Engelskmenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Englendere
English mosaic.jpg
Antall
ca. 100 millioner
USA USA Engelsk-amerikanere:
  • 25 927 345 til 49 598 035
[1]
Australia Australia Engelsk-australiere:
  • 7 238 500
[2]
Canada Canada Engelsk-kanadiere:
  • 6 570 015
[3]
New Zealand New Zealand Engelsk-newzealendere
  • 44 202 til 281 895
[4]
Språk
Engelsk
Religion
Anglikaner, ikke-konformister, katolisisme, jødedom, og fler andre.
Relaterte etniske grupper
Andre germanske folkeslag


Engelskmenn eller englendere er en nasjon og etnisk gruppe som stedegne i England og som snakker engelsk språk. Engelsk identitet har sin opprinnelse i tidlig middelalder da de var kjent på angelsaksisk (gammelengelsk) som anglecynn («anglernes ætt»). Englendernes etnonym er avledet fra anglerne, den ene av flere germanske stammer som migrerte til Britannia fra rundt 400-tallet e.Kr. England er et av landene i unionen Storbritannia.

Historisk sett nedstammer den engelske befolkningen fra flere folk — de tidligere keltiske britonere og germanske stammer (anglere, saksere, jyder og frisere) som bosatte seg i Britannia etter at romerne trakk seg ut på begynnelsen av 400-tallet. Kollektivt kjent som angelsaksere, grunnla de de som ble England (fra angelsaksisk Englaland), sammen med senere norrøn befolkning (hovedsakelig dansker, men også nordmenn), normannere og andre grupper i løpet av middelalderen. I unionsloven ble kongerikene England og Skottland forent av kongeriket Storbritannia.[5] I årenes løp har engelske skikker og identitet i stor grad blitt likestilt med generell britiske skikker og identitet.

I dag, på 2000-tallet, er det mange englendere som har forfedre fra andre deler av Storbritannia mens andre også nedstammer fra nyere innvandring fra andre europeiske land og fra Samveldet av nasjoner (inkludert tidligere britiske kolonier).

Det engelske folk er kilde for engelsk språk, Westminster-modellen, systemet med common law (engelsk for «felles lov») [6] og tallrike unike sportsgrener som cricket, fotball,[7] rugby union og tennis. Disse og andre engelske kulturelle karaktertrekk har spredt seg verden over, delvis som et resultat av det tidligere britiske imperiet.

Engelsk nasjonalitet[rediger | rediger kilde]

Konseptet med en «engelsk nasjon» er langt eldre enn den med en «britisk nasjon», og fra 1990-tallet kom det en oppblomstring av engelsk selvbevissthet.[8] Dette er knyttet til uttrykk for nasjonal selvbevissthet overfor de andre britiske nasjonene Wales og Skottland – noe har kommet mest til uttrykk i nyutviklete politiske arrangementer innenfor Storbritannia – og at en delt britisk nasjonalidentitet har blitt svekket med økt avstand mellom nasjonene innenfor Samveldet.[9][10][11]

Mange nyere immigranter til England har tatt til seg en britisk identitet mens andre har utviklet en dualistiske eller blandete identiteter.[12][13] Bruken av ordet «engelsk» for å beskrive briter fra etniske minoriteter i England er vanskeliggjort av ikke-hvite mennesker i England som identifiserer seg som britisk framfor engelske. I den årlige befolkningsundersøkelsen for 2004 sammenlignet den britiske statistikkbyrået etniske identiteter til britiske mennesker med den nasjonale identiteten de selv oppfattet. Byrået fant ut at mens 58 prosent av hvite mennesker i England beskrev sin nasjonalitet som «engelsk» mens det store flertallet av ikke-hvite mennesker betraktet seg som «britiske».[14][15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Total Ancestry Reported, American FactFinder
  2. ^ 2071.0 - Reflecting a Nation: Stories from the 2011 Census, 2012–2013, Australia
  3. ^ Statistics Canada
  4. ^ QuickStats About Culture and Identity, New Zealand 2006
  5. ^ «Act of Union 1707» Arkivert 21. september 2010 hos Wayback Machine., Parliament.uk.
  6. ^ «common law (n.)», Online Etymology Dictionary
  7. ^ Association, The Football: «The website for the English football association, the Emirates FA Cup and the England football team», Thefa.com.
  8. ^ Kumar (2003), s. 262–290
  9. ^ Kumar (2003), s. 1–18 (PDF)
  10. ^ «English nationalism 'threat to UK'», BBC, 9. januar 2000
  11. ^ «The English question Handle with care», The Economist 1. november 2007
  12. ^ Condor, Gibson & Abell (2006).
  13. ^ Frith, Maxine (8. januar 2004): «Ethnic minorities feel strong sense of identity with Britain, report reveals», The Independent; Hussain, Asifa; Millar, William Lockley (2006): Multicultural Nationalism, Oxford University Press, s. 149-150 [2]; Campbell, Dennis (18. juni 2006): «Asian recruits boost England fan army», The Guardian; «National Identity and Community in England» Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine. (PDF), Institute of Governance Briefing No.7, 2006. Arkivert 15. mai 2011 hos Wayback Machine.
  14. ^ «78 prosent av de med opphav fra Bangladesh sa de var britiske mens kun 5 prosent sa de var engelsk, skotsk eller walisisk,» og den største prosentandelen av ikke-hvite som identifiserte seg som engelsk var folk som beskrev deres etnisitet som «blandet (37 prosent). ‘Identity’, National Statistics, 21. februar 2006
  15. ^ Ethnicity and National Identity in England and Wales: 2011, Office for National Statistics

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]