Thomas Mathiesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Mathiesen
Thomas Mathiesen ca. 1965.
Født5. okt. 1933[1]Rediger på Wikidata
Oslo (Norge)
Død29. mai 2021[2]Rediger på Wikidata (87 år)
Beskjeftigelse
Embete
  • Professor Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedUniversity of Wisconsin (1953–1955)
Universitetet i Oslo (–1965)
EktefelleMariken Vaa (1962–1966)[3]
Kirsti Coward (1966–1972)[3]
Erla B. Smári (1995–2021)[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÆresdoktor (2003)
Zola-prisen (2003)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
University of California, Santa Barbara

Thomas Mathiesen (født 5. oktober 1933, død 29. mai 2021[4]) var en norsk sosiolog som er mest kjent for sitt arbeid innen rettssosiologi. Han var professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1972–2003, emeritus fra 2004.[5] Han ble tildelt æresdoktorgrad ved Lunds universitet i 2003.[6]

Mathiesen har hatt stor innflytelse på kriminalpolitikk og er blant annet kjent for å ha lansert konseptene om «den skjulte disiplinering» og «Synopticon».[7][8] Han regnes som en del av «gullaldergenerasjonen» i norsk samfunnsvitenskap og skrev bøker som er oversatt til en rekke språk, og gjorde seg også bemerket som samfunnsdebattant og aksjonist over flere tiår.[9][10][11] I tillegg til sin forskning om fengsler, ble Mathiesen særlig kjent for sin forskning om moderne informasjonsteknologi og overvåkningssystemer.[10][12]

Mathiesen regnes som en sentral skikkelse i etableringen av faget rettssosiologi i Norge og Norden i andre halvdel av 1900-tallet.[10][13] Ved siden av kriminolog Nils Christie, omtales Mathiesen som én av to norske samfunnsforskere i boken 50 Key Thinkers in Criminology (Routledge, 2009).[14]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mathiesen vokste opp på Jar i Bærum,[10] som sønn av kontorsjef Einar Mathiesen (1903-1983) og legesekretær Birgit Mathiesen (1908-1990).[10] Han var barnebarn av lege Johan Berger Mathiesen (1872-1923).[15][16]

I sin selvbiografi fra 2017 beskrev Mathiesen sin familiebakgrunn som en «blanding av bondeslekt og spissborgerskap».[17] Mathiesens mor, Birgit, kom fra en velstående legefamilie i Wisconsin i USA.[17] Hans far, Einar, tilbragte deler av barndommen på et barnehjem i Kristiania.[17] Einar ble med tiden sjef i et rederi.[17]

Mathiesen gikk folkeskolen på Stabekk skole. Han tok examen artium i 1952. Som barn var han angivelig glad i å tegne, og utviklet interesse for klassisk musikk.[18] Han hadde, ifølge selvbiografien (2017), ønske om å livnære seg som klassisk pianist,[19] og dro til University of Wisconsin i januar 1953 for å studere musikk.[19] Etter noen måneder la han denne ambisjonen vekk, da han fikk øynene opp for sosiologifaget. Han studerte sosiologi i Wisconsin 1953-1955.[20]

Mathiesen var i mange år en ivrig amatørpianist og holdt enkelte konserter i årenes løp, blant annet en improvisert konsert i Aulaen ved Universitetet i Oslo på 1990-tallet.[21]

Virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Etter sitt studieopphold i Wisconsin flyttet Mathiesen tilbake til Norge høsten 1955, med fullført B.A. i sosiologi,[22] og ble umiddelbart innrullert ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, hvor han virket i de neste tre årene.[23] Han fullførte magistergraden i sosiologi i 1958, på avhandlingen Aspects of Social Stratification in a Changing Community, med psykologi som støttefag.[18] I 1959–1964 jobbet han som forskningsstipendiat og vitenskapelig assistent for sosiolog Vilhelm Aubert.[24] Aubert skal ha fungert som en slags mentor for Mathiesen i hans første år som sosiolog.[10] Andre tidlige inspirasjonskilder for ham var sosiologene Max Weber og Theodore M. Mills,[25] selv om han etter eget utsagn også hadde innvendinger mot deler av Mills' teorier.[25]

I 1965 tok Mathiesen doktorgrad på avhandlingen The Defences of the Weak - A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution, hvor han stilte seg kritisk til fengselssystemet i Norge. Avhandlingen bygget i stor grad på Mathiesens intervjuer med fanger på Ila fengsel på begynnelsen av 1960-tallet, såkalt aksjonsforskning.[10][26] Hans forskning var i tiårene som fulgte karakterisert av et «nedenfra»-perspektiv, og han gjorde seg kjent som en forsker som talte de svake og utstøttes sak i samfunnet.[10]

Forskning og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Årene 1965–1969 arbeidet Mathiesen som universitetsstipendiat ved Institutt for Samfunnsforskning, og var forskningsleder ved samme institutt 1969–1972.[18] Han var professor i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1972 til 2003.

