Sopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sopper
Sopp på et tre på Borneo
Sopp på et tre på Borneo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eumycota,
Fungi
[Mycota]
Norsk(e) navn: sopper,
ekte sopper
Hører til: Opisthokonta,
eukaryoter,
liv
Antall arter: 611 000[1]
Habitat: i vann, i jordsmonn og i eller på andre organismer
Utbredelse: overalt
Delgrupper:

Sopper er heterotrofe eukaryote organismer med ytre (ekstracellulær) fordøyelse. Mange, men ikke alle sopper, er bygget opp av hyfer (celletråder), som ofte danner et forgrenet nettverk, kalt mycel. Også cellevegger av kitin og sporer som spres gjennom luften, finnes i mange, men langt ifra alle sopper.

Fellestrekk[rediger | rediger kilde]

Giftsopper med latinske og engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914):
1.Amanita muscaria (Fly amanita)
2.Boletus satanas (Devil's bolete)
3.Russula emetica (Emetic russula)
4.Lactarius rufus (Rufous milkcap)
5.Clathrus ruber (Latticed clathrus)
6.Chalciporus piperatus (Peppery bolete)
7.Amanita phalloides (Death cap amanita)
8.Amanita verna (Destroying angel amanita)
9.Stropharia aeruginosa (Verdigris roundhat)
10.Phallus impudicus (Common stinkhorn)
11.Hygrocybe conica (Witch's hat waxcap)
Spiselige sopper med engelske navn (fra amerikansk leksikon 1902-1914)

Sopper tilhører et eget rike forskjellig fra både plante- og dyreriket. I motsetning til planteriket tar ikke sopp næring fra planteriket, men fra organisk materiale, enten allerede dødt og råtnende eller levende planter eller dyr.[2] En annen forskjell fra planteriket er at soppens fruktlegemes vegger er laget av kitin, der planters vegger er laget av cellulose. [3] Tilstedeværelsen av kitin og glykogen, begge forbundet med dyr, er blant grunnene til at man regner sopp som nærmere beslektet med dyreriket enn med planteriket.[4]

Sopp består av celler, og de fleste soppene har lange og tråformede celler som kalles hyfer, avlange celler som bare vokser i lengderetningen. Hyfer kan derfor ofte være over 100 ganger så lange som de er brede. Hyfer som ligger sammen kalles mycel, og utgjør rotsystemet til en sopp.[5] Mycelet befinner seg derfor som oftest under substratet, materiet det vokser i (unntak inkluderer muggsopper). For mange sopper er substratet jord, men det kan også være trær, dyr og andre former for mat. Den delen av soppen som er synlig og over bakken omtales som fruktlegemet.[6] Enda fruktlegemet er nær knyttet til ordet «sopp», er det en beskjeden del av soppen.

Alle sopper formerer seg med sporer, små formeringsenheter som ikke nødvendigvis er avhengig av kontakt med andre celler for å danne celledeling. Sporene dannes av soppen, enten direkte i cellene eller i sporehus som har til funksjon å skape og oppbevare sporer. Ettersom fruktlegemet har som hovedfunksjon å formere seg, har alle sopper med fruktlegeme sporehus i fruktlegemene, og disse sprer seg på en rekke forskjellige måter. For mange sopper vil fruktlegemet kollapse i løpet av et par uker etter at sporene er spredt, mens enkelte fruklegemer, som kjuker, kan være flerårige.[7][8]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Sopper ble før plassert i planteriket, men ble etter hvert et eget rike. Inndeling av sopp er ofte både gjort etter klassifisering av arter og familier og etter hvordan de skaffer seg næring. Slik kan to sopper som er svært fjernt beslektet innen artsbestemmelse likevel tilhøre samme undergruppe innen det å skaffe seg næring. For eksempel er både kantareller og torvnavlesopp (som man finner i lav) symbioter.[9]

Soppene deles gjerne opp i tre undergrupper basert på hvordan de får i seg næring:

  • Saprofytter, sopper som lever av dødt vev som nåler, blader og pinner
  • Parasitter, sopper som lever ved å snylte på levende vesener som planter og dyr
  • Mykorhizza, sopper som lever i symbiose med planter, ofte ved å gi næringsstoffer fra jorda mot å ta imot næring av planten[10]

Sopper er, sammen med bakterier de viktigste nedbrytere av organisk liv.[11]

Den andre formen for klassifisering, etter arter, er under stadig endring. Hovedartene er :

I tillegg til enkelte enkeltstående grupper, som rozella og microspora.[4]

Av disse er det stilksporesopper og sekksporesopper som har et fruktlegeme som er tydelig synlig over rotsystemet uten optiske hjelpemidler. Denne typen sopp omtales som storsopp.[12] Sopper som ikke er storsopper inkluderer gjerne enten sopper som er i kolonier uten mycel og de som har mycel uten fruktlegeme. Endomycorrhizasoppene er sopper i symbiose som jobber direkte med røttene til symbionten. Koblingssopper er nedbrytere som inkluderer mugg.

