Gilje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Laksegilje. Foto frå samlinga til Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Denne giljen ligger få hundre meter fra en av de eldste kjente steinalderboplassene i indre Osterfjorden

Gilje er en fiskeredskap som brukes til laksefiske. Den kan best beskrives som en krysning mellom en not og en stor håv.

Oppsettet består av en not som blir senket slik at det delvis ligger flatt under vann, dels har et hjørne over vann, på et sted det er kjent vandreløype for fisken. Der må være en loddrett fjellside som fortsetter å være loddrett noen meter ned i vannet. Over stupet må det være en liten hylle i fjellet (en gilje) der fiskeren befinner seg. Fisket er best i tussmørke.

Fisket foregår ved at man har en vaktpost som ser når der svømmer laks over garnet. Den blir ledet inn mot toppen av garnet – og så gjelder det å trekke opp kantene av garnet før fisken rekker å snu. Vanligvis er garnfiske etter laks i elver og innsjøer forbudt, men giljeeierne har dispensasjon ut fra at metoden er hevdvunnen på det aktuelle stedet.

Denne fiskemåten har trolig røtter tilbake til steinalderen, og var utbredt på Vestlandet før i tiden (den første gilja ble reist på slutten av 1800-tallet.[trenger referanse]) I dag finnes bare få slike giljer i drift. Det mest synlige tegn på giljedrift er en hytte – eller tuftene etter en slik – på et ellers uforklarlig sted i brattfjellet ned mot elva, forbundet med en tydelig «geitesti», gjerne med trinnforsterkninger i jern eller treverk.

Kilder[rediger | rediger kilde]