Cassius Marcellus Clay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cassius Marcellus Clay
Cassius Marcellus Clay (Madison County, Kentucky) (cropped).jpg
Født19. okt. 1810Rediger på Wikidata
Madison CountyRediger på Wikidata
Død22. juli 1903Rediger på Wikidata (92 år)
Madison County, White Hall[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Richmond Cemetery[2][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Jurist, politiker, diplomat, offiser, fotograf, slaveeier (ukjentukjent)Rediger på Wikidata
Embete United States Ambassador to Russia (18611862), United States Ambassador to Russia (18631869), member of the Kentucky House of Representatives (18351841), ambassadørRediger på Wikidata
Utdannet ved Yale University (–1832), Centre College, Transylvania University, Yale CollegeRediger på Wikidata
Ektefelle Mary Jane Warfield (18331878)Rediger på Wikidata
Far Green ClayRediger på Wikidata
Søsken Brutus J. Clay, Elizabeth Lewis ClayRediger på Wikidata
Barn Mary Barr Clay, Brutus J. Clay II, Laura Clay, Annie Clay CrenshawRediger på Wikidata
Parti Det republikanske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Signatur
Cassius Marcellus Clays signatur

Cassius Marcellus Clay (født 19. oktober 1810 i Madison County i Kentucky i USA, død 22. juli 1903 i Madison County i Kentucky) var en stridbar[klargjør] abolisjonist fra Kentucky. Han var De forente staters sendebud ved hoffet i St. Petersburg i Russland 1861-1862 og 1863-1869. I perioden 1862-1863 tjenestegjorde han som generalmajor i unionsarméen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cassius M. Clay var sønn av general Green Clay, nevø til den amerikanske utenriksminister Henry Clay og til guvernøren av Alabama, Clement Comer Clay. Faren Green Clay var en av de meste velstående plantasjeeiere og slaveholdere i Kentucky.[trenger referanse]

Clay studerte ved Yale University i Connecticut til 1832 og arbeidet deretter som advokat i Madison County. Han inngikk sitt første ekteskap i 1833 med Mary Jane Warfield, og fikk ti barn med henne.[trenger referanse] De skilte seg i 1878.

Politisk, militært, diplomatisk virke[rediger | rediger kilde]

Etter at han i perioden 1835 til 1840 flere ganger var medlemm av representantenes hus i Kentucky, og hadde tatt sterke inntrykk fra abolisjonisten William Lloyd Garrison, som han en gang i studietiden hadde hørt tale på Yale, trådte han frem i 1841 som en markant motstander av negerslaveriet i USA.[trenger referanse] Han var på dette tidspunkt medlem av partiet Whigs, og han hadde deltatt på dets nominasjonsmøte i 1840 da de tok stilling til hvem som skulle være deret presidentkandidat.

Da han i 1845 grunnla ukeavisen True American, som han benyttet som sitt talerør mot slaveriet, opplevde han at slaveritilhengere ødela hans trykkeri. Han flyttet da over til Cincinnati og utgav avisen derfra. Senere la han trykkeriet til Louisville, og endret avisnavnet til Examiner.

I 1846 kritiserte den amerikanske innmarsj i Texas, som første til den meksikansk-amerikanske krig. Han meldte seg imidlertid som frivillig for fedrelandet og ble kaptein i spissen for en enhet. Han ble med sine menn tatt til fange av den meksikanske hær og innesperret i festningen Perote. Der satt de til general Winfield Scott sørget for deres befrielse.

I flere statsøkomoniske og filosofiske skriftet forfektet Clay en radikal gjennomdrivelse av det demokratisk-republikanske prinsipo.[trenger referanse] Han anses derfor som en av grunnleggerne av Det republikanske parti.[trenger referanse]

I et væpnet sammenstør i Kentucky på grunn av slaverispørsmålet ble han alvorlig såret, men etter at han hadde kommet seg fortsatte han sin kamp mot slaveriet.

Etter Abraham Lincolns valgt til president ble Clay utnevnt til ambassadør til Russland.[trenger referanse]

I 1862 vendte han tilbake til Amerika og bidro sterkt til at Lincoln fikk tatt de siste og avgjørende skritt mot slaveriet med emansipasjonsproklamasjonen av 1. januar 1863, som opphevet slaveriet i samtlige delstater.[trenger referanse] Under borgerkrigen tjenestegjorde Clay som generalmajor (major general) i naordstatenes hær av frivillige, men kom aldri i kamp.

I mars 1863 fro han tilbake til ambassadørposten i St. Petersburg. I 1869 vente han tilbake til Kentucky og sluttet seg til Det demokratiske parti.

I 1894 giftet han seg i en alder av 84 år med den femtenårige Dora Richardson; dette eksteskapet endte etter noen år også i skilsmisse.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Life of Cassius Marcellus Clay. Memoirs, Writings and Speeches. General Books, Memphis, Tenn. 2009, ISBN 978-1-1512-4838-1 (Cincinnati 1886).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Keven McQueen: Cassius M. Clay. Freedom's Champion. The life-story of the famed Kentucky emancipationist. Turner Publ., Paducah, Ky. 2001, ISBN 1-5631-1667-7.
  • Hugh Edward Richardson: Cassius Marcellus Clay. Firebrand of Freedom. University Press, Lexington, Ky 1996, ISBN 0-8131-0861-6 (Nachdr. d. Ausg. Lexington 1976).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]