Austrveg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For det norrøne begrepet om landene i øst, se Austerveg.

Austrveg var et prosjekt av Quisling-regjeringen under den andre verdenskrig rettet mot fremtidige norske etableringer og bosetninger i Russland etter den ventede avslutningen av krigen mellom det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen.

Arbeidet startet opp like etter Tysklands angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941, som førte til samtaler innad i Quisling-regjeringen og Nasjonal Samling om et eget norsk mandatområde i Sovjet. Både «det russiske kontor» i Direktoratet for Spesialorientering og Handelsdepartementets studienevnd for «norsk virksomhet i de besatte østområder» arbeidet med dette formål, før avløseren Austrveg ble opprettet som en selvstendig institusjon i juli 1943.

Det ble lagt flere planer gjennom arbeidet med Austrveg, som først gikk ut på å opprette et norsk protektorat over Kolahalvøya og andre nærliggende områder, for deretter å opprette norske permanente bosettinger i Hviterussland og Ukraina. Et av grunnlagene som skulle rettferdiggjøre disse kravene var at nordmenn angivelig skulle ha hatt sin opprinnelse fra Russland, i tillegg til den nordiske raseoverlegenhet og Lebensraum.[1] Institusjonen arbeidet for øvrig også for norsk bedriftsetablering, konsensjonsdrift for jordbruk og eksportmuligheter i øst. De mest sentrale i dette arbeidet fra NS var Finn Sofus Støren, næringsminister Eivind Blehr og sjef for Finansdepartementet, Frederik Prytz.

Ifølge Norsk krigsleksikon ble det opprettet kontakt med Alfred Rosenbergs Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete og deretter Reichssicherheitshauptamt. Rivaliseringen mellom Rosenberg og Heinrich Himmler angående administrasjonen av østområdene gjorde at Adolf Hitler i januar 1943 valgte å utsette all etterkrigsplanlegging, noe som gjorde at planene fra Austrveg ikke kunne la seg realiseres.

Riksarkivet frigjorde i april 2010 flere hundre digitaliserte dokumenter om arbeidet rundt Austrveg, hvor en også finner Vidkun Quislings utkast «Denkschrift über die russische Frage» (betenkning om det russiske spørsmål) med korreksjoner og kommentarer, som var forarbeidet til notatet som ble sendt til Adolf Hitler på vårparten 1943.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten.no – Quisling ønsket norsk «koloni» i Russland (NTB. Publisert 8. april 2010, besøkt 10. juli 2010)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]