Rikshirden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Rikshirden var den viktigste delen av Hirden. Gjennom krigsårene bestod Hirden av flere ulike underavdelinger. Hirden er en fellesbetegnelse på alle hirdavdelingene. Underavdelingene til Hirden var delt inn etter alder, kjønn og interesser. Rikshirden var navnet på den delen av organisasjonen som bestod av menn over 18 år, unntaket var de som hadde gått inn i Hirdens flykorps eller Hirdmarinen. Etter hvert bestod Rikshirden på landsbasis av flere tusen menn. Rikshirden skulle danne grunnstammen i en framtidig, norsk hær. Hirden og Riksirden er, og var, to begrep som ble brukt litt om hverandre, men dette er feil. Hirden er en fellesbetegnelse på alle avdelingene.[1]

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Rikshirden sin oppgave var i første omgang å gjennomføre «Førerens» ideer og bestemmelser i praksis. I motsetning til de to andre hirdavdelingene for voksne menn, som var mer bregensa til enten sjø eller luft, var Rikshirden sine medlemmer pålagt oppgaver som var flere, større og mer politisk vidtrekkende og historisk bestemmende.[1]

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Rikshirden sin øverste sjef var NS-føreren. Under han var Hirdsjefen, som Rikshirden var direkte underlagt. Hirdstaben ledes av stabssjefen i Rikshirden, som var hirdsjefens utøvende organ.[2] I Rikshirden opererte de med militære grader, som var delt inn i tre hovedgrupper. Menige hirdmenn, nestlagsførere, speidere og nestspeidere omtales som mannskap. Den andre hovedgruppa var underførere. Her hører lagførere, overlagførere, kvartermestere, furere og kommandosersjanter. Den siste gruppa var såkalte hirdførere. Her hører troppsførere, nestsveitførere, sveitførere, fylkingsførere, nestregimentsførere og regimentsførere.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Veum, Eirik (2014). Nådeløse nordmenn : [2] : Hirden : 1933-1945. Kagge forlag. 
  2. ^ Hirdstaben (1943). Håndbok for Rikshirden. I kommisjon: Centralforlaget.