Justismuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°25′48,904″N 10°22′48,072″Ø

Justismuseet
The National Museum of Justice Norway.jpg
Justismuseet i Trondheim.
Sted Kongens gate 95, Trondheim
Etablert 2001
Museumstype Nasjonalt museum for justissektoren
Direktør Johan Sigfred Helberg

Justismuseet (tidligere Norsk rettsmuseum) er Norges nasjonale museum for justissektoren. Det ble opprettet i 2001 og ligger i bygningen til det tidligere KriminalasyletKalvskinnet i Trondheim. Utstillingene viser gjenstander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag. I tillegg til faste utstillinger på huset, arrangeres vandreutstillinger som vises over hele landet. Museet har til oppgave å ivareta gjenstander og dokumentasjon av virksomheten i justissektoren. Viktige bevaringsområder innenfor denne sektoren er domstolene, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. For å ivareta oppgaven som museum for hele landet, skjer 1/3 av formidlingen på Kalvskinnet, 1/3 i form av landsdekkende vandreutstillinger og 1/3 på nettet.

Direktør for Justismuseet fra stiftelsen i 2001 har vært Johan Sigfred Helberg.

Historie[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1970-årene ble det tatt initiativ til et museum for justissektoren. Justisdepartementet satte i gang et prosjektsamarbeid med Norsk Folkemuseum, som utarbeidet en katalog over hva som fantes av rettshistorisk gjenstandsmateriale i museer og justisetater. Prosjektet fikk i oppdrag å lage en særutstilling ved Norsk Folkemuseum for å se om rettshistorie lot seg fremstille i en museumsutstilling. Konklusjonen ble at utstillingen var vellykket, men prosjekt Norsk rettsmuseum svant hen fra midten av 1980-årene fordi sentrale initiativtakere døde.

På slutten av 1990-årene ble nytt initiativ tatt i Trondheim, av krefter i justisetatene og museumsforvaltningen i fylkeskommunen. Det ble laget en utredning som fikk tilslutning fra Norsk Museumsutvikling og Justisdepartementet, og Prosjekt Norsk rettsmuseum fikk statlig finansiering.

I 2001 ble stiftelsen Norsk rettsmuseum opprettet som post på statsbudsjettet og med museal dokumentasjon av justissektoren som oppdrag.

I 2016 byttet det navn til Justismuseet. [1]

Om bygningen[rediger | rediger kilde]

Bygget erstattet et tidligere slaveri på stedet, militærvakten ved byporten i Trondheim. Praksisen med å dømme til arbeid i slaveri kom i bruk i Norge fra 1739. Slaveriene var alltid plassert ved militærforlegninger, som var statsmaktens viktigste fysiske kontrollapparat.

Bygningen stod ferdig i 1833, og var tegnet av arkitekt Ole Peter Riis Høegh. Den er et tidlig og enkelt eksempel på det panoptiske system, hvor man fra et ovalt observasjonsrom midt i bygningen hadde kontroll over slavene som var plassert i fire større rom. I 1879 ble slavene flyttet til tukthuset, bygningen ble deretter primært brukt som reserveareal for byens fengsel frem til 1895, da den ble tatt i bruk som landets første kriminalasyl for farlige, kriminelle sinnssyke. De store rommene ble da ominnredet til mindre celler langs en korridor, første etasje i 1895 og annen etasje i 1900. Hver celle ble oppvarmet med en ovn, plassert inne i cellen men fyrt gjennom en luke i korridoren. Hele ovnen og røret et dekket av en halvkjegleformet kappe. Fra 1926 inngikk Kriminalasylet i institusjonen Reitgjerdet, og i 1961 ble pasientene overført dit.

Bygningen var en tid korttidsfengsel for promilledømte, deretter ble den stående til den nærmet seg en ruinlignende tilstand. I årene 1990-92 ble den totalrenovert og utleid til Trondheim politikammer dels som kontorer og laboratorium, dels som lokaler for Trondheim politimuseum.

I 2003 overtok Justismuseet hele bygningen.

Samlingen[rediger | rediger kilde]

Museet har overtatt de største samlingene i justissektoren, inkludert politimuseene i Oslo, Trondheim og Bergen. Museet har rundt 20 000 gjenstander, hovedvekten fra politi og kriminalomsorg.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Museet inneholder mange små utstillinger som gir innblikk i flere sider av norsk rettshistorie, med hovedvekt på forbrytelse og straff, samt en større utstilling over okkupasjonstiden. Utstillingene er fordelt over to plan, og deler av gjenstandene er også å finne på nettutstillingen.

Andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge[rediger | rediger kilde]

Museet har en betydelig samling gjenstander fotografier og utstyr fra andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge. Samlingen har som mål å vekke refleksjoner rundt hva som skjer med rettssikkerheten i et samfunn når en fremmed makt overtar og innfører egne lover og regler. I samlingen vil man finne materiale brukt innen tysk propagandavirksomhet, krypteringsmaskinen Enigma og en del annet utstyr og militæruniformer.

Rinnanbanden[rediger | rediger kilde]

Utstillingen er viet angiveren Henry Oliver Rinnan og Rinnanbanden. Her skildres Rinnans aktivitet i Midt-Norge under andre verdenskrig med særlig fokus på aktiviteten i Trøndelag og torturvirksomheten i hovedkvarteret Bandeklosteret. I samlingen finner man også en del gjenstander fra rettssaken hvor Rinnan og ni bandemedlemmer ble dømt til døden.

Politi- og militæruniformer[rediger | rediger kilde]

En egen avdeling er dedikert til norske politi- og militæruniformer fra 1800-tallet fram til i dag.

Skarpretterutstyr fra 1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Her stilles det ut økser, sverd og brennemerker brukt til henrettelser. Øksene og blokken som stilles ut tilhørte Johann Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim i perioden 1744 – 1768. Man finner også gapestokker som ble brukt i forbindelse med mindre alvorlige forbrytelser.

Falskmyntneri[rediger | rediger kilde]

Det stilles ut beslaglagte falske sedler og former for støping av mynter i andre etasje. Blant samlingen er det Selbupenger fra 1950-årene, de er tegnet på frihånd dels etter hukommelse, dels etter fantasi.

Utstillingsrom og gjenstander[rediger | rediger kilde]

Ny utstilling[rediger | rediger kilde]

Utstillingen «Galskapens fengsel» åpnet våren 2015. Utstillingens hovedtema er de farlige sinnssyke som samfunnsproblem gjennom tidene. Hvordan har man sett på sinnssykdom og utilregnelighet og hva har man gjort for å løse dette problemet? Hva er dagens utfordringer i sikkerhetspsykiatrien? Utstillingen er et samarbeidsprosjekt med NTNU og Brøset kompetansesenter gjennom forskningsprosjektet "The Mental Mashine", ledet av professor Øyvind Thomassen. Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og Fritt Ord. [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Justismuseets hjemmeside». Besøkt 19. september 2016. 
  2. ^ Mental Machine

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]