Namsblank

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Småblank (også kalt Namsblank og blank) er en relikt laks som finnes i de øvre deler av Namsen. Småblank er en variant av atlantisk laks (Salmo salar). Den ble først beskrevet i 1953 av fiskebiologen Magnus Berg, som benyttet lokalnavnet småblank om dverglaksen i øvre deler av Namsen. ( Hunnen størst på bildet) Foto: Per Harald Olsen

Namsblank (også kalt småblank og blank) er en reliktlaks som finnes i de øvre deler av Namsen. Småblank er en variant av atlantisk laks (Salmo salar). Den ble først beskrevet i 1953 av fiskebiologen Magnus Berg, som benyttet lokalnavnet småblank om dverglaksen i øvre deler av Namsen. Småblanken stammer antakeligvis fra siste istid hvor landhevingen skapte store fosser som laks ikke klarte å ta seg opp. Normalt ville dette ha ført til at elveområdene oppstrøms fossefallene ble tømt for laks etter hvert som utvandrende laksunger (smolt) slapp seg ned og dro på næringsvandring til havet. Man antar imidlertid at klimaforholdene i Namsen på denne tiden var helt spesielle slik at både hanner og hunner ble kjønnsmodne uten å foreta næringsvandringer til havet. Nå har småblanken holdt til i Øvre Namsen i rundt 10 000 år. Den foretrekker rasktflytende elveområder og gjennomfører hele livssykluss i rennende vann. I motsetning til de fleste relikte laksebestander slik som byglandsbleka har ikke småblank næringsvandringer til innsjøer, noe som gjør den unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Genetisk sett er småblank svært forskjellig fra sjøvandrende laks både i Namsen og andre laksevassdrag. Det er avdekket minst tre genetisk ulike bestander. Småblank har spesielt liten variasjon i sitt arvemateriale, noe som gjør den spesielt sårbar for endringer i miljøet. I tillegg ligger den effektive bestandsstørrelsen på et nivå som er for lavt til at den kan overleve på lang sikt. I Norsk rødliste for arter 2006 som utarbeides av Artsdatabanken ble småblank kategorisert som kritisk truet. Siden Norsk rødliste for arter 2010 kun vurderer tilstanden til arten atlantisk laks – og ikke hver enkelt laksebestand – ble småblank fjernet fra rødlisten. Situasjonen til småblank er imidlertid ikke endret, og den er fortsatt sårbar og truet fra flere hold.

Terskel- og dambygging ved kraftutbygging har medført en betydelig reduksjon av velegnete leveområder. Flere rasktflytende elveområder er gjort om til terskelmagasiner med relativt stillestående vann som favoriserer aure framfor småblank. Ørekyt er en liten introdusert karpefisk som raskt sprer seg i småblankens leveomdåde. Ørekyten trives best i stillestående vann og man vet ikke sikkert hva denne spredningen av ørekyt vil ha for småblank. Sjøvandrende laks har gjennom fisketrapper fått tilgang til nedre deler av småblankens leveområder. I tillegg til at sjøvandrende laks kan føre med seg smittsomme sjukdommer, er det ikke usannsynlig at krysninger eller konkurranse mellom de to bestandene inntreffer. Den største potensielle trusselen mot småblank er likevel den alvorlige lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Parasitten finnes i vassdrag både nord (Vefsna) og sør (Steinkjervassdraget) for Namsen. Småblank har tidligere vært holdt i levende genbank. Nå finnes det kun melke i frossen genbank. Det jobbes for å få den sikret på ny i levende genbank.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Thorstad, E.B., m.fl. 2011. Småblanken i Namsenvassdraget – faglig grunnlag for handlingsplan, NINA Rapport 660.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]