Mathiesen hadde en viktig rolle i dannelsen av KROM (Norsk forening for kriminalreform), blant annet sammen med Jens Bjørneboe og filosof Odd Wormnæs.[27][28] Mathiesen var formann i KROM 1968–1973, og fortsatte å være aktiv i foreningen i flere tiår etterpå.[29][21][30] KROM har hatt innflytelse på norsk kriminalpolitikk mer eller mindre siden oppstarten i 1968, og hadde pr. 2018 holdt mer enn 45 årlige konferanser.[10] KROMs kritiske syn på fengsler vakte oppmerksomhet i mediene, og i november 1968 deltok Mathiesen i en TV-debatt på NRK om foreningen som antagelig var en av de første debattene om kriminalpolitikk i norsk kringkasting.[31][32]

Fra slutten av 1960-tallet arbeidet Mathiesen for å få fjernet løsgjengerloven, paragrafen fra 1900 som ga politi uttalt myndighet til å arrestere uteliggere og rusmisbrukere på gaten,[33] som han blant annet skrev om i sin bok Løsgjengerkrigen (1975).[34] Mathiesen var spesielt kritisk til løsgjengerlovens bestemmelse om tvangsarbeid, som han bidro til å få opphevet i 1970.[35] Han rettet også, rundt samme tid, kritikk mot ungdomsfengselet på Berg, og skrev mye om dette før ungdomsfengselets nedleggelse i 1975.[36] Samtidig med dette arbeidet han for å bedre soningsforholdene i norske fengsler generelt.[33]

Ved siden av Nils Christie og Louk Hulsman, anses Mathiesen som en av de fremste representantene bak den abolisjonistiske retningen innen kriminalpolitikk, som går inn for å avskaffe straff som virkemiddel.[10] I 1973 skrev Mathiesen at KROMs ambisjon «på lang sikt» har vært å oppnå «størst mulig opphevelse av fengselsstraffen i vårt samfunn»,[37] og han argumenterte for dette synet også i sin bok Det uferdige (1971).[38] Mathiesens kritikk av fengsler ble blant annet begrunnet med at fengsel, etter hans syn, i liten grad fungerer hverken allmennpreventivt eller rehabiliterende.[39] I sin selvbiografi betonte imidlertid Mathiesen (2017) at han så det som viktigst å bidra til at norske fengsler skulle bli mer «humane».[40]

Mathiesen gjorde seg bemerket i Alta-konflikten, den politiske striden om utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark. Han var motstander av utbyggingen, og deltok i sultestreiken foran Stortinget i 1979 og «sitt ned»-aksjonen i Alta i januar 1981.[41][42] [41][42] I et samtidig intervju uttalte Mathiesen at hans rolle i Alta-demonstrasjonene først og fremst var som alminnelig deltager, selv om hans bakgrunn som aksjonsforsker nok også var «nyttig» i sammenhengen.[43]

På 1980-tallet ble Mathiesen spesielt engasjert i spørsmål som handlet om moderne overvåkingssystemer, som han ofte stilte seg kritisk til.[10] Som forsker var han også opptatt av såkalte «mediesosiologiske» spørsmål, det vil si forholdet mellom makt og de ulike former for medier som mennesker benytter seg av i moderne tid, som han ga uttrykk for i boken Makt og medier (1986).[10] I Makt og medier redegjorde han blant annet for hvordan eierstrukturer og mediemakt, etter hans syn, i økende grad fremmet en kommersiell mediedekning av forhold i samfunnet.[44]

Mathiesen var også blant dem som talte for å heve den kriminelle lavalder i Norge fra 14 til 15 år.[45] Han engasjerte seg også i Treholt-saken 1985–1986.[46]

Mathiesen var også gjesteforsker både i inn- og utland, blant annet ved University of California, Santa Barbara (1967), University of California, Berkeley (1975) og universitetene i Warsawa og Bremen 1988,[10] samt ved universiteter i Latin-Amerika og Afrika.

