Wilhelm Rasmussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Wilhelm Rasmussen
Wilhelm Robert Rasmussen.jpg
Født 15. juni 1879
Norge Skien
Død 6. desember 1965 (86 år)
Norge Oslo
Yrke Billedhugger, professor
Nasjonalitet Norsk
Felt Skulptur
Kjente verk Olav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Eidsvollssøylen

Wilhelm Rasmussen med Vidkun Quisling under et NS-stevne på Stiklestad i 1944.

Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 15. juni 1879 i Skien, død 6. desember 1965 i Oslo) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Rasmussens 18 meter høye Olav Tryggvason-monumenttorvet i byen ble oppført 1921. Det regnes som et av kunstnerens hovedverk. Foto fra 1960-tallet.
«Korsfestelsen med Maria og Johannes» modellert av Wilhelm Rasmussen i høygotisk stil på vestfronten av Nidarosdomen

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944 av Vidkun Quisling, partileder i Nasjonal Samling (NS). Bildet viser Quisling, relieff i «nasjonalistisk» stil og dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet etter krigen.

På grunn av medlemskapet i det nazistiske partiet Nasjonal Samling (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen fradømt professorstillingen etter andre verdenskrig i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.

I 1941 laget Rasmussen en byste av Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt ved Justismuseet i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.[1] Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med Borre i Vestfold og Hafrsfjord de viktigste minnestedene for NS.

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.[2]

Kunstverk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
  2. ^ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]