes dekning av Golfkrigen (redaktør)
  • 1993: Murer og mennesker (sammen med Arne Heli)
  • 1997: Schengen: politisamarbeid, overvåking og rettssikkerhet i Europa
  • 1999: Industrisamfunn eller informasjonssamfunn?
  • 2000: Siste ord er ikke sagt: Schengen og globaliseringen av kontroll
  • 2004: Silently Silenced
  • 2011: Kritisk sosiologi - En invitasjon
  • 2013: Towards a Surveillant Society
  • 2014: The Politics of Abolition Revisited
  • 2015: Overvåkingsstaten. Europas overvåking av sine borgere - og av andre
  • 2017: Cadenza: A Professional Autobiography
  • 2020: Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi (norsk utgave av Cadenza)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ rett24.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c nbl.snl.no, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Rett24. «Professor Thomas Mathiesen er død». Rett24 (norsk). Besøkt 30. mai 2021. 
  5. ^ Ragnhild Hennum og May-Len Skilbrei: Minneord - Thomas Mathiesen (1933-2021) - Klassekampen 5. juni 2021
  6. ^ a b c d e http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html
  7. ^ Sand, Inger-Johanne: «Rettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for?»
  8. ^ a b «Cadenza - A Professional Autobiography». www.egpress.org (engelsk). EG Press. Besøkt 7. august 2017. 
  9. ^ «Kriminalpolitikken er trangsynt». Aftenposten. 15. juli 2011. 
  10. ^ Dag og Tid, 29. mai 2015. «Minneord til Nils Christie.»
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m n Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  12. ^ Professor Thomas Mathiesen er død. Publisert 30. mai 2021.
  13. ^ Mathiesen, Thomas: Overvåkingsstaten.
  14. ^ Rettssosiolog Thomas Mathiesen er død. Khrono.no
  15. ^ «Mellom verdas viktigaste kriminologar». 
  16. ^ «Johan Berger Mathiesen f. 13 Nov 1872 Drammen, Buskerud, Norway d. 17 Jan 1923 Eau Claire, Wisconsin, United States: Slekten Selmer». selmer-norway.no. Besøkt 16. juni 2019. 
  17. ^ Mathiesen, Thomas: Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 48.
  18. ^ a b c d Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Profesionnal Autobiography. (European Group Press). s. 47–54. 
  19. ^ a b c d e Sundbø, Svein (1999). Thomas Mathiesen - En kronologisk bibliografi over forfatterskapet, 1956-1999. Nasjonalbiblioteket. s. V. 
  20. ^ a b Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 62-65.
  21. ^ «Thomas Mathiesen - Institutt for kriminologi og rettssosiologi». www.jus.uio.no (norsk). Arkivert fra originalen 16. juni 2019. Besøkt 16. juni 2019. 
  22. ^ a b Klassekampen, 22. januar 2016, s. 32-33.
  23. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 74.
  24. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 75. 
  25. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 88.
  26. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 61–86. 
  27. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 107-127.
  28. ^ Morgenbladet. 4. februar 2011.
  29. ^ Krom - om.
  30. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 129-172.
  31. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  32. ^ https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/eK9jJa/han-arbeidet-utrettelig-for-de-svaktstilte-i-samfunnet Ole Kristian Hjemdal, Astrid Renland, Aslak Syse og Mikkel Thørrisen: Han arbeidet utrettelig for de svakstilte i samfunnet] - Aftenposten 5. juni 2021
  33. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 129–172. 
  34. ^ «Programleder: Knut Solbakken. Deltakere: Journalist Michael Grundt Spang, redaktør Kr. Kristiansen, formannen i KROM, Thomas Mathiesen . . .». Haugesunds Avis: 4. 30. november 1968. 
  35. ^ a b Willy Pedersen (11. januar 2015). «"The Defences of the Weak" - Thomas Mathiesens 50 år gamle analyse fra Ila fengsel siteres fortsatt internasjonalt.». sosiologen.no. Arkivert fra originalen 29. april 2020. Besøkt 18. juni 2019. 
  36. ^ Mathiesen, Thomas (1975). Løsgjengerkrigen. no#: Sosionomen. ISBN 8290190018. 
  37. ^ «tvangsarbeid - Store norske leksikon». 
  38. ^ Fifty Key Thinkers in Criminology. Routledge Key Guides. 2009. s. 208–214. 
  39. ^ Lillevolden, Stein. «THOMAS MATHIESEN IN MEMORIAM». 1. juni 2021.