Kritikk av Schengen-avtalen[rediger | rediger kilde]

Utover 1990-tallet ble Mathiesen aktiv i kampen mot Schengen-avtalen, og han markerte seg som en av de mest profilerte kritikerne av norsk Schengen-medlemskap i denne perioden. Han deltok i den åpne høringen om norsk Schengen-medlemskap i Stortingets utenrikskomité 5. mai 1997.[47][48] Mathiesens kritikk av Schengen-avtalen handlet i særdeleshet om bekymringer knyttet til personvern og rettssikkerhet.[49][50]

Tenkning rundt rettssosiologi[rediger | rediger kilde]

Mathiesen delte rettssosiologien inn i tre hovedtemaer: «rettens innvirkning på samfunnet», «samfunnets innvirkning på retten», og «vekselvirkningen mellom retten og samfunnet».[51][52] Han anså at én av oppgavene for en rettssosiolog var å forske på juss og rett utfra et samfunnsmessig perspektiv, og studere de samfunnsmessige betingelsene som former jussen.[39]

Innen teoretisk kriminologi er Mathiesen bl.a. kjent for konseptet om «Synopticon», presentert i artikkelen The Viewer Society: Michel Foucaults 'Panopticon' Revisited (1997). Mathiesen definerte Synopticon som «overvåking av de få av de mange», som et gjensidig kontrollsystem til Michel Foucaults forståelse av konseptet om Panoptisisme.[53] Mathiesen argumenterte for at kontroll gjennom overvåking hadde utviklet seg videre fra Foucaults panopticon-modell.[54]

Forfatter og priser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til mange kronikker og artikler for diverse aviser og tidsskrift, skrev Mathiesen mer enn 30 bøker, blant annet Det uferdige (1971), Rett og samfunn (1975), Makt og medier (1986), Kan fengsel forsvares? (1987), Silently Silenced (2004) og Towards a Surveillant Society (2013). Flere av bøkene hans er oversatt til flere språk; Kan fengsel forsvares? ble i 2006 gitt ut på mandarin i Kina, og flere av bøkene hans er også oversatt til engelsk, svensk, dansk, tysk, italiensk, fransk, spansk og portugisisk.[55][18]

Internasjonalt tilhører The Politics of Abolition (1974) Mathiesens mest kjente bøker, som regnes som en klassiker innen kritisk kriminologi.[56] I 2015 utga Routledge en revidert utgave av boken, The Politics of Abolition Revisited.[57]

Mathiesen ble tildelt Zola-prisen i 2003 «for nærmere 40 års innsats for svake grupper i samfunnet».[58] I 2011 ble doktoravhandlingen hans fra 1965 rangert av Norsk sosiologforening – på listen Norsk sosiologisk kanon – som en av totalt 25 sakprosatekster som anses å ha hatt størst betydning for sosiologifaget i Norge. I 2014 ble han tildelt Norsk sosiologforenings hederspris.

Høsten 2017 ble Mathiesens selvbiografi, Cadenza: A Professional Autobiography, utgitt på det britiske forlaget European Group Press.[7] Selvbiografien kom også ut på serbisk i 2019, i en noe forkortet utgave.[59] Det norske originalmanuskriptet av selvbiografien kom ut våren 2020 hos Novus forlag, under tittelen Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi.[60]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Thomas Mathiesen var fra 1962 til 1966 gift med sosiolog Mariken Vaa, datter av billedhugger Dyre Vaa. Fra 1966 til 1972 var han gift med juristen Kirsti Coward. I 1995 giftet han seg med Erla Smári.[10][6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bøker av Thomas Mathiesen[rediger | rediger kilde]

