Gilje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Laksegilje. Her klatrer fiskeren opp i en gilje, et slags stativ på stranda med utsikt ned i nota. Foto fra samlinga til Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.
Denne giljen ligger få hundre meter fra en av de eldste kjente steinalderboplassene i indre Osterfjorden.

Gilje er en fiskeredskap som brukes til laksefiske. Den er også omtalt som sittenot, sitjenot eller giljenot. Den kan best beskrives som en krysning mellom en not og en stor håv.

Oppsettet består av en not som blir senket slik at det delvis ligger flatt under vann. Det er åpning di den retningen fisken antas å komme, og denne åpningen kan lett stenges ved å trekke i en snor. En laksegilje må overvåkes av en fisker som kan se fisken som har beveget seg inn i nota. En hvitmalt lem eller flake kan legges under nota for å gjøre det lettere å se fisken. [1]

Nota plasseres ut fra et nes eller en odde, på et sted er erfaring tilsier at fisken kommer. Slike steder har ofte vært brukt lenge.

Fiskeren plasseres enten i terrenget, dersom det er en loddrett fjellside opp fra sjøen med utsikt ned i nota. Over stupet må det være en liten hylle i fjellet (en gilje) der fiskeren befinner seg. Fisket er best i tussmørke.[2] [3]

Alternativt kan det bygges et høyt stativ, en gilje, i eller ut fra strandkanten der fiskeren befinner seg.

Fisket foregår ved at man har en vaktpost, en fisker, som ser når der svømmer laks over nota. Den blir ledet inn mot toppen av nota – og så gjelder det å trekke opp kanten av nota før fisken rekker å snu. Vanligvis er garn- og notfiske etter laks i elver og innsjøer forbudt, men giljeeierne har dispensasjon ut fra at metoden er hevdvunnen på det aktuelle stedet.

Denne fiskemetoden har trolig røtter tilbake til steinalderen, og var utbredt på Vestlandet opp mot vår tid. I dag finnes bare få slike giljer i drift.

Et synlig tegn på giljedrift kan være en hytte – eller tuftene etter en slik – på et ellers uforklarlig sted i brattfjellet ned mot elva, forbundet med en tydelig «geitesti», gjerne med trinnforsterkninger i jern eller treverk.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brandal, Trygve (1997). Hjelmeland. xx: Hjelmeland kommune. s. 119. ISBN 8299135710. 
  2. ^ Moldensere før oss. Molde pedagogiske senter. 1980. s. 15. 
  3. ^ Veiviser til Vestlandets fiskerihistorie. Nord 4. 2000. s. 82-83. ISBN 8273260623. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]