Nebbdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nebbdyr
Svømmende nebbdyr
Svømmende nebbdyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ornithorhynchus anatinus
Shaw, 1799
Platypus anatinus,
Ornithorhynchus,
Ornithorhynchidae
Norsk(e) navn: nebbdyr,
platypus
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Kloakkdyr
Familie: Ornithorhynchidae
Slekt: Ornithorhynchus
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: semi-akvatisk (ferskvann) og semi-fossorial, ved elver og innsjøer
Utbredelse: Australia (endemisk)
Utbredelseskart for nebbdyr

Nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus) er en art av kloakkdyr (Monotremata) som er stedegen for det nordøstre, østre og sørøstre Australia, inkludert Tasmania, King Island samt enkelte vassdrag på New Zealand . Arten karakteriseres av et bredt andelignende nebb, er semi-akvatisk (ferskvann) og semi-fossorial, og trives i elver og innsjøer.

Nebbdyret er eneste nålevende art i slekten Ornithorhynchus, som er eneste slekt i familien Ornithorhynchidae. Kloakkdyrene omfatter ellers fem nålevende arter av pattedyr, som alle legger egg, i stedet for å føde levende unger. Nebbdyret tilhører dessuten de få artene av pattedyr som har gift.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Nebbet er egentlig ei «snute» med et gedigent sensororgan. Det kan ikke åpnes som hos fuglene, men har en munnåpning på undersiden. Øynene og ørene sitter i to furer like bak nebbet. Furene kan lukkes når dyret dykker.

Nebbdyr har et svært karakteristisk utseende, i det arten har hornplater som former et flatt nebb, i stedet for tenner. Egentlig er det eiendommelige nebbet ei ennå mer eiendommelig snute. Andre arter kan ha hatt et lignende «nebb», men disse er utdødd. Dette gjelder blant annet artene i slekten Obdurodon, men disse kan ha hatt tenner. Nyklekte nebbdyr har en slags tenner, men disse forsvinner under oppveksten. Nebbet er imidlertid fullstendig ulikt fuglenes, som består av to halvdeler (overnebbet og undernebbet) som åpnes og avslører munnhulen. Hos nebbdyret er imidlertid nebbet et gedigent sensororgan, som har åpningen til munnhulen på undersiden. Neseåpningene er lokalisert på dorsale overflaten av nebbet, mens øyne og ører er lokalisert til furer like bak. Furene kan lukkes når arten dykker.

Nebbdyr har pels, korte lemmer og fem tær med svømmehud mellom på hver fot, samt flat hale som en bever. Halen fungerer som ror og fettlager, slik at den kan overleve vinteren når det er lite mat. Arten er en ypperlig svømmer, som tilbringer en stor del av livet i vann, på jakt etter mat.

Nebbdyr har en giftspore gjemt i pelsen på hvert bakben. Bare voksne hanner har sporene, selv om begge kjønn fødes med det. Hunnen mister imidlertid sine sporer under utviklingen. Det er uklart hvor potent denne giften er, men den gir akutt smerte og opphovning.[2]

Nebbdyrene er nært knyttet til vann og graver ganger med åpning både over og under vann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Woinarski, J. & Burbidge, A.A. 2016. Ornithorhynchus anatinus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T40488A21964009.
  2. ^ Ligabue-Braun, R.; Verli, H.; C.R., Carlini (2012). Venomous mammals: A review. Toxicon 59 (7-8): 680–695. doi:10.1016/j.toxicon.2012.02.012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]