Wilhelm Rasmussen

Wilhelm Rasmussen Vilhelm Robart Rasmussen
Født	Vilhelm Robart Rasmussen; 15. juni 1879; Skien
Død	6. des. 1965 (86 år); Oslo
Beskjeftigelse	Billedhugger, professor
Utdannet ved	Statens håndverks- og kunstindustriskole
Ektefelle	Putti Rasmussen
Søsken	Anna Erichsen
Barn	Kjeld Rasmussen
Parti	Nasjonal Samling
Nasjonalitet	Norge
Felt	Skulptur
Elev av	Signe Ehrenborg-Lorichs
Kjente verk	Olav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen
	Wilhelm Rasmussen på Commons

Wilhelm Robert Rasmussen (døpt Vilhelm Robart Rasmussen;^[8] 1879–1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling

Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.

I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.^[9] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.

«Eidsvollssøylen»

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.^[10]

Kunstnerisk virke etter krigen (utvalg)

NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

I fødebyen Skien fikk han imidlertid flere oppdrag etter krigen. Bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen ble avduket i Skien i 1958, og to granittskulpturer av henholdsvis Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson ble også avduket i Skien i 1958.^[11] Skulpturene av de to middelalderherskerne utgjør en portal, og var en gave i 1957 til Skien kommune fra driftsselskapet Telemark fylkes Handelstevne, forut for feiringen av Skiens byjubileum i 1958.^[12]

Kunstverk (utvalg)

1914: «Golgata» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
1917: Fredrik II» (bronse), Gamlebyen i Fredrikstad. Statuen ble i 2017 gjengitt på et norsk frimerke i anledning Fredrikstads 450-årsjubileum.^[13]
1921: «Olav Tryggvason», Torvet i Trondheim
1920-1922: «12 karyatider», Sjømannsskolen i Tønsberg
1923: «Magnus Poulsson», byste (marmor), Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo
1929-1931: «Olav Aukrust», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
1944: «NS-bautaen», stein, Stiklestad
1945: «Sagasøylen» eller «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
1958: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien
1958(?): «Dag Eilivsson» og «Gregorius Dagsson» (granitt), Skien^[11]^[14]^[15]^[16]

Galleri

Wilhelmsens bronsestatue av Frederik III av Danmark og Norge ble reist i 1917 på torget i Gamlebyen i Fredrikstad, byen kongen grunnla i 1567.
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling
Friseutsmykning på Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg med karyatider av Wilhelm Rasmussen 1920-1922
Foto: 2014
Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim
Postkort: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket]
En fullskalamodell av Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll» ble satt opp på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo i 1926.
Postkort: J. H. Küenholdt /Nasjonalbiblioteket

Referanser

^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00173048^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Rasmussen, (Robert) Wilhelm, oppført som (Robert) Wilhelm Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Wilhelm Robert døpt Vilhelm Robart Rasmussen, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ KulturNav, KulturNav-ID a96fb688-6c9c-4467-8cab-2eb977c96aa6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.
^ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
^ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
^ ^a ^b «Modeller av Eilifsson og Dagsson i Skien». Porsgrunns Dagblad. 31. juli 1957. «Professor Rasmussen regner å ha sin del av arbeidet ferdig 1. oktober og fra Eriksrød steinhuggeri skal statuene bli levert 1. mars til montering på stevneplassen.»
^ «Skien kan få statuer av Gregorius Dagsön og Dag Eilivson til 1958». Telemark Arbeiderblad. Skien. 3. juli 1957.
^ Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017
^ Hagen, Dan (26. juni 2025). «(+) Ønsker seg fire meter høye skulpturer i rundkjøring i nabolaget: – Flytt dem hit nå». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 26. juni 2025. «Det er billedhogger Wilhelm Rasmussen fra Skien som laget skulpturene av Gregorius Dagsson og Dag Eilivsson.»
^ Hagen, Dan (31. juli 2025). «– Få den bort herfra – jeg vet om et langt bedre sted». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 31. juli 2025. «Eva Kise, som er medlem av Lunde lokalutvalg, har merket seg utspillet tidligere i sommer der beboerne Tom Einar Rasmussen og Dag Hvitsand ønsket seg de fire meter høye skulpturene i naturstein til en ny rundkjøring i Gregorius Dagssons gate. Det er jo en gate oppkalt etter Gregorius Dagsson som er en av skulpturene, den andre er hans far, Dag Eilivsson. [---] Lunde lokallag behandlet en sak om mulig flytting av skulpturene/statuene i fjor. Vedtaket var at en innleder en flytteprosess med tanke på ny plassering på Klosterøya. Kunstrådet i kommunen har behandlet saken og skal på befaring der i neste måned. | Men hvorfor er Klosterøya stedet? | – En viktig grunn er at Dag Eilivsson bygde Gimøy kloster og hans datter ble første abbedisse på klosteret.»
^ Refsdal, Frank (2004). Dagsætta. Porsgrunn: Norgesforl. ISBN 8291986711.

