Christian Anfinsen
| Christian Boehmer Anfinsen jr. | |||
|---|---|---|---|
 Christian B. Anfinsen i 1969 | |||
| Født | 26. mars 1916[1][2][3][4] Monessen | ||
| Død | 14. mai 1995[5][6][7][8] (79 år) Randallstown[9] | ||
| Utdannet ved | University of Pennsylvania, Swarthmore College, Harvard Medical School (1941–1943), Monessen High School |
||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, kjemiker, universitetslærer, biofysiker |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences, Det pavelige vitenskapsakademi |
||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendet, Nobelprisen i kjemi (1972)[10][11], honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (1996), medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow |
||
| Fagfelt | Biokjemi | ||
| Kjent for | Ribonuklease | ||
| Akademisk grad | ph.d. | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1972 |
Dr. Christian Boehmer Anfinsen jr. (født 26. mars 1916, død 14. mai 1995)[12][13] var en amerikansk kjemiker som i 1972 mottok Nobelprisen i kjemi for sin forskning om ribonuklease, spesielt forbindelsen mellom aminosyre-sekvenser og biologisk aktiv konformasjon.
Anfinsen ble født i Monessen i Pennsylvania,[13] hvor han vokste opp i en familie av innvandrere fra Bergen, Norge, der foreldrene kom fra.[14][15][16] I 1937 oppnådde han bachelorgrad ved Swarthmore College, mastergrad i organisk kjemi ved University of Pennsylvania i 1939, og ble kreert Ph.D. i 1939 ved Harvard University. Han ble valgt inn i National Academy of Sciences i 1963.[17]
I 1961 viste han at ribonuklease kan ombrettes etter denaturering og allikevel opprettholde enzym-aktivitet, hvorved han utledet at all informasjon som behøves for at proteinet skal oppnå dets endelige konformasjon ligger kodet i dets primære struktur.
Han konverterte til ortodoks jødedom ved å gjennomgå giur-prosessen.[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 2721, oppført som Christian Boehmer Anfinsen
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Christian Boehmer Anfinsen, Proleksis enciklopedija ID 8686
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Christian Boehmer Anfinsen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id anfinsen-christian-boehmer, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com
- ^ «No Assembly Required», verkets språk engelsk, type referanse akademisk tidsskriftartikkel
- ^ «Two Subsites in the Binding Domain of the Acetylcholine Receptor: An Aromatic Subsite and a Proline Subsite», verkets språk engelsk, type referanse akademisk tidsskriftartikkel
- ^ Bibliothèque interuniversitaire de Santé, oppført som Christian B. Anfinsen, BIU Santé person ID 222
- ^ The New York Times, «Christian B. Anfinsen, Nobel Winner in Chemistry, Dies at 79», verkets språk engelsk, utgitt 16. mai 1995, besøkt 11. mai 2020
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 11. mai 2020
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Chemistry 1972», verkets språk engelsk, besøkt 11. mai 2020
- ^ Richards, F. M. (1995). Obituary: Christian B. Anfinsen (1916-95). Nature, 376(6535), 19-19.
- ^ a b «The Nobel Prize in Chemistry 1972». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 16. januar 2021.
- ^ Editor (1995) Christian B. Anfinsen and Joseph Needham, Interdisciplinary Science Reviews, 20:2, 96-97, DOI: 10.1179/isr.1995.20.2.96
- ^ Sela, Michael (1996). «Christian Boehmer Anfinsen (26 March 1916 - 14 May 1995)». Proceedings of the American Philosophical Society. 4. 140: 559–562. ISSN 0003-049X. Besøkt 16. januar 2021.
- ^ a b Schechter, Alan N. «Christian B. Anfinsen 1916–1995» (PDF). National Academy of Sciences.
- ^ «Anfinsen, Christian - history - Office of NIH History and Stetten Museum». history.nih.gov. Besøkt 16. januar 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1972 hos Nobelprize.org
- (en) Christian Anfinsen hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1972
- Kort biografi om Christian B. Afinsen