Krås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dette er en tegning av ei due og kråsen (nummer 8) sitter mellom bena på fuglen.

Krås eller muskelmage (La. ventriculus) er en tykkvegget og muskuløs del av fordøyelseskanalen hos en del dyr.[1][2]

Alle skjelldyr (Pholidota), fugler (Aves) og krokodiller (Crocodylia) har muskelmage/krås. Dette gjelder også, så langt man vet, utdødde arkosaurer (Archosauria). Fugler og skjelldyr har ikke tenner og kan ikke tygge maten, så kråsen fungerer som en erstatning for dette. Krokodillene har tenner, men kjevenes konstruksjon og tannsett gjør de lite egnet som tyggeredskap, så maten svelges hel eller i store avrevne biter og bearbeides videre i muskelmagen/kråsen.

Kråsen er en slags «tyggemage», ei «gastrisk mølle» der maten males opp til finere partikler som lettere kan fordøyes. Muskelfunksjonen i kråsen stimuleres av grove og harde partikler, og dette er årsaken til at en del fuglearter, som hønsefugler (Galliformes), spiser grov grus og småstein, som bidrar til at nedbrytelsesprosessen tar kortere tid.[1] Kråsen er mest utviklet hos fuglearter som lever av hard plantekost som korn og belgvekster, mens de som lever av insekter, fisk eller kjøtt i stedet har sterkere fordøyelsesvæsker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Krås» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. november 2022 fra https://snl.no/kr%C3%A5s
  2. ^ «Krås». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/32531/kr%C3%A5s> (hentet 29.11.2022).