Tana (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tana
Deatnu, Teno
Tana
Tana sett fra finsk side
Land Norge, Finland
Lengde hovedløp 213,0 km 
Lengde totalt 366,3 km 
Nedbørfelt 16 377 km² 
Middelvannføring 197 /s 
Start Samløp Karasjohka og Anarjohka
  – Høyde 125 moh.
  – Koord. 69°26′03″N 25°48′13″Ø
Fjerneste kilde Ved Boaroaivi, Kautokeino
  – Høyde 520 moh.
  – Koord. 68°42′11,3″N 24°26′24″Ø
  – Vannstreng Tana – AnarjohkaBosmmiidjohkaGávdnjajohkaNađđunjohka
Munning Tanafjorden
  – Koord. 70°07′12″N 28°34′22″Ø

Tana har Norges tredje største nedbørfelt. Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)
For elva i Kenya med samme navn, se Tana (elv i Kenya).

Tana (også Tanaelva) (nordsamisk: Deatnu («Storelva»), finsk: Teno) er ei elv i Karasjok og Tana i Finnmark og Utsjok kommune i Finland. Elva er 366,3 km lang, regnet fra fjerneste kilde, og den har et nedbørfelt16 377 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 197 m³/s.[1] Over 256 kilometer av elva utgjør grensa til Finland. Den eksakte grensen følger djupålen i elva, og blir kontrollert hvert 25. år.[2]

Tana dannes ved sammenløpet av elvene Karasjohka og Anarjohka, ca. 14 km øst for tettstedet Karasjok og rundt 3 km nord for den finske bygda Karigasniemi. Fjerneste kilde ligger ved Boaroaivi, rundt seks kilometer sørvest for GavdnjajávriFinnmarksvidda, like ved grensa til Finland.[1][3]

Elva er kjent for laksefisket og er den største lakseelva i Norge. Tana har verdensrekorden for den største atlantiske laksen tatt på stang. Den veide 36 kilo og ble tatt i 1928. Denne rekorden er imidlertid omdiskutert, da historien ikke er bekreftet. Den offisielle norgesrekorden lyder på 32,5 kilo, og den laksen ble tatt av Nils Walle den 7. juli 1951.

Tana bru ble bygd i 1948 og har et hovedspenn på 195 meter. Den er den lengste myke hengebrua i Norge. Grensepassering til og fra Finland skjer ved Polmak og over Samelandsbrua ved Utsjok.

Elva har mange sideelver, blant annet Váljohka i Karasjok og Lákšjohka i Tana.

Elva munner ut i Tanafjorden. Tanamunningen er et av de største urørte deltaområdene i Europa.

Tana ble i 1980 vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tufte, Thorbjørn og Hauge, Ivar (1994): Tana. Den største elva. Oslo. ISBN 82-504-2148-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  2. ^ Grensevassdrag
  3. ^ Norgeskart, Statens kartverk
  4. ^ «234/1 Tana (Deatnu)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 16. september 2015. Besøkt 15. januar 2016. 

Se også[rediger | rediger kilde]