Førergarden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vidkun Quisling, «fører» i NS (Nasjonal Samling) og ministerpresident 1942–1945, inspiserer Førergarden. Garden var hans personlige livvakt og NS' paradeavdeling 1942–1945.

Førergarden var Vidkun Quislings personlige vaktstyrke og NS' paradetropp. Quisling var «fører» i NS (Nasjonal Samling), fascistpartiet som samarbeidet med de tyske okkupantene under andre verdenskrig i Norge, og ministerpresident i landet fra 1942 til 1945. Garden ble opprettet i 1942 og ble oppløst da krigen sluttet i mai 1945. Organisatorisk var Førergarden en enhet som tilhørte Hirden, NS’ paramilitære «elitetropper».

Historie[rediger | rediger kilde]

«Førerens garde» paraderer under en mønstring av Den norske legions «Reservebataljon Holmestrand» foran Slottet i Oslo søndag 13. juni 1942. Fremst går Per Carlson som var løytnant i hærens flyvåpen før krigen, ivrig hirdmann og «Gardesjef» fra 20. april 1942 til 1. april 1944.
Etter at kulturminister Gulbrand Lunde og kona omkom ved drukning 25. oktober 1942, ble det arrangert en storslagen statsbegravelse med seremoni i Trefoldighetskirken i Oslo. Bildet viser Førergarden i galla ved kirken med Quisling som tar imot Reichskommissar Josef Terboven.
Uniformer og merker for Førergarden. Gardens uniformsmerke bestod av Quislings initialer under NS-statens tyskinspirerte statssymbol ørn og solkors Illustrasjoner fra NS Årbok 1944.

Førergarden ble ledet av sveitfører Per Carlson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører Sophus Kahrs (februar–mai 1945).

Styrken bestod av 2-4 kompanier, hvert på rundt 150 håndplukkede frivillige, og var etterhvert NS-statens eneste faste styrke som bar våpen, i tillegg til enkelte enheter fra Hirden. I løpet av 1943 ble flere NS-enheter bevæpnet, og i 1943 ble Førergarden innlemmet i «rikets væpnede styrker» sammen med enkelte andre hirdenheter.

Mot slutten av krigen ble dimitterte frontkjempere rulleført i garden i stedet for i Waffen SS´ reservistruller. Det er uvisst hvor mange som totalt tjenestegjorde, men sannsynligvis noe færre enn 1200 mann.

Slagordet var «Aldri vike – aldri svike».

Førergarden bar de gamle, mørkblå gardeuniformene med doble beiser i buksene til galla. Til tjenestebruk bar garden vanlige grønne uniformer. Til begge uniformstypene ble det brukt båtlue. I tillegg ble norske feltuniformer fra før krigen båret under feltøvelser. På venstre jakkeerme bar gardistene NS-statens alternative statssymbol med ørn og solkors over Quislings initialer V Q, også brukt av NS Kamporganisasjon.

Førergarden ble dimittert uten noen kamphandlinger i 1945, i tråd med Quislings eget ønske.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]