  • 1965: The Defences of the Weak: A Sociological Study of a Norwegian Correctional Institution
  • 1965: Tiltak mot ungdomskriminalitet
  • 1971: Across the Boundaries of Organizations: An Exploratory Study of Communication Patterns in Two Penal Institutions
  • 1971: Det uferdige: Bidrag til politisk aksjonsteori
  • 1973: Pressgruppe og samfunnsstruktur
  • 1974: The Politics of Abolition
  • 1974: Kriminalitet, straff og samfunn
  • 1975: Løsgjengerkrigen
  • 1975: Rett og samfunn: Utkast til en rettssosiologi
  • 1978: Den skjulte disiplinering
  • 1979: Ideologi og motstand
  • 1979: Politikrigen
  • 1980: Der informasjonen slutter: Artikler om kriminalpolitikk
  • 1981: Vekterstaten: om kontrollpolitikken i det moderne samfunnet (sammen med Sturla Falck)
  • 1982: Makt og motmakt
  • 1983: Timeglasset: Fire essays om profesjoner
  • 1984: Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi
  • 1984: Seer-samfunnet: Tre essays om offentlighet
  • 1986: Treholt-saken i offentligheten (sammen med Ole Kristian Hjemdal)[46]
  • 1986: Makt og medier
  • 1986: Om moralske panikker: Et eksempel og en tolkning
  • 1987: Kan fengsel forsvares?
  • 1989: Skjellig grunn til mistanke? – En studie av forhørsretten
  • 1991: Mediekrigen: Søkelys på massemedienes dekning av Golfkrigen (redaktør)
  • 1993: Murer og mennesker (sammen med Arne Heli)
  • 1997: Schengen: politisamarbeid, overvåking og rettssikkerhet i Europa
  • 1999: Industrisamfunn eller informasjonssamfunn?
  • 2000: Siste ord er ikke sagt: Schengen og globaliseringen av kontroll
  • 2004: Silently Silenced
  • 2011: Kritisk sosiologi - En invitasjon
  • 2013: Towards a Surveillant Society
  • 2015: The Politics of Abolition Revisited
  • 2015: Overvåkingsstaten. Europas overvåking av sine borgere - og av andre
  • 2017: Cadenza: A Professional Autobiography
  • 2020: Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi (norsk utgave av Cadenza)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ rett24.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c nbl.snl.no, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Rett24. «Professor Thomas Mathiesen er død». Rett24 (norsk). Besøkt 30. mai 2021. 
  5. ^ Ragnhild Hennum og May-Len Skilbrei: Minneord - Thomas Mathiesen (1933-2021) - Klassekampen 5. juni 2021
  6. ^ a b c d e http://folk.uio.no/thomasm/curriculum_vitae.html
  7. ^ a b «Cadenza - A Professional Autobiography». www.egpress.org (engelsk). EG Press. Besøkt 7. august 2017. 
  8. ^ «Kriminalpolitikken er trangsynt». Aftenposten. 15. juli 2011. 
  9. ^ Dag og Tid, 29. mai 2015. «Minneord til Nils Christie.»
  10. ^ a b c d e f g h i j k l m n Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  11. ^ Professor Thomas Mathiesen er død. Publisert 30. mai 2021.
  12. ^ Mathiesen, Thomas: Overvåkingsstaten.
  13. ^ Rettssosiolog Thomas Mathiesen er død. Khrono.no
  14. ^ «Mellom verdas viktigaste kriminologar». 
  15. ^ «Johan Berger Mathiesen f. 13 Nov 1872 Drammen, Buskerud, Norway d. 17 Jan 1923 Eau Claire, Wisconsin, United States: Slekten Selmer». selmer-norway.no. Besøkt 16. juni 2019. 
  16. ^ Mathiesen, Thomas: Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 48.
  17. ^ a b c d Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Profesionnal Autobiography. (European Group Press). s. 47–54. 
  18. ^ a b c d Sundbø, Svein (1999). Thomas Mathiesen - En kronologisk bibliografi over forfatterskapet, 1956-1999. Nasjonalbiblioteket. s. V. 
  19. ^ a b Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 62-65.
  20. ^ «Thomas Mathiesen - Institutt for kriminologi og rettssosiologi». www.jus.uio.no (norsk). Arkivert fra originalen 16. juni 2019. Besøkt 16. juni 2019. 
  21. ^ a b Klassekampen, 22. januar 2016, s. 32-33.
  22. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 74.
  23. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 75. 
  24. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 88.
  25. ^ a b Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 61–86. 
  26. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 107-127.
  27. ^ Krom - om.
  28. ^ Cadenza - A Professional Autobiography (European Group Press, 2017), s. 129-172.
