Hopp til innhold

Wilhelm Rasmussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm Rasmussen
Vilhelm Robart Rasmussen
FødtVilhelm Robart Rasmussen
15. juni 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Skien
Død6. des. 1965[2][4][5][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo
BeskjeftigelseBilledhugger, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
EktefellePutti Rasmussen[7]
SøskenAnna Erichsen
BarnKjeld Rasmussen
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge
FeltSkulptur
Elev avSigne Ehrenborg-Lorichs
Kjente verkOlav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen

Wilhelm Robert Rasmussen (døpt Vilhelm Robart Rasmussen;[8] 1879–1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor

[rediger | rediger kilde]
Skulptøren Wilhelm Rasmussen med Vidkun Quisling, leder i nazistpartiet Nasjonal Samling (NS), under et nasjonalistisk NS-stevne på Stiklestad i 1944.
Wilhelm Rasmussens 18 meter høye Olav Tryggvason-monumenttorvet i byen ble oppført 1921. Det regnes som et av kunstnerens hovedverk. Foto fra 1960-tallet.
«Korsfestelsen med Maria og Johannes» modellert av Wilhelm Rasmussen i høygotisk stil på vestfronten av Nidarosdomen

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav TryggvasonTorvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling

[rediger | rediger kilde]
Rasmussens bronsebyste av Quisling står utstilt i «krigsrommet» i Justismuseet i Trondheim.

Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.

I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.[9] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.

«Eidsvollssøylen»

[rediger | rediger kilde]

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.[10]

Kunstnerisk virke etter krigen (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

I fødebyen Skien fikk han imidlertid flere oppdrag etter krigen. Bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen ble avduket i Skien i 1958, og to granittskulpturer av henholdsvis Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson ble også avduket i Skien i 1958.[11] Skulpturene av de to middelalderherskerne utgjør en portal, og var en gave i 1957 til Skien kommune fra driftsselskapet Telemark fylkes Handelstevne, forut for feiringen av Skiens byjubileum i 1958.[12]

Kunstverk (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00173048[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Rasmussen, (Robert) Wilhelm, oppført som (Robert) Wilhelm Rasmussen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Wilhelm_Rasmussen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Wilhelm Robert døpt Vilhelm Robart Rasmussen, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Wilhelm_Rasmussen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ KulturNav, KulturNav-ID a96fb688-6c9c-4467-8cab-2eb977c96aa6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Wilhelm_Rasmussen[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.
  9. ^ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
  11. ^ a b «Modeller av Eilifsson og Dagsson i Skien». Porsgrunns Dagblad. 31. juli 1957. «Professor Rasmussen regner å ha sin del av arbeidet ferdig 1. oktober og fra Eriksrød steinhuggeri skal statuene bli levert 1. mars til montering på stevneplassen.» 
  12. ^ «Skien kan få statuer av Gregorius Dagsön og Dag Eilivson til 1958». Telemark Arbeiderblad. Skien. 3. juli 1957. 
  13. ^ Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017
  14. ^ Hagen, Dan (26. juni 2025). «(+) Ønsker seg fire meter høye skulpturer i rundkjøring i nabolaget: – Flytt dem hit nå». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 26. juni 2025. «Det er billedhogger Wilhelm Rasmussen fra Skien som laget skulpturene av Gregorius Dagsson og Dag Eilivsson.» 
  15. ^ Hagen, Dan (31. juli 2025). «– Få den bort herfra – jeg vet om et langt bedre sted». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 31. juli 2025. «Eva Kise, som er medlem av Lunde lokalutvalg, har merket seg utspillet tidligere i sommer der beboerne Tom Einar Rasmussen og Dag Hvitsand ønsket seg de fire meter høye skulpturene i naturstein til en ny rundkjøring i Gregorius Dagssons gate. Det er jo en gate oppkalt etter Gregorius Dagsson som er en av skulpturene, den andre er hans far, Dag Eilivsson. [---] Lunde lokallag behandlet en sak om mulig flytting av skulpturene/statuene i fjor. Vedtaket var at en innleder en flytteprosess med tanke på ny plassering på Klosterøya. Kunstrådet i kommunen har behandlet saken og skal på befaring der i neste måned. | Men hvorfor er Klosterøya stedet? | – En viktig grunn er at Dag Eilivsson bygde Gimøy kloster og hans datter ble første abbedisse på klosteret.» 
  16. ^ Refsdal, Frank (2004). Dagsætta. Porsgrunn: Norgesforl. ISBN 8291986711. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]