Ella Fitzgerald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ella Fitzgerald
Lady Ella, la Reina del jazz, la Primera dama de la canción
FødtElla Jane Fitzgerald
25. apr. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Newport News[5][2]
Død15. juni 1996[1][6][7][2]Rediger på Wikidata (79 år)
Beverly Hills[2]
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, komponist, dirigent, orkesterleder, filmskuespiller, plateartist, jazzmusiker, sanger Rediger på Wikidata
EktefelleRay Brown (19471953)
FarWilliam Fitzgerald[8]
MorTemperance[8]
BarnRay Brown, Jr. (adoptivsønn)
NasjonalitetUSA
GravlagtInglewood Park Cemetery
Utmerkelser
11 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje
National Medal of Arts
Grammy Lifetime Achievement Award (1967)
National Women's Hall of Fame (1995)[9]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
Kennedy Center Honors (1979)
Æresdoktor ved Princeton University
NEA Jazz Masters (1985)
Los Angeles Times Women of the Year Silver Cup[10]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Hasty Pudding Woman of the Year (1982)
Musikalsk karriere
SjangerJazz, swing, standardrepertoar, soulmusikk[11]
InstrumentPiano, vokal[12]
StemmetypeMezzosopran
Aktive år19341993
PlateselskapCapitol Records, Decca Records, Verve Records
InnflytelseMaxine Sullivan
Nettstedhttp://www.ellafitzgerald.com/
IMDbIMDb

Ella Jane Fitzgerald (født 25. april 1917 i Newport News i Virginia, USA, død 15. juni 1996 i Beverly Hills i Los Angeles i California i USA) var en amerikansk jazzsanger.

Hun gikk ofte under hedersbenevnelsen «The First Lady of Jazz», og var en av USAs største kvinnelige sangere på 1900-tallet innen jazz og populær­musikk.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Fitzgerald begynte sin karriere som sanger i Chick Webbs orkester da hun var rundt 18 år. Hun regnes blant de fremste eksponentene for scat-sang.[13]

I sin aktive periode spilte hun inn over 200 album, som blant annet inneholdt sanger av Richard Rodgers, Lorenz Hart, George Gershwin og Cole Porter. Hun ga blant annet ut flere album med Louis Armstrong og jazz­innspillingen Ella in Berlin: Mack the Knife, samt duo­innspillinger med gitaristen Joe Pass.

Fitzgerald mottok 13 Grammy-priser,[14] mer enn noen annen musiker,[trenger referanse] og tre år på rad vant hun prisen for beste kvinnelige vokalist. Hun fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame og ble tildelt Presidentens Frihetsmedalje av president George H.W. Bush. I 1995 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Konserter[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Hun gjestet Norge flere ganger og opptrådte blant annet på Konserthuset i Oslo med et jazzpreget repertoar. Fitzgerald understreket imidlertid at hun ikke var bundet til én genre, men at kontakten hun fikk med publikum under scene­opptredender var uavhengig av musikkform.[15]

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var i mange år gift med jazz­bassisten Ray Brown. Omkring 1957 var hun en periode forlovet med den unge nordmannen Thor Einar Larsen, og hun hadde innredet en leilighet i Oslo.[16] Ifølge VG var de to hemmelig gift i to år.[17] Larsen ble i Sverige dømt for svindel fra tiden før Fitzgerald, i Sverige hadde han også være gift tidligere.[18] Ifølge Dagens Næringsliv ble de to aldri gift.[19]

De siste årene av sitt liv led hun under blant annet hjerteproblemer og ble tvunget til å amputere bena som følge av diabetes.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 997, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19778[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 113950[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 997[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 78906, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ exploringlahistory.com, besøkt 29. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  12. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 191, Wikidata Q99181182 
  13. ^ A.J. Samuels (7. november 2016). «la Fitzgerald: The First Lady Of Scat» (engelsk). Culture Trip. Arkivert fra originalen 10. april 2021. Besøkt 13. april 2021. 
  14. ^ 13 Grammy-priser
  15. ^ André Savik (25. april 1984). «En gledesspreder i Oslo Konserthus». Aftenposten: Side 6. 
  16. ^ Nicholson, Stuart (1993). Ella Fitzgerald: A Biography of the First Lady of Jazz. New York: C. Scribner's Sons. ISBN 0-575-40032-3.
  17. ^ VG 31. juli 1957
  18. ^ VG 3. og 8. august 1957.
  19. ^ Dagens Næringsliv, 17. mars 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]