Malcolm X

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Malcolm X
Malcolm-x.jpg
FødtMalcolm Little
19. mai 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
OmahaRediger på Wikidata
Død21. feb. 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (39 år)
ManhattanRediger på Wikidata
Gravlagt Ferncliff gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[3], selvbiograf, politisk aktivist, menneskerettsaktivist, Muslim ministerRediger på Wikidata
Ektefelle Betty Shabazz (1958–)Rediger på Wikidata
Far Earl LittleRediger på Wikidata
Mor Louise Little (activist)Rediger på Wikidata
Søsken Reginald Little, Ella Little-CollinsRediger på Wikidata
Barn
6 oppføringer
Malikah Shabazz, Ilyasah Shabazz, Qubilah Shabazz, Gamilah Lumumba Shabazz, Attallah Shabazz, Malaak ShabazzRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Anisfield-Wolf Book Award (1966)Rediger på Wikidata
Signatur
Malcolm Xʼ signatur

Malcolm X (født Malcolm Little 19. mai 1925 i Omaha i Nebraska i USA, død 21. februar 1965 i Harlem i New York City), også kjent som el-Hajj Malik el-Shabazz (arabisk: ٱلْحَاجّ مَالِك ٱلشَّبَازّ‎) var en amerikansk borgerrettighetsforkjemper, tidligere predikant for Nation of Islam og tilhenger av svart nasjonalisme. Han var, eller er, et symbol for svarte amerikaneres militante kamp.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Malcolm Little ble født 19. mai 1925 i Omaha, Nebraska. Han var fjerde av syv barn av Earl Little og Louise Norton. Hans far var baptistisk predikant. Han støttet panafrikanisme-aktivisten Marcus Garvey og var en lokal leder av Universal Negro Improvement Association (UNIA).

På grunn av trusler fra Ku Klux Klan måtte familien i 1926 flytte til Milwaukee i Wisconsin og kort tid etter til Lansing i Michigan. Ett av Malcolms kallenavn var «Red», fra hans hårfarge.

Malcolm vokste opp i fosterhjem, hadde en kriminell ungdomstid og tilbragte mye av 1940-tallet i fengsel. Mens han satt i fengsel hadde flere av søsknene konvertert til Nation of Islam, og i 1948 omvendte også han seg til islam.

Aktivist[rediger | rediger kilde]

Da han ble løslatt i 1952 tok han kontakt med Elijah Muhammad og fikk raskt en sentral plass i NOI. Fra 1954 var han leder av Temple No 7 i Harlem i New York.

Han var lenge talsmann for Nation of Islam og var også sentral i Muhammad Alis åndelige utvikling og omvendelse.

Hans politiske syn ble radikalisert gjennom 1960-årene, og i 1964 brøt han med NOI og grunnla Muslim Mosque, Inc. og Organisasjonen for Afro-Amerikansk Enhet.[5]

Han ble skutt og drept i Harlem 21. februar 1965. Tre Nation of Islam-medlemmer ble dømt for drapet.[6] Samme år ble The Autobiography of Malcolm X utgitt på bakgrunn av hans etterlatte papirer. I filmen Malcolm X (1992) ble han spilt av Denzel Washington.

Tekster på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Utdrag fra hans selvbiografi er utgitt på norsk i antologien Svart Messias, 2011.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abdul Alkalimat (utg.): Perspectives on black liberation and social revolution. In: Ders.: Malcolm X. Radical tradition and a legacy of struggle (Conference proceedings). Twenty-first Century Books and Publications, Chicago, Ill. 1991 (Bd. 1, Conference, Nov. 1–4, 1990)
  • Anonym: Malcolm X (Perspektiven. Zeitschrift für sozialistische Theorie/Sonderheft; Nr. 3). Perspektiven, Marburg 1993
  • James Baldwin: Sie nannten ihn Malcolm X. Ein Drehbuch (Malcolm X). Rowohlt, Reinbek 1993, ISBN 3-499-13363-6
  • George Breitman: The last year of Malcolm X. The evolution of a revolutionary. Pathfinder, New York 2004, ISBN 0-87348-004-X
  • Jan Carey: „Geister in unserm Blut“. Mit Malcolm X auf den Spuren schwarzer Identität. Aus dem Engl. Ghosts in our blood. Atlantik, Bremen 1997, ISBN 3-926529-10-5
  • Alex Haley: Malcolm X. Die Autobiographie (The autobiography of Malcolm X). überarb. Neuaufl. Atlantik, Bremen 2003, ISBN 3-926529-14-8; zuvor Agipa-Press, Bremen und Harald Kater, Berlin 1992; Heyne TB 1993 ISBN 3-453-06708-8 (Rezension in der Annotierten Bibliografie der Politikwissenschaft)
  • Robert L Jenkins, Mfanya D. Tryman: The Malcolm X encyclopedia. Greenwood, Westport, Conn. 2002, ISBN 0-313-29264-7
  • Frank Kofsky: Black nationalism and the revolution in music. Pathfinder, New York 1991, ISBN 0-87348-129-1
  • Charles Eric Lincoln: The Black Muslims in America. Eerdmans, Grand Rapids 1994, ISBN 0-86543-400-X
  • Manning Marable: Malcolm X: A Life of Reinvention. The Penguin Press, New York 2011, ISBN 978-0-670-02220-5. (Rezension)
  • Bruce Perry: Malcolm X (Malcolm). Junius, Hamburg 1993, ISBN 3-88506-215-1
  • Theresa Perry (utsg.): Teaching Malcolm X. Routledge, N.Y. 1996, ISBN 0-415-91154-0
  • Albert Scharenberg: Schwarzer Nationalismus in den USA. Das Malcolm X-Revival. Westfälisches Dampfboot, Münster 1998, ISBN 3-89691-433-2 (zugl. Dissertation, Freie Universität Berlin 1997)
  • Robert Terrill (utg.): The Cambridge companion to Malcolm X. Cambridge University Press, Cambridge 2010. ISBN 978-0-521-73157-7
  • Kwame Toure, Charles V. Hamilton: Black Power. The politics of liberation in America. Vintage, New York 1992, ISBN 0-679-74313-8 (Nachdruck d. Ausg. NY 1967)
  • Britta Waldschmidt-Nelson: Martin Luther King und Malcolm X. Fischer TB, Frankfurt 2002, ISBN 3-596-14662-3
  • Britta Waldschmidt-Nelson: Malcolm X. Der schwarze Revolutionär. Beck, München 2015, ISBN 978-3-406-67537-9
  • Joe Wood (utg.): Malcolm X in our own image. Doubleday, New York 1994, ISBN 0-385-47141-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Malcolm-X, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010267, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 139863, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 11585[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Marius Liens innledning til Svart Messias, 2011
  6. ^ CNN, By Wayne Drash,. «Malcolm X killer freed after 44 years - CNN.com» (engelsk). Besøkt 4. august 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]