NS-monumentet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«NS-monumentet»
Vidkun Quisling, leder i fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), taler ved «NS-monumentet» på Stiklestad i 1944
Vidkun Quisling, leder i fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), taler ved «NS-monumentet» på Stiklestad i 1944
Basisdata
Andre navn: «NS-bautaen» og annet
Kunstner: Wilhelm Rasmussen
År 1944 (ødelagt 1945)
Type Monument bestående av en ni meter høy obelisk med solkors og inskripsjon, trappegang og brystningsmur med relieff i «nasjonalistisk» stil
Inskripsjon Strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson:
Mannen kan siga
Men merket det må
I Norig si jord
Som på Stiklestad stå
Geografisk plassering
Land: Norge
Region: Nord-Trøndelag
By: Stiklestad

«NS-monumentet»Stiklestad i Nord-Trøndelag ble reist i 1944 og innviet av Vidkun Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS) og «ministerpresident» under krigen, i forbindelse med NS' olsokstevne i juli dette året.[1] Monumentet ble knyttet til det fascistiske partiet NS og landets «urgermanske» vikinghistorie. Minnesmerket, som bestod av en bautastein («stiklestøtta»),[2] et relieff med motiv av «Olav den helliges fall» og et trappeanlegg, ble revet rett etter krigen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Billedhogger Wilhelm Rasmussen og Quisling under avdukingen av «minnestøtten» under partiets landsstevne på Stiklestad olsok 1944.
Quisling, kona Maria, garnisonprest Kjeld Stub og meningsfeller ved «Olavsstøtta» under partiets andre landsmøte ved olsok-tider 1934.[3] Støtta ble 1944–1945 erstattet av «NS-monumentet».

«NS-monumentet» tok plassen til «Olavstøtta», Norges eldste bevarte monument. Det gamle olavsmonumentet ble reist på «Olavshaugen» i 1807 til minne om Olav Haraldson (Olav den hellige) som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. NS hadde holdt landsstevne ved minnestøtta og plassen nedenfor ved olsoktider siden 1934, og markerte tiårsjubileet med et nytt, større og «mer verdig» bautaanlegg i 1944. Olavstøtta ble da lagret på Verdalsøra.

NS' olavsmonumentet ble fomgitt av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965). Det ble utført med en sentral, vel ni meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå, omgitt av en tre meter brei trappegang med 39 trinn og tre repoer. Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra slaget på Stiklestad der Tore Hund stikker spydet i magen på kong Olav. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke lagd av stein, men i gips. Bautaen var dekorert med solkors, NS' partisymbol, og en strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson:

«Mannen kan siga
Men merket det må
I Norig si jord
Som på Stiklestad stå»

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter frigjøringa våren 1945 rev motstandsfolk «NS-monumentet»,[4] knuste relieffet og gravde bautaen ned i en grøft like bak den gamle olavstøtta som ble satt opp igjen. I 1995 gikk imidlertid fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke NS-bauaten,[4] i 2005 ville Justismuseet stille den ut på Kalvskinnet i Trondheim [5] og i desember 2007 tok Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) til orde for å synliggjøre monumentet som et minnesmerke over denne delen av krigshistorien.[6] Men grunneieren Fortidsminneforeningen sa nei.[4] Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009.[7] Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • «Olavsstøtta», et enklere olavsmonument på samme sted reist 1807 og gjenoppført 1945

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Propagandareportasje fra Nasjonal Samlings olsokstevne 1944 i Filmavisen
  2. ^ Bilde av «stiklestøtta»
  3. ^ Den norske nasjonalsosialismen om olsokstevnet 1934 (side 63)
  4. ^ a b c d aftenposten.no 29. juli 2013: Skal nazibautaen avdekkes?
  5. ^ adressa.no: Vil ha nazibauta til Trondheim
  6. ^ Aftenposten 14.12 2007 Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket
  7. ^ nrk.no 10. september 2010: Nedgravd nazibauta ser dagens lys

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]