Elisabeth Rehn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elisabeth Rehn
Elisabeth Rehn 1993.jpg
FødtMärta Elisabeth Carlberg
6. april 1935[1][2][3] (84 år)
Helsingfors
Ektefelle Ove H. Rehn (19552004)
Utdannet ved Svenska handelshögskolan (19531957)
Beskjeftigelse Politiker
Parti Svenska folkpartiet
Nasjonalitet Finland

Märta Elisabeth Rehn (født Carlberg 6. april 1935 i Helsingfors) er en finsk politiker som var forsvarsminister og riksdagsmedlem for Svenska folkpartiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rehn vokste opp i Mäntsälä som datter til legen Andreas Carlberg. Hun ble sendt på svenskspråklig internatskole i Grankulla.[4]

Hun tok utdanning i økonomi ved Hanken Svenska handelshögskolan og fullførte sin økonomigrad i 1957.[4]

I 1955 giftet hun seg med Ove Harald Rehn, som døde i 2004. De fikk fire barn, deriblant Veronica Rehn-Kivi, født 1956, som etterfulgte sin mor som riksdagsmedlem fra 2016.

Politiske karriere[rediger | rediger kilde]

Rehn engasjerte seg i lokalpolitikken i Grankulla, der hun ble i 1973 valgt til kommunestyret for Svenska folkpartiet.[4]

Rehn var medlem av Finlands riksdag fra 1979 til 1995. Hun fra 1983 til 1987 var leder i justiskomiteen og medlem av presidentskapet. Fra 1987 til 1990 var hun parlamentarisk leder for sitt parti.[4] Rehn appellerte til finsktalende velgere i tillegg til svenskspråklige.[4]

Fra 1990 til 1995 var hun Finlands, og Europas,[5] første kvinnelige forsvarsminister, fra 1991 til 1995 også likestillingsminister. I hennes periode fikk kvinner mulighet til frivillig verneplikt i Finland. Med Rehn som forsvarsminister skaffet Finland seg Hornet-jagerfly fra USA, noe som representerte et vendepunkt for Finlands forsvarspolitikk etter den kalde krigens slutt.[4] Som likestillingsminister arbeidet hun for lik representasjon mellom kjønnene i offentlige utvalg, da slik at det underrepresenterte kjønn skulle ha minimum 40 % av plassene.[4]

I 1994 stilte hun som presidentkandidat mot Martti Ahtisaari. Etter å ha ledet i opinionsmålingene tapte hun valget med 46,1 % mot Ahtisaaris 53,9 %. Hun prøvde også i år 2000, men da fikk hun 7,9%.

Hun var medlem av Europaparlamentet fra 1995 til 1996.

Fra 1995 til 1998 var hun FNs menneskerettsrapportør i Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Jugoslavia. Fra 1998 til 1999 var hun assisterende generalsekretær for Kofi Annan og spesialrepresentant for Bosnia-Hercegovina.

Etter den politiske karrieren har Rehn vært aktiv som foredragsholder og som ekspert for det finske utenriksdepartementet.[4] I 2012 var hun vert for sitt eget fjernsynsprogram der internasjonale politikere var blant gjestene.

I 1995 ga Staffan Bruun ut boken Elisabeth RehnOtava forlag.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Rehn er æresdoktor ved Svenska handelshögskolan og Åbo Akademi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FemBio, 9. okt. 2017, Elisabeth Rehn, 22901
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Elisabeth Rehn, w6h99dzh
  3. ^ Internet Movie Database, 13. okt. 2015, nm2064311
  4. ^ a b c d e f g h «Rehn, Elisabeth (1935 - )». National Biography of Finland. Besøkt 28. desember 2018. 
  5. ^ Henley, Jon (19. mai 2017). «Europe's defence minister roles become female stronghold». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. desember 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]