Tørket sopp

Gjærsopper tilhører flere grupper av sopper, og kan finnes blant annet i stilksporesopper og sekksporesopper.[13]

Den stadige utforskningen av sopp har gjort at vesener som tidligere ble klassifisert som sopp ikke lenger er det. Blant disse er eggsporesopper (nå regnes de blant algene[14], slimsopper (nå protister[15]) og hyphochitridiomycetes (nå alger).


Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Soppskog

I likhet med soppenes nærmeste slektninger (Opisthokonta) var soppenes stamart heterotrof (som betyr at den fordøyet organisk materialet heller enn å produsere det selv), brukte glykogen som opplagsnæring, evnet å fremstille kitin og hadde mitokondrier med flate cristae.

I soppenes stamart oppstod i tillegg flere egenskaper som er avledete fellestrekk for sopper: Celleveggen ble forsterket med kitin. Dessuten mistet soppene evnen til å ta opp næringspartikler i cellen (fagocytose). Fordøyelsen skjer altså utenfor kroppen og utenfor cellene (ekstracellulær fordøyelse). Cellene absorberer kun flytende næring.

Mange sopper (og noen ikke-sopper, som f.eks. bakterie-gruppen Actinomycetes) danner et mycel (forgrenet nettverk) av hyfer (flerkjernete celletråder).

Det fins imidlertid også mange encellede sopper. Noen av disse har bevart cilier (algesopp), som ellers mangler blant soppene. Andre har blitt encellet (og enkjernet) sekundært, dvs. at de stammer fra arter som var flerkjernede. Dette gjelder f.eks. gjær.

Noen sopper (Coelomomycetales og mikrosporidier) har mistet sin kitinholdige cellevegg. Atter andre er «vanlige» flercellede organismer, dvs. har celler med fullstendige cellevegger og én kjerne hver (for eksempel Laboulbeniales).

Soppenes plassering[rediger | rediger kilde]

Soppene ble i Linnés torikesystem klassifisert i planteriket, i hovedsak på basis av at de er fastsittende organismer. Den norske legen og mykologen Dr. Sopp plasserte soppene i «et tredje rige» allerede før slutten av 1800-tallet. Det var imidlertid først med Whittakers femrikesystem i 1969 at dette ble allment akseptert. Sopper regnes nå innenfor tradisjonell systematikk som et av «rikene» av liv innenfor biologien.

Inndeling av sopper[rediger | rediger kilde]

Det er mange måter å dele inn sopper på. En økologisk inndeling tar utgangspunkt i soppenes levevis: De fleste sopper er saprofytter («råte-» og «strøsopper»), som bryter ned dødt organisk materiale. Andre sopper er parasitterplanter eller dyr (det vil si «snyltesopp»). En tredje kategori er hvor soppen lever i symbiose med røttene av landplanter.

En inndeling etter evolusjonært slektskap viser at sekksporesopper (Ascomycetes) og stilksporesopper (Basidiomycetes) – med blant annet «storsoppene» – er naturlige slektskapsgrupper og hverandres søstergrupper. Mange andre tradisjonelle soppgrupper ser derimot ut til å være kunstige:

Det nøyaktige stamtreet for soppene er imidlertid fremdeles ikke helt klarlagt. Heller ikke plasseringen av mikrosporider er avklart. Denne gruppen ble lenge ansett for å være den mest opprinnelige av alle eukaryoter, fordi den manglet mitokondrier og cilier. RNA-baserte slektskapsanalyser i løpet av 1990-tallet har imidlertid vist at mikrosporidiene er sekundært forenklede sopper. Plasseringen i soppenes stamtre er fremdeles uavklart.

Man har også operert med en samlegruppe for de soppene som ikke har latt seg plassere med tradisjonelle metoder imperfekte sopp.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Soppbøker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) How Many Species Are There on Earth and in the Ocean? PLoS Biol 9(8): e1001127. doi:10.1371/journal.pbio.1001127
  2. ^ Side 6, Thomas Læssøe og Anna Del Conte: Soppboka, Cappelen Damm Faktum, Oslo 2011, 3. utgave 2014
  3. ^ Side 6-8, Sven Nilsson/Olle Persson: «Sopp i naturen 1», Cappelen Norsk Forlag, Oslo, 1978
  4. ^ a b «Sopp» - Store norske leksikon
  5. ^ Side 14, Leif Ryvarden, Klaus Høiland: Er det liv, er det sopp!, Dreyer, Oslo, 2014
  6. ^ Side 11, Inger Langset Egeland og Steinar Myhr: [http://www.nb.no/nbsok/nb/e78c06ec970b40bab473e0f5ac966529?index=40#3 «Norske sopper», Gyldendal Fakta, Oslo, 1994, 2. reviderte utgave 1997
  7. ^ Side 14-15, Ryvarden, Høiland
  8. ^ Side 10-11, Egeland/Myhr
  9. ^ Spør en biolog!
  10. ^ Side 8-9, Per Matstrand: Sopp, Landbruksforlaget, Oslo, 1999
  11. ^ Side 11, Ryvarden, Høiland
  12. ^ Side 4-5, Læsøe og Del Conte
  13. ^ «Gjærsopper» - Store norske leksikon
  14. ^ «Eggsporesopper» - Store norske leksikon
  15. ^ «Slimsopper» - Store norske leksikon