  29. ^ Andenæs, Kristian (28. september 2014). «Thomas Mathiesen». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 16. juni 2019. 
  30. ^ https://www.aftenposten.no/nekrolog/i/eK9jJa/han-arbeidet-utrettelig-for-de-svaktstilte-i-samfunnet Ole Kristian Hjemdal, Astrid Renland, Aslak Syse og Mikkel Thørrisen: Han arbeidet utrettelig for de svakstilte i samfunnet] - Aftenposten 5. juni 2021
  31. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 129–172. 
  32. ^ «Programleder: Knut Solbakken. Deltakere: Journalist Michael Grundt Spang, redaktør Kr. Kristiansen, formannen i KROM, Thomas Mathiesen . . .». Haugesunds Avis: 4. 30. november 1968. 
  33. ^ a b Willy Pedersen (11. januar 2015). «"The Defences of the Weak" - Thomas Mathiesens 50 år gamle analyse fra Ila fengsel siteres fortsatt internasjonalt.». sosiologen.no. Arkivert fra originalen 29. april 2020. Besøkt 18. juni 2019. 
  34. ^ Mathiesen, Thomas (1975). Løsgjengerkrigen. no#: Sosionomen. ISBN 8290190018. 
  35. ^ «tvangsarbeid - Store norske leksikon». 
  36. ^ Fifty Key Thinkers in Criminology. Routledge Key Guides. 2009. s. 208–214. 
  37. ^ Thomas Mathiesen (18. januar 1973). «KROM - enda en gang». www.nb.no. Arbeiderbladet. Besøkt 5. oktober 2022. 
  38. ^ Mathiesen, Thomas (1971). Det uferdige. Pax forlag. s. 94–110. 
  39. ^ a b Sånn er livet. Stafett-intervju med professor i rettssosiologi, Thomas Mathisen i anledning KROM 30 år. (22.05.1998.)
  40. ^ Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 142. 
  41. ^ a b Mathiesen, Thomas (2017). Cadenza: A Professional Autobiography. (European Group Press). s. 259–264. 
  42. ^ a b professor Thomas Mathiesen (19. mars 1981). «Derfor møter jeg ikke i retten». Altaposten: 4 – via nb.no. 
  43. ^ «Striden om kraftutbyggingen av Alta - Kautokeino-vassdraget i Finnmark. Politiaksjonen mot demonstrantene ved anleggsveien i Stilla i Alta. (Rep., intervjuer, kommentarer m.m.) Alta-saken». 1. januar 1981. Besøkt 19. juni 2019. 
  44. ^ Fortsatt uferdig - Festskrift til Thomas Mathiesen. Pax Forlag. 2003. s. 26. 
  45. ^ Thomas Mathiesen (25. mars 1980). «Berget som fødte en mus». Arbeiderbladet: 5. 
  46. ^ a b Mathiesen, Thomas; Hjemdal, Ole Kristian (1986). Treholt-saken i offentligheten : et grunnlag for forhåndsdømming. no#: Universitetsforlaget. ISBN 8200183262. 
  47. ^ Mads Larsen. «Schengen ser deg. Festung Europa: Høye murer utenfor og beinhard overvåking innafor. (Arkivert kopi)». Under Dusken. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 14. juni 2015. 
  48. ^ Åpen høring i Stortingets utenrikskomité mandag 5. mai 1997
  49. ^ Arbeiderbladet. 2. mai 1997.
  50. ^ Dagbladet. 25. mars 2001.
  51. ^ rettssosiologi - Store Norske Leksikon.
  52. ^ Mathiesen, Thomas (2005): Retten i samfunnet: En innføring i rettssosiologi. Pax. s. 134.
  53. ^ Aaron Doyle. Revisiting the synopticon: Reconsidering Mathiesen’s ‘The Viewer Society’ in the age of Web 2.0. 2011.
  54. ^ Synoptic Surveillance and Crime Control.
  55. ^ «Thomas Mathiesen Professor emeritus - Institutt for kriminologi og rettssosiologi (Bakgrunn)». 10. november 2008. Arkivert fra originalen 16. juni 2019. Besøkt 19. juni 2019. 
  56. ^ Department of Criminology and Sociology of Law (IKRS) - The Politics of Abolition Revisited. Publisert 17. oktober 2014.
  57. ^ Routledge.com: The Politics of Abolition Revisited.
  58. ^ «Zola-prisen – Til fremme av sivilt mot». Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 5. oktober 2022. 
  59. ^ КАДЕНЦА – ПРОФЕСИОНАЛНА АУТОБИОГРАФИЈА, besøkt 17. april 2019.
  60. ^ «Mathiesen, Thomas: Solospill og fellesskap - En faglig selvbiografi». Novus AS. Arkivert fra originalen 28. april 2020. Besøkt 4. april 2020. 
  61. ^ «Zola-prisen 2003 – Thomas Mathiesen.». Arkivert fra originalen 26. november 2022. Besøkt 29. oktober 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Svein Sundbø: Thomas Mathiesen. En kronologisk bibliografi over forfatterskapet 1956–1999 (1999) 90 s.
  • Kristian Andenæs og Knut Papendorf: Fortsatt uferdig. Festskrift til Thomas Mathiesen (2003) 260 s.
  • Keith Hayward (red.): Fifty Key Thinkers in Criminology (2009) s. 208-213.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Mathiesen&oldid=23708091»