Hirdmarinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vidkun Quisling, fører i Nasjonal Samling (NS) og ministerpresident 1942–1945, hilser Hirdmarinen 1943.[1]

Hirdmarinen utgjorde den sjømilitære delen av Quislings og Nasjonal Samlings paramilitære norske hird under andre verdenskrig. Hirdmarinen var tiltenkt rollen som kjernen i framtidens norske marine, men ble i praksis aldri noen stor suksess. Organisasjonen samlet menn fra 18-årsalderen og oppover. For unge mellom 13 og 18 år var tilbudet Unghirdmarinen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Uniformer og merker for Nasjonal Samlings Hirdmarinen og Unghirdmarinen. Illustrasjoner fra NS Årbok 1944.

Planene om å etablere en egen marine-del av hirden var klare allerede høsten 1940, men ble forpurret av die Kriegsmarine, den tyske marinen. Kriegsmarine ønsket full kontroll på sjøen, og tillot ingen båter utenfor sin kontroll i norske farvann. Først på vårparten 1942 klarte Nasjonal Samling (NS) å komme til forståelse med tyskerne. De ville fortsatt ikke tillate noen væpnet, sjømilitær styrke, men forhandlet fram en avtale som gjorde det mulig å etablere Hirdmarinen.

Formelt ble derfor Hirdmarinen først etablert 5. mai 1942, i første omgang som en avdeling underlagt Rikshirden. Planen var at den senere skulle bli en egen avdeling, noe som skjedde i oktober 1942. Da ble Hirdmarinen direkte underlagt hirdsjefen. Hirdmarinen fikk mannskaper fra andre deler av hirden, og talte høsten 1942 om lag 50 mann. Høsten året etter var antallet vokst til rundt 400 mann, fordelt på sju avdelinger og spredt over hele landet.

På sommertid skulle Hirdmarinen drive sjøtjeneste, på vinterstid undervisning i disipliner som navigasjon, sjømannskap, førstehjelp og signalisering. Samtidig drev man ordinære hirdaktiviteter; politisk skolering, ideologiske kurs og fysisk fostring. Hirdmarinen rekvirerte en gammel seilbåt, HMD «Viking 1» som man brukte mye tid på å pusse opp. Fra senhøstes 1942 disponerte man også en eldre redningsskøyte, HMD «Viken», stasjonert i Horten. Senere ble også en seilskute overtatt. Den fikk navnet HM8.

Mye av sommeraktiviteten omfattet seiling rundt i Oslofjorden, der man sang kampsanger og lærte seg å beherske sjølivet. Medlemmene kunne også få disponere båt på fritiden, til mer feriepregede utfarter. Noen ganger krevde imidlertid krigen en innsats. Under tvangsevakueringen fra Finnmark august 1944 deltok mannskaper fra Hirdmarinen, og bemannet skip som fraktet evakuerte fra Lyngen og Tromsø til Trondheim.

Flere medlemmer fra Hirdmarinen gikk inn i annen tysk tjeneste. Et sted mellom 200 og 400 nordmenn lot seg verve til den tyske marinen, mange av dem kom fra Hirdmarinen. Enkelte tok også oppdrag for den tyske etterretningstjenesten og for tysk sikkerhetspoliti.

Hirdmarinens uniformer var blå, med dobbeltspent jakke. Foran på uniformsluen og på venstre arm bar man Hirdmarinens merke. Til uniformen hørte brun skjorte og svart slips.

Ledelse[rediger | rediger kilde]

  • Fylkingfører Bertel Brun (5. mai 1942 - 17. november 1943)
  • Fylkingfører Thorleif Thorgeir Fjeldstad (17. november 1943 - 8. mai 1945)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Usikker datering. Likner Quislings besøk under pinsestevnet i Borreparken som beskrevet i Aftenposten 15. juni 1943, eller appellen Quisling gav på Slottsplassen 17. mai samme år, ifølge Aftenposten dagen etter.

Kilder[rediger | rediger kilde]