Hirdmannen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Hirdmannen 28. november 1942: «Jødeånden må bekjempes over alt!» Fra utstilling ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo.

Hirdmannen var en norsk avis utgitt av Hirden, fascistpartiet Nasjonal Samlings paramilitære organisasjon, i tidsrommet mellom 1940 og 1945. Avisen var også «kamporgan» for Norges SS mellom 24. mai 1941 og 4. april 1942.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Første nummer av Hirdmannen kom 16. november 1940. I begynnelsen var Hirdmannen bare et fire siders ukentlig bidrag til Fritt Folk. Fra og med utgave nr. 14 (18/4) 1942 ble den en egen ukeavis, og da ble også sidetallet betraktelig utvidet.[1] Resten av krigen ble Hirdmannen utgitt som en selvstendig ukeavis.

Vidkun Quisling, fører i fascistpartiet Nasjonal Samling (NS) og ministerpresident i Norge, hilser Hirdmarinen i 1943.[2]

Tidlig i 1941 ble Hirdmannen supplert med et teoretisk tidsskrift, Ideologisk månedshefte for Hirden. I begynnelsen var det Orvar Sæther som redigerte begge publikasjonene. Sæther fungerte som Hirdens stabssjef mens den regulære stabssjefen Thorvald Thronsen var ved fronten.[3] Pressemannen Arnt Rishovd stod som sjefredaktør for både Hirdmannen og Fritt Folk. Redaksjonssekretæren i Hirdmannen fra starten av var Yngvar Fyhn. I januar 1941 avløste Fyhn Sæther som redaktør. Fyhn fortsatt å redigere avisa da den fikk status som selvstendig ukesavis i april 1942.[4] Han fikk også kontor i hirdens hovedkvarter i Oslo, i Tollbugata 10.[5] Hirdmannen hadde redaksjonslokaler sammen med Fritt Folk i sjette etasje i Folketeaterbygningen i Oslo, på det som dengang het Nytorvet. Avisen ble trykt ved Nasjonal Samling Rikstrykkeri i samme bygg. Avisens skribenter og jorunalister samarbeider tett med Hirdstabens politiske avdeling. Denne staben hadde politisk propaganda som sitt fagfelt.[6]

Organet fikk en viktig rolle, særlig etter at det ble en egen ukeavis. Hirden hadde vokst seg så stor at det var en umulig oppgave for Hirdstaben å nå ut til hvert enkelt lokallag. Avisen skulle fungere som et ideologisk og politisk organ som skulle utdanne og informere. Omfattende og informative artikler om rasespørsmålet, nordisk historie og jødeproblemet fylte spaltene allerede fra de første utgavene. I den første utgaven av Hirdmannen påpeker Hirdens stabssjef, Thorvald Thronsen, at man i Hirdmannen vil gi klart uttrykk for deres holdninger.[7] Gjennom avisen mobiliserte man frivillige til Østfronten,[8] - og presenterte senere lister over bevegelsens falne frontkjempere.

Hirdmannen eksisterte helt frem til krigens slutt våren 1945. Yngvar Fyhn mottok selv nyheten om Tysklands kapitulasjon i Presseklubben den 8. mai, og reagerte kraftig. Dagen etter skjøt han sin kvinnelige sekretær, deretter seg selv.[9]

Antisemittisk[rediger | rediger kilde]

Hirdmannen var sterkt antisemittisk. Helt fra opprettelsen av Hirden i 1933 hadde jødehatet vært et fundament i organisasjonen. Våren 1941 konkluderte Hirdstaben med at situasjonen i Norge var alvorlig og at jødene måtte ta mye av skylda. I Hirdmannen florerte jødehatet.[10] Det ble trykt flere artikler som fortalte hvilke forretninger i ulike byer som ble eid eller drevet av jøder. Det ble trykt portrettbilder av jødene for at kunder kunne kjenne de igjen og vite at de var jøder. Tre uker før arrestasjonene av de norske jødene, som starta 26. oktober 1942, begynte Hirdmannen med offentliggjøring av Sions vise protokoller. Offentliggjøringa skulle vise hvordan jødene planla å ta over kontrollen, og hvordan den hvite rasen var påført hungersnød, kriger og ulykker som følge av jødenes handlinger.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A/S. s. 345. 
  2. ^ Usikker datering. Kan være fra pinsestevnet i Borreparken (se Aftenposten 15. juni 1943) eller appell på Slottsplassen 17. mai samme år (se Aftenposten dagen etter).
  3. ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A/S. s. 115. 
  4. ^ Sørensen, Øystein (1989). Hitler eller Quisling. Oslo: J.W. Cappelens Forlag A/S. s. 119. 
  5. ^ Side 374. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  6. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge Forlag. s. 129. 
  7. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse Nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge Forlag. s. 130. 
  8. ^ Side 168. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  9. ^ Side 129. Eirik Veum: Nådeløse nordmenn - Hirden, Kagge Forlag 2013
  10. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse Nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge Forlag. s. 181. 
  11. ^ Veum, Eirik (2013). Nådeløse nordmenn. Hirden. 1933-1945. Kagge forlag. s. 186.