  40. ^ Fremtiden. 24. januar 1972. s. 13. «Ny bok av Thomas Mathiesen på Pax.»
  41. ^ Thomas Mathiesen (18. januar 1973). «KROM - enda en gang». www.nb.no. Arbeiderbladet. Besøkt 5. oktober 2022. 
  42. ^ Mathiesen, Thomas (1971). Det uferdige. Pax forlag. s. 94–110. 
  43. ^ a b Sånn er livet. Stafett-intervju med professor i rettssosiologi, Thomas Mathisen i anledning KROM 30 år. (22.05.1998.)
  44. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 142. 
  45. ^ Mathiesen, Thomas. «Straff som virker?» 22. oktober 2008.
  46. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 259–264. 
  47. ^ professor Thomas Mathiesen (19. mars 1981). «Derfor møter jeg ikke i retten». Altaposten: 4 – via nb.no. 
  48. ^ «Striden om kraftutbyggingen av Alta - Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Politiaksjonen mot demonstrantene ved anleggsveien i Stilla i Alta. (Rep., intervjuer, kommentarer m.m.) Alta-saken». 1. januar 1981. Besøkt 19. juni 2019. 
  49. ^ Fortsatt uferdig - Festskrift til Thomas Mathiesen. Pax Forlag. 2003. s. 26. 
  50. ^ Nordlys. 28. november 1996. s. 14.
  51. ^ Arbeiderbladet. 13. juni 1986. s. 16.
  52. ^ Thomas Mathiesen (25. mars 1980). «Berget som fødte en mus». Arbeiderbladet: 5. 
  53. ^ a b Mathiesen, Thomas; Hjemdal, Ole Kristian (1986). Treholt-saken i offentligheten : et grunnlag for forhåndsdømming. no#: Universitetsforlaget. ISBN 8200183262. 
  54. ^ Nationen. 23. januar 1969, s. 5.
  55. ^ «Zola-prisen – Til fremme av sivilt mot». Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 5. oktober 2022. 
  56. ^ Mads Larsen. «Schengen ser deg. Festung Europa: Høye murer utenfor og beinhard overvåking innafor. (Arkivert kopi)». Under Dusken. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 14. juni 2015. 
  57. ^ Åpen høring i Stortingets utenrikskomité mandag 5. mai 1997
  58. ^ Arbeiderbladet. 2. mai 1997.
  59. ^ Dagbladet. 25. mars 2001.
  60. ^ rettssosiologi - Store Norske Leksikon.
  61. ^ Mathiesen, Thomas (2005): Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi. Pax. s. 134.
  62. ^ Aaron Doyle. Revisiting the synopticon: Reconsidering Mathiesen’s ‘The Viewer Society’ in the age of Web 2.0. 2011.
  63. ^ Synoptic Surveillance and Crime Control.
  64. ^ Krishna, Gopal (11. juli 2020). «Revisiting the concepts of Panopticon and Synopticon: An inquiry into naturalisation of totalitarian surveillance in the name of covid19 pandemic». 
  65. ^ a b «Thomas Mathiesen Professor emeritus - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (Bakgrunn)». 10. november 2008. Arkivert fra originalen 16. juni 2019. Besøkt 19. juni 2019. 
  66. ^ Department of Criminology and Sociology of Law (IKRS) - The Politics of Abolition Revisited. Publisert 17. oktober 2014.
  67. ^ Routledge.com: The Politics of Abolition Revisited.
  68. ^ КАДЕНЦА – ПРОФЕСИОНАЛНА АУТОБИОГРАФИЈА, besøkt 17. april 2019.
  69. ^ «Mathiesen, Thomas: Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi». Novus AS. Arkivert fra originalen 28. april 2020. Besøkt 4. april 2020. 
  70. ^ uniforum.no
  71. ^ «De utstøttes forsvarer». 4. juni 2021. 
  72. ^ «Thomas Mathiesen’s Memorial Seminar». 5. november 2021. 
  73. ^ «Zola-prisen 2003 – Thomas Mathiesen.». Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 29. oktober 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ole Jakob Bae; Ståle Eskeland; Arne Heli: Maskene faller. Kritiske artikler om politikk og samfunn. Thomas Mathiesen 50 år (1983) 244 s.
  • Svein Sundbø: Thomas Mathiesen. En kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1956–1999 (1999) 90 s.
  • Kristian Andenæs; Knut Papendorf: Fortsatt uferdig. Festskrift til Thomas Mathiesen (2003) 260 s.
  • Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (2009) s. 208-213.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Mathiesen&oldid=24353257»