NS-monumentet
| «NS-monumentet» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Andre navn: | «NS-bautaen» og annet | ||
| Kunstner: | Wilhelm Rasmussen | ||
| År | 1944 (ødelagt 1945) | ||
| Type | Monument bestående av en ni meter høy obelisk med solkors og inskripsjon, trappegang og brystningsmur med relieff i «nasjonalistisk» stil | ||
| Inskripsjon | Strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson:
| ||
| Geografisk plassering | |||
| Land: | Norge | ||
| Region: | Nord-Trøndelag | ||
| By: | Stiklestad | ||
«NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag ble reist i 1944 og innviet av Vidkun Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS) og «ministerpresident» under krigen, i forbindelse med NS' olsokstevne i juli dette året.[1] Monumentet ble knyttet til det fascistiske partiet NS og landets «urgermanske» vikinghistorie. Minnesmerket, som bestod av en bautastein («stiklestøtta»),[2] et relieff med motiv av «Olav den helliges fall» og et trappeanlegg, ble revet rett etter krigen.
Historikk[rediger | rediger kilde]
_cropped.jpg)
 Quisling, kona Maria, garnisonprest Kjeld Stub og meningsfeller ved «Olavsstøtta» under partiets andre landsmøte ved olsok-tider 1934.[3] Støtta ble 1944–1945 erstattet av «NS-monumentet». «NS-monumentet» tok plassen til «Olavstøtta», Norges eldste bevarte monument. Det gamle olavsmonumentet ble reist på «Olavshaugen» i 1807 til minne om Olav Haraldson (Olav den hellige) som falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. NS hadde holdt landsstevne ved minnestøtta og plassen nedenfor ved olsoktider siden 1934, og markerte tiårsjubileet med et nytt, større og «mer verdig» bautaanlegg i 1944. Olavstøtta ble da lagret på Verdalsøra. NS' olavsmonumentet ble fomgitt av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879–1965). Det ble utført med en sentral, vel ni meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå, omgitt av en tre meter brei trappegang med 39 trinn og tre repoer. Øverst i trappeanlegget ble det bygd en brystningsmur (ringmur) med et relieff i «nasjonalistisk vikingstil» av den sentrale scenen fra slaget på Stiklestad der Tore Hund stikker spydet i magen på kong Olav. På grunn av dårlig tid ble imidlertid relieffet ikke lagd av stein, men i gips. Bautaen var dekorert med solkors, NS' partisymbol, og en strofe fra Per Sivles dikt Tord Foleson:
|
Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Kort tid etter frigjøringa våren 1945 rev motstandsfolk «NS-monumentet»,[4] knuste relieffet og gravde bautaen ned i en grøft like bak den gamle olavstøtta som ble satt opp igjen. I 1995 gikk imidlertid fylkesmannen i Nord-Trøndelag inn for å avdekke NS-bauaten,[4] i 2005 ville Justismuseet stille den ut på Kalvskinnet i Trondheim [5] og i desember 2007 tok Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) til orde for å synliggjøre monumentet som et minnesmerke over denne delen av krigshistorien.[6] Men grunneieren Fortidsminneforeningen sa nei.[4] Bautaen ble avdekket en kort stund i 2009.[7] Også i 2013 ble det foreslått å grave opp den knekte nazibautaen og gjenreise den på Stiklestad.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
- «Olavsstøtta», et enklere olavsmonument på samme sted reist 1807 og gjenoppført 1945
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Propagandareportasje fra Nasjonal Samlings olsokstevne 1944 i Filmavisen
- ^ Bilde av «stiklestøtta»
- ^ Den norske nasjonalsosialismen om olsokstevnet 1934 (side 63)
- ^ a b c d aftenposten.no 29. juli 2013: Skal nazibautaen avdekkes?
- ^ adressa.no: Vil ha nazibauta til Trondheim
- ^ Aftenposten 14.12 2007 Omstridt NS-bauta på Stiklestad kan bli avdekket
- ^ nrk.no 10. september 2010: Nedgravd nazibauta ser dagens lys
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Stiklestad.no om St. Olavs støtte og NS-bautaen
- Om NS-monumentet og NS' landstevne på Stiklestad 1942-1944 i Verdalsboka : Verdal 1940-1945 side 197-205
- nrk.no 21.7.2014: Her vil Vigrid ha dåp og seremonier
- Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Oslo: Centralforl. s. 203-224.
- Digitalt Museums bilder fra innvielse
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
