Norges Lærersamband

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk skuleblad 14. februar 1942: Lov om Norges Lærersamband, «en faglig sammenslutning som tjener som mellomledd mellom lærerne og de offentlige myndigheter», signert «ministerpresident» (statsminister) Vidkun Quisling, statsrådsskretær, seinere kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang og kirke- og undervisningsminister Ragnar Skancke 6. februar 1942. Orvar Sæther oppnevnes som landsleder i lærersambandet fra 7. februar.

Norges Lærersamband var landsorganisasjonen for lærere som Nasjonal Samling (NS) opprettet under okkupasjonen i Norge. Organisasjonen ble ledet av Orvar Sæther.

Lærersambandet ble etablert kort tid etter statsakten på Akershus i februar 1942, der Vidkun Quisling var blitt utnevnt til ministerpresident av den tyske okkupasjonsmakten. NS påla alle landets lærere medlemskap i Lærersambandet, som sammen med lignende organisasjoner for andre yrkesgrupper skulle inngå i et «riksting» i en korporativ og fascistisk samfunnsmodell.[1]

Motstand og arrestasjoner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Læreraksjonen i 1942

Arresterte lærere i Kirkenes. Skolekonflikten toppet seg våren 1942, da en lov om obligatorisk innmelding for alle lærere i det NS-initierte lærersambandet ble annonsert. Dette skulle være et mellomledd mellom offentlige myndigheter og lærerne, og hensikten var åpenbart politisk. Lærerne skulle «oppdras» til å formidle den nye tids ideer til elevene og på den måten være et redskap for nyordningen. De aller fleste lærere nektet medlemskap i lærersambandet. Ca 1100 lærere ble arrestert og mange av dem ble sendt til Kirkenes, hvor de satt internert under harde forhold.

Lærersambandet ble opprettet samtidig som medlemskap i NS Ungdomsfylking ble gjort obligatorisk for alle i alderen 10–18 år, og lærerne var nå pålagt å lære opp skoleelevene i Nasjonal Samlings ideologi. Dette var uakseptabelt for mange norske lærere, og det var sendt inn 10 000 skriftlige protester på nyordningen i løpet av de første par ukene.[2] Dette ble starten på det som ble kjent som lærerstriden.

Den 20. mars gikk okkupasjonsmyndighetene til motaksjon, og begynte å arrestere norske lærere. Omtrent 800 lærere ble arrestert, ofte tilfeldig. Det ble opprettet flere mottak for arresterte lærere rundt om i landet, og den største gruppen havnet på Grini fangeleir i Bærum.[2]

Lærersambandets organisasjon[rediger | rediger kilde]

Orvar Sæther (til venstre), leder i det «nazifiserte» Norges Lærersamband, i april 1942, med Quisling (i midten), fører i fascistpartiet Nasjonal samling (NS), og Ragnar Skancke (til høyre), kirke- og undervisningsminister i Quislings andre regjering 1942–1945, .

Norges Lærersamband klarte aldri å få noen generell tilslutning fra Norges lærere, men klarte likevel å opprette en landsomfattende organisasjon. De overtok sekretariatet til Norges Lærerlag i Oslo, og fikk fire heltidsansatte. Ved siden av formann Sæther var Marius Walaker og Karl Brynestad sentrale. Sæther selv tok redaktøransvaret for Lærersambandets medlemsblad, Den norske skole.[3]

Lærersambandet ble organisert etter førerprinsippet, med landsleder Sæther på toppen. Under ham stod fylkesledere, kretsledere og lagledere, alle utpekt av nivået ovenfor. De to øverste nivåene hadde også fagledere for hvert sitt skolefag.[4]

Det ble innført flere medlemsgoder for lærere som valgte å bli i Norges Lærersamband, men organisasjonen slet i alle krigsårene med å beholde medlemmene. Dette var blant annet fordi medlemmene ble faglig og sosialt isolert av de som ikke sympatiserte med NS-styret. Alt i alt forble omtrent halvparten av norske lærere i organisasjonen, mens omtrent 1200 lærere aktivt tok del i arbeidet. Det var store regionale forskjeller, og det var flest aktive medlemmer på landsbygda. I Bergen og Oslo var oppslutningen om Lærersambandet på henholdsvis ca. 1 og ca. 4 prosent.[5]

Landssvikoppgjøret[rediger | rediger kilde]

Under det norske landssvikoppgjøret ble mange norske offentlige tjenestemenn med NS-medlemskap eller verv i NS-tilknyttede organisasjoner fradømt stillingene sine. Medlemskap i Norges Lærersamband var ikke i seg selv straffbart, men det var likevel ansett som et budd på den nasjonale front. Flere lærere ble derfor fradømt stillingene sine på grunn av medlemskapet i Lærersambandet.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lundeby (1992), side 4
  2. ^ a b Lundeby (1992), side 6-7
  3. ^ Birkemo (2000), side 85
  4. ^ Birkemo (2000), side 87-88
  5. ^ Birkemo (2000), side 88-90
  6. ^ Andenæs (1998), side 173

Anvendt litteratur[rediger | rediger kilde]