Kvartsittskifer
| Kvartsittskifer | |||
|---|---|---|---|
| Hovedmineral | kvarts | ||
| Gruppe | metamorf | ||
| Bruksområde | takstein, bygningsstein, gulvflis, terrassedekke, trapper m.m. | ||
| Annet | god i kløv liggeplanet | ||
| Liste over bergarter | |||
Kvartsittskifer er en metamorf bergart. Kvartsittskifer er lagdelt og har kløvegenskaper i liggeplanet. (milli- til centimeter tykke flak).
Den består av lagvise mineraler. Hovedmaterialet er kvarts. Men også noe glimmer, feltspat, jernoksid og andre mineraler. Glimmer er dannet av mørk biotitt, paragonitt og lys muskovitt.
Bergarten kvartsitt inneholder lite eller mangler glimmer. Den er derfor ikke lagdelt som kvartsittskiferen.
Dannelse[rediger | rediger kilde]
Kvartsittskifer er dannet ved avsetning (sedimentering) av sand, på bunnen av elver, vann (innsjøer eller hav) fra kambro til silur perioden.
Leiren er avsatt i intervaller eller sykluser, derfor er skifer lagdelt. Senere er disse brakt ned i jordskorpen. Ved høy temperatur på omtrent 600 °C og trykk opptil 5 kB, har sedimentlagene blitt omdannet (metamorfose) fra leire til skifer.
Graden av omdanning (metamorfose) fra leire gir ulike kvaliteter av skifer. Leirskifer er ikke omdannet og er en ganske myk skifer. Fyllitt er hardere og mer omdannet, mens glimmerskifer og kvartsittskifer er hardest og de mest omdannede.
Norske kvartsittskifer brudd[rediger | rediger kilde]
Den er vanlig i langs den kalidoniske foldingsaksen, som strekker seg fra sørvest i Rogaland og nordover langs hele Norge.
Denne listen er mangelfull.
- Alta – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet altaskifer og er en litt sølvskinnende grå skifer med ru homogen overflatestruktur.
- Nordreisa –
- Kvænangen –
- Hattfjelldal –
- Snåsa – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet Snåsa-skifer og er en grå skifer (lys gråhvite og mørk grålige sjateringer), med ru homogen overflatestruktur.
- Oppdal – brukes ute og inne som fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Det er flere kvaliteter og de har ulike handelsnavn
- Oppdal-skifer – en litt sølvskinnende grå skifer med ru homogen overflatestruktur.
- Oppdal-skifer, mørk – en grå skifer med noe grov homogen overflatestruktur.
- Oppdal-skifer, lys – en lys grå skifer med fin homogen overflatestruktur.
- Oppdal-skifer, Golan – en noe lys grå skifer med svarte prikker, den har en middels grov homogen overflatestruktur.
- Stjørdal –
- Dovre –
- Jondal – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, stabbestein, portstein, monumentstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet Hardanger-skifer og er tidlegare nevnt som Helleurda på Solesnes. Dette er det eldste skiferbruddet i Norge i drift frå år 1421 og Håkonshallen i Bergen er bygd med murstein frå Helleurda.
- Voss – brukes ute og inne som takstein, fasader, gulv, heller, trapper, murstein, utsmykninger og bygningsdetaljer. Den har handelsnavnet Voss-skifer og er en gråsvart skifer med ru overflatestruktur.