NS-monumentet

Vidkun Quisling, partileder i Nasjonal Samling (NS), taler ved NS-monumentet på Stiklestad i 1944. Monumentet ble utformet av Wilhelm Rasmussen og bestod av en ni meter høy obelisk med solkors og dikt av Per Sivle, trappegang og brystningsmur med relieff i «nasjonalistisk» stil. NS-monumentet ble revet rett etter krigen.

NS-monumentet på Stiklestad i Nord-Trøndelag ble reist i 1944 og innviet av Vidkun Quisling, lederen i det nazistiske partiet Nasjonal Samling (NS). Monumentet ble revet etter andre verdenskrig.

Historikk

NS-monumentet tok plassen til Olavstøtta, Norges eldste bevarte monument som ble reist på «Olavshaugen» i 1807 til minne om Olav Haraldson (Olav den hellige) som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. NS hadde holdt landsstevne ved minnestøtta og plassen nedenfor ved olsoktider siden 1934, og markerte tiårsjubileet med et nytt, større og «mer verdig» bautaanlegg i 1944. Olavstøtta ble da lagret på Verdalsøra.

NS' olavsmonumentet ble fomgitt av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965). Det ble utført med en sentral, vel ni meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå, omgitt av en tre meter brei trappegang med 39 trinn og tre repoer. Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra slaget på Stiklestad der Tore Hund stikker spydet i magen på kong Olav. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke lagd av stein, men i gips. Bautaen var dekorert med solkors, NS' partisymbol, og en strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson:

«Mannen kan siga

Men merket det må

I Norig si jord

Som på Stiklestad stå»

Etter andre verdenskrig

Kort tid etter frigjøringa våren 1945 rev motstandsfolk NS-monumentet, knuste relieffet og gravde bautaen ned i en grøft like bak den gamle olavstøtta som ble satt opp igjen. I 1995 gikk imidlertid fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke NS-bauaten, i 2005 ville Norsk rettsmuseum stille den ut på Kalvskinnet i Trondheim og i desember 2007 tok Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) til orde for å synliggjøre monumentet som et minnesmerke over denne delen av krigshistorien. Men grunneieren Fortidsminneforeningen sa nei. Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009. Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.

Se også

• Olavsstøtta, et enklere olavsmonument på samme sted reist 1807 og gjenoppført 1945

Eksterne lenker

• Stiklestad.no om St. Olavs støtte og NS-bautaen
• Om NS-monumentet og NS' landstevne på Stiklestad 1942-1944 i Verdalsboka : Verdal 1940-1945 side 197-205
• nrk.no 21.7.2014: Her vil Vigrid ha dåp og seremonier