Litteratur

Arvid Møller (1996). Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Grøndahl Dreyer. ISBN 8250423364.

Eksterne lenker

(en) Wilhelm Rasmussen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Norsk biografisk leksikon om Wilhelm Rasmussen
nrk.no 8. mai 2012: Denne er laget av nazikunstner
Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland (Grøndahl Dreyer, 1996)

[hash-544cc04b3493a3af5bd0f8dc4c2b2d828471e02f-1] Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00173048^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-26ba43178b294315e4e75fde12cfbe9a40c0b5e3-2] Rasmussen, (Robert) Wilhelm, oppført som (Robert) Wilhelm Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7da4219a79dcfe6da68f8e09d3ac151ddf245a29-3] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3ff225b0d94069f87b9669c85cdb742620b241e6-4] Norsk biografisk leksikon, oppført som Wilhelm Robert døpt Vilhelm Robart Rasmussen, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-93a359d500cdf21098382357be63c81f209bb5af-5] Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8a19701cf7b26da19263ff0e36cd6543bdedb8ee-6] KulturNav, KulturNav-ID a96fb688-6c9c-4467-8cab-2eb977c96aa6, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d69e0802d47c6cc68a2ac1696e9000259ef9852e-7] Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen^{[Hentet fra Wikidata]}

[døpt-8] «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.

[9] tt.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.

[10] Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»

[:0-11] «Modeller av Eilifsson og Dagsson i Skien». Porsgrunns Dagblad. 31. juli 1957. «Professor Rasmussen regner å ha sin del av arbeidet ferdig 1. oktober og fra Eriksrød steinhuggeri skal statuene bli levert 1. mars til montering på stevneplassen.»

[12] «Skien kan få statuer av Gregorius Dagsön og Dag Eilivson til 1958». Telemark Arbeiderblad. Skien. 3. juli 1957.

[13] Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017

[14] Hagen, Dan (26. juni 2025). «(+) Ønsker seg fire meter høye skulpturer i rundkjøring i nabolaget: – Flytt dem hit nå». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 26. juni 2025. «Det er billedhogger Wilhelm Rasmussen fra Skien som laget skulpturene av Gregorius Dagsson og Dag Eilivsson.»

[15] Hagen, Dan (31. juli 2025). «– Få den bort herfra – jeg vet om et langt bedre sted». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 31. juli 2025. «Eva Kise, som er medlem av Lunde lokalutvalg, har merket seg utspillet tidligere i sommer der beboerne Tom Einar Rasmussen og Dag Hvitsand ønsket seg de fire meter høye skulpturene i naturstein til en ny rundkjøring i Gregorius Dagssons gate. Det er jo en gate oppkalt etter Gregorius Dagsson som er en av skulpturene, den andre er hans far, Dag Eilivsson. [---] Lunde lokallag behandlet en sak om mulig flytting av skulpturene/statuene i fjor. Vedtaket var at en innleder en flytteprosess med tanke på ny plassering på Klosterøya. Kunstrådet i kommunen har behandlet saken og skal på befaring der i neste måned. | Men hvorfor er Klosterøya stedet? | – En viktig grunn er at Dag Eilivsson bygde Gimøy kloster og hans datter ble første abbedisse på klosteret.»

[16] Refsdal, Frank (2004). Dagsætta. Porsgrunn: Norgesforl. ISBN 8291986711.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]