Elisabeth Rehn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elisabeth Rehn
Elisabeth Rehn 1993.jpg
FødtMärta Elisabeth Carlberg
6. april 1935 (83 år)
Helsingfors
Ektefelle Ove H. Rehn (19552004)
Utdannet ved Svenska handelshögskolan (19531957)
Beskjeftigelse Politiker
Parti Svenska folkpartiet
Nasjonalitet Finland
Språk Svensk

Märta Elisabeth Rehn (født Carlberg 6. april 1935 i Helsingfors) er en finsk politiker som var forsvarsminister og riksdagsmedlem for Svenska folkpartiet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rehn vokste opp i Mäntsälä som datter til legen Andreas Carlberg. Hun ble sendt på svenskspråklig internatskole i Grankulla.[1]

Hun tok utdanning i økonomi ved Hanken Svenska handelshögskolan og fullførte sin økonomigrad i 1957.[1]

I 1955 giftet hun seg med Ove Harald Rehn, som døde i 2004. De fikk fire barn, deriblant Veronica Rehn-Kivi, født 1956, som etterfulgte sin mor som riksdagsmedlem fra 2016.

Politiske karriere[rediger | rediger kilde]

Rehn engasjerte seg i lokalpolitikken i Grankulla, der hun ble i 1973 valgt til kommunestyret for Svenska folkpartiet.[1]

Rehn var medlem av Finlands riksdag fra 1979 til 1995. Hun fra 1983 til 1987 var leder i justiskomiteen og medlem av presidentskapet. Fra 1987 til 1990 var hun parlamentarisk leder for sitt parti.[1] Rehn appellerte til finsktalende velgere i tillegg til svenskspråklige.[1]

Fra 1990 til 1995 var hun Finlands, og Europas,[2] første kvinnelige forsvarsminister, fra 1991 til 1995 også likestillingsminister. I hennes periode fikk kvinner mulighet til frivillig verneplikt i Finland. Med Rehn som forsvarsminister skaffet Finland seg Hornet-jagerfly fra USA, noe som representerte et vendepunkt for Finlands forsvarspolitikk etter den kalde krigens slutt.[1] Som likestillingsminister arbeidet hun for lik representasjon mellom kjønnene i offentlige utvalg, da slik at det underrepresenterte kjønn skulle ha minimum 40 % av plassene.[1]

I 1994 stilte hun som presidentkandidat mot Martti Ahtisaari. Etter å ha ledet i opinionsmålingene tapte hun valget med 46,1 % mot Ahtisaaris 53,9 %. Hun prøvde også i år 2000, men da fikk hun 7,9%.

Hun var medlem av Europaparlamentet fra 1995 til 1996.

Fra 1995 til 1998 var hun FNs menneskerettsrapportør i Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Jugoslavia. Fra 1998 til 1999 var hun assisterende generalsekretær for Kofi Annan og spesialrepresentant for Bosnia-Hercegovina.

Etter den politiske karrieren har Rehn vært aktiv som foredragsholder og som ekspert for det finske utenriksdepartementet.[1] I 2012 var hun vert for sitt eget fjernsynsprogram der internasjonale politikere var blant gjestene.

I 1995 ga Staffan Bruun ut boken Elisabeth RehnOtava forlag.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Rehn er æresdoktor ved Svenska handelshögskolan og Åbo Akademi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h «Rehn, Elisabeth (1935 - )». National Biography of Finland. Besøkt 28. desember 2018. 
  2. ^ Henley, Jon (19. mai 2017). «Europe's defence minister roles become female stronghold». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 28. desember 2018. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]