Varslere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Varslerfamilien
Varsler (Lanius excubitor)
Varsler (Lanius excubitor)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Laniidae
Rafinesque, 1815
Norsk(e) navn: varslerfamilien,[1]
varslere,
slakterfugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Overfamilie: Corvoidea
Antall arter: 33
Habitat: gressland og åpent landskap med spredte trær og busker, krattskog m.m.
Utbredelse: Eurasia, Afrika og Nord-Amerika
Delgrupper:

Varslere eller varslerfamilien (Laniidae) er ei gruppe ravnlignende spurvefugler (Passeriformes) i gruppen av sangfugler (Passeri). Familien består av 33 arter med i alt 97 taxa som er fordelt i fire slekter, hvorav de to mest basale slektene er monotypiske. De fleste artene forekommer i Eurasia og Afrika, men to hekker også i Nord-Amerika. Ifølge BirdLife International så er én art kritisk truet, én art sårbar, mens to er nær truet og resten livskraftige.

To arter av varslere hekker i Norge; varsler og tornskate. I tillegg har rødhodevarsler, rosenvarsler og rødhalevarsler blitt observert her.[2]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Det vitenskapelige navnet på denne familien (Laniidae) følger av slektsnavnet Lanius, som er et latinsk uttrykk som bokstavelig betyr slakter. ordet er nært beslektet med det latinske uttrykket laniare, som betyr å rive av eller strimle opp, en handling som er typisk for en slakter. Det vitenskapelige navnet følger altså etter observasjon av disse fuglenes praksis med å spidde byttet på en torn eller lignende, for sidene å rive det opp og ete det. Av den grunn kaller noen dem også slakterfugler.[3][4]

Det norske navnet på denne gruppen er varslerfamilien[1], et begrep som trolig følger av den engelske beskrivelsen shrikes, som betyr skriker (altså varsler) og har sammenheng med de hese skrikene disse fuglene utstøter (varsler med). Varslere er imidlertid ikke spesielt vokale av seg, så det tyske navnet på gruppen er kanskje mer dekkende. Der kalles disse fuglene würger, som bokstavelig betyr kvelere eller hengere og har sammenheng med artenes praksis med å henge opp byttet på en torn eller lignende.[4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Tornskate (Lanius collurio) hekker i Norge, der den er mest tallrik på Øst- og Sørlandet

Varslere er fra små til middels store (14–50 cm) fugler med relativt slanke kropper, kort nakke, kort og forholdsvis kraftig nebb med kroket ytterdel (tomialtann), avrunda vinger og relativt lang til lang stjert. Fjærdrakten er i hovedsak varierende grå på oversiden og hvit eller nær hvit på undersiden, men flere arter har innslag av blekgult, guloransj eller rødoransj i flankene (noen også på brystet). Noen er delvis olivengrønne på oversiden. Nesten alle har sort øyestrek og enten sort eller grå hodehette eller krone. Én art er hovedsakelig sort med hvite markeringer. Alle unntatt én art har sort eller gråsort nebb, som i noen tilfeller blir lysere mot nebbroten.[4]

Varslere er territoriale og mange av artene er monogame, men det er flere eksempler på annet også. I spesielle situasjoner, for eksempel om hunner blir tallmessig overlegne i hekkeområdene, kan også normalt monogame arter ty til polygyni (flerkoneri). Mange av artene er standfugler, men noen er også trekkfugler. Enkelte arter av trekkfugl kan gjøre trekk opp mot 10 000–12 000 km. Artene eter mye insekter og noen av artene kan regnes som rene insektetere, mens andre også eter smågnagere, reptiler og andre fugler. Noen virvelløse dyr kan ha et kjemisk forsvar. Det løser varslerne gjennom å spidde byttet på torner og lignende, og la de være til giften er degradert før byttet fortæres. Arter som lever på høye breddegrader eter stort sett små pattedyr og fugler i den kalde årstiden. Fuglene jakter fra en vagleplass, fra hvor de stuper ned mot eventuelle byttedyr. Artene i de to afrikanske slektene Corvinella og Eurocephalus er selskapelige og opptrer ofte i grupper og hekker kooperativt.[4]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Gulnebbvarsler (Corvinella corvina) er eneste varsler med gult nebb. Arten er utbredt i Sahel i Afrika og regnes som basal i varslerfamilien.

De to monotypiske slektene Corvinella (som er basal) og Urolestes har tidligere blitt regnet som konspesifikke, blant annet med bakgrunn i likheter i morfologi (blant annet stjerten), vokaliseringsmønster og sosial atferd, men ulikhetene dem i mellom er så store at de fleste nå behandler de to artene i hver sin slekt.[5] Eurocephalus ble tidligere betraktet som nært beslektet med Prionops og ofte plassert sammen med denne blant buskvarslere (Malaconotidae), men senere studier har vist at Eurocephalus hører hjemme i Laniidae.[5]

Det er knyttet endel usikkerhet til noen av underartene hos enkelte arter, som kan vise seg å være selvstendige arter. Det er også kjent at flere arter kan hybridisere.[5]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Yosef & Bonan (2018).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][6] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle.

Treliste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • del Hoyo, Josep; Collar, Nigel J., red. (desember 2016). HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 2 Passerines. Barcelona, Spain: Lynx Edicions and BirdLife International. s. 1013. ISBN 978-84-96553-98-9. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  2. ^ Varslere. (2018, 27. april). I Store norske leksikon. Hentet 2. august 2018 fra https://snl.no/varslere.
  3. ^ Jobling, J. A. (2018). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2018). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from www.hbw.com).
  4. ^ a b c d e Yosef, R. & Bonan, A. (2018). Shrikes (Laniidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52356 on 1 August 2018).
  5. ^ a b c Fry, C.H., Keith, S. & Urban, E.K. (2000) The Birds of Africa. Vol. 6. Academic Press, London. ISBN 978-1408190579
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]