Tana (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tana
Deatnu, Teno
Utsjoki-Nuorgam Tenojoki.JPG
Tana sett fra finsk side
LandNorge, Finland
Lengde hovedløp213,9 km[1]
Lengde totalt368,83 km[1]
Nedbørfelt16 393,63 km²[2]
Middelvannføring197,5 /s[2]
StartSamløp Karasjohka og Anarjohka
  – Høyde125 moh.
  – Koord.   69°26′09″N 25°48′28″Ø
Fjerneste kildeBoaroaivi, Kautokeino
  – Høyde520 moh.
  – Koord.   68°42′13″N 24°26′23″Ø
  – VannstrengNađđunjohka - GávdnjajohkaBosmmiidjohkaAnarjohka – Tana
MunningTanafjorden
  – Koord.   70°30′00″N 28°23′45″Ø
Sideelver
  – HøyreLuftjok, Polmakelva, Vetsijoki, Utsjoki, Akujoki
  – VenstreMasjokelva, Lákšjohka, Borsi, Leavvajohka, Váljohka

For elva i Kenya med samme navn, se Tana (elv i Kenya).

Tana (også kalt Tanaelva, nordsamisk: Deatnu («Storelva»), finsk: Teno) er ei elv i Karasjok og Tana kommune i Finnmark og Utsjok kommune i Finland. Elva er 368,8 km lang, regnet fra fjerneste kilde, og den har et nedbørfelt16 394 km². Middelvannføringen ved munningen er 197,5 m³/s. Over 256 kilometer av elva utgjør grensa til Finland. Den eksakte grensen følger djupålen i elva, og blir kontrollert hvert 25. år.[3]

Tana dannes ved sammenløpet av elvene Karasjohka og Anarjohka, ca. 14 km øst for tettstedet Karasjok og rundt 3 km nord for den finske bygda Karigasniemi. Fjerneste kilde er et lite tjern på åsen Boaroaivi, rundt seks kilometer sørvest for GavdnjajávriFinnmarksvidda, og bare 100 meter nord for grensa til Finland.[4]

Elva er kjent for laksefisket og er den største lakseelva i Norge. Tana har verdensrekorden for den største atlantiske laksen tatt på stang. Den veide 36 kilo og ble tatt i 1928. Denne rekorden er imidlertid omdiskutert, da historien ikke er bekreftet. Den offisielle norgesrekorden lyder på 32,5 kilo, og den laksen ble tatt av Nils Walle den 7. juli 1951.

Den gamle Tana bru ble bygd i 1948 og har et hovedspenn på 195 meter. Den er den lengste myke hengebrua i Norge. Den nye Tana bru ble bygd i 2020 og har et hovedspenn på 234 meter. Grensepassering til og fra Finland skjer ved Polmak og over Samelandsbrua ved Utsjok.

Elva har mange sideelver, blant annet Váljohka i Karasjok og Lákšjohka i Tana.

Elva munner ut i Tanafjorden. Tanamunningen er et av de største urørte deltaområdene i Europa.

Tana ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tufte, Thorbjørn og Hauge, Ivar (1994): Tana. Den største elva. Oslo. ISBN 82-504-2148-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. jun
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 2. mai 2021
  3. ^ Grensevassdrag
  4. ^ Tanas kildeområde, på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  5. ^ «234/1 Tana (Deatnu)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 13. oktober 2021.