Muskel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fremstilling av en skjelettmuskles oppbygning

Muskel eller muskelvev er en av fire hovedtyper vev som finnes i kroppen. Muskelvev skiller seg fra nervevev, bindevev og epitel ved at det har kontraktile egenskaper, og dermed setter organismen i stand til å bevege seg. Muskelvev har opphav i mesoderm.

En muskel består av vev som er bygget opp av muskelceller. Kroppens samlede muskelmasse omtales gjerne som muskulatur og er en del av kroppens anatomi. Muskelcellene har spesielle proteinfibre i cytoplasmaet, som gir dem evnen til å trekke seg sammen. Denne egenskapen omformer kjemisk energi til bevegelsesenergi og setter, som oftest sammen med indre organer, skjelettdeler og sener, organismer, dyr og mennesker i stand til å bevege seg. Muskler er også nødvendige for at kroppens indre organer skal kunne fungere. De finnes således overalt i kroppen, der hjertet gjerne ansees for å være den viktigste muskelen.

Muskelvevstyper[rediger | rediger kilde]

I kroppen finnes tre forskjellige typer muskelvev:

  • Hjertemuskelvev
  • Glatt muskelvev
  • Tverrstripet muskelvev (skjelettmuskel)

Det er til sammen ca. 650 muskler i kroppen. Av disse er ca. 639 tverrstripet muskelvev. Antallet er vanskelig å definere eksakt da forskjellige kilder gruperer musklene forskjellig, samt at noen muskler, som for eksempel palmaris longus, varierer i presedens hos mennesker.

Hjertemuskulatur[rediger | rediger kilde]

Hjertemuskelvev finnes kun i hjertet. Hjertemuskelvev har bygningstrekk fra begge de andre typene muskelvev. Hjertemuskelvev er ikke viljestyrt. Hjertet trekker seg sammen slik at blodet som befinner seg inne i hjertet blir presset ut, det skjer med stor kraft og så raskt at man hos større pattedyr som mennesket, kan høre det slå.

Glatt muskulatur[rediger | rediger kilde]

Glatte muskelceller har en spoleformet (oval, til dels romboid) form. Fordi proteinfibrene som ligger inne i den glatte muskelcella ligger i mange retninger, er en glatt muskelcelle både smal og kort. Den kan være sammentrukket i lang tid, og er som hjertemuskelvevet ikke festet til skjelettet. Disse muskelcellene er ikke viljestyrt. Det glatte muskelvevet finnes i mange av kroppens organer, og det er med og danner veggen i de hule organene (altså de organene som har hulrom). Du finner det blant annet i blodårene og luftveiene.

Når muskelvevet i en blodåre trekker seg sammen blir blodåra trangere og som et resultat av dette vil mindre blod strømme igjennom åra, med andre ord er det glatte muskelvevet med på å dirigere blodstrømmen. Grunnen til at det kalles glatt muskelvev er at proteinfibrene ikke danner noe tverrstripet mønster slik annet muskelvev gjør, noe som resulterer i at muskelvevet ser glatt ut i mikroskop.

Tverrstripet muskulatur[rediger | rediger kilde]

Det tverrstripete muskelvevet er det mange ser på som «musklene». Det er dette muskelvevet som er festet til skjelettet og kan skape kroppslig bevegelse. Vevet er organisert i bunter med muskelfibre, muskelfiberen er mange sammenvokste muskelceller og har derfor mange cellekjerner. Hver enkelt muskelfiber, hver bunt med muskelfiber og alle buntene som sammen utgjør en muskel er omgitt av bindevev. Tverrstripet muskelvev er det eneste muskelvevet som er viljestyrt.

Muskelvev – Grunnlaget for bevegelse[rediger | rediger kilde]

Muskelvev består av avlange celler som spesielt har utviklet evnen til å forkorte seg. Det dreier seg om evne til å forandre form, en evne de fleste celler har. Det skyldes tynne proteintråder som ligger på langs i muskelcellene. Muskelvev består av lange trådformede celler. Det er to typer: Tverrstripete muskelceller som finnes i skjelettmusklene, og glatte muskelceller som finnes i innvollsorganer. Det oppstår bevegelse ved av trådene glir i forhold til hverandre.

Dette krever energi i form av ATP / adenosintrifosfat; kroppens egen energipakke. Den kan sammenlignes med en stålfjær som er strukket ut med bruk av ATP. Det blir frigjort energi og varme når muskelfibrene trekkes sammen.

Det er to typer muskelceller: mysointråder som er relativt tykke, og tynnere aktintråder. Når trådene glir i forhold til hverandre, trekker muskelcellen seg sammen. Vi sier at muskelen kontraherer seg. Når vi trener blir musklene sterkere, det skyldes at muskelcellene danner flere proteintråder. Både muskelcellene og musklene blir tykkere.

Testosteron (mannlige kjønnshormoner) øker dannelsen av proteintråder i muskelcellene, musklene vokser.

Binde- og støttevev[rediger | rediger kilde]

I denne typen vev er det det som ligger mellom cellene, som gir vevet sine spesielle egenskaper. Cellene produserer bestemte kjempemolekyler og fibre dannet av bunter av proteintråder. Kjempemolekylene bestemmer vevets konsistens, om den skal være flytende eller fast. Den mest utbredte typen av slike tråder eller fibre er dannet av proteinet kollagen. Kollagen er veldig strekkfast. I friskt vev har bunter av kollagenfibre hvitaktig, skinnende utsende. Ordningen og mengden kollagenfibre avhenger av hvilke strekkbelastninger vevet utsettes for.

En [sene] består av nesten bare tettliggende kollagenfibre med samme retning. Kollagenfibrene i huden krysser derimot hverandre slik at huden skal tåle strekk i flere retninger. Dette vevet kalles fast fibret bindevev. Den andre hovedtypen fibre er elastiske. disse finner vi i huden, luftveiene og lungene, og i de store arteriene. Vevets oppgave er blant annet å sikre at organer kan forskyves i forhold til hverandre.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]