Hermann Staudinger
| Hermann Staudinger | |||
|---|---|---|---|
 Hermann Staudinger | |||
| Født | 23. mars 1881 Worms, Storhertugdømmet Hessen, Det tyske keiserrike | ||
| Død | 8. september 1965 (84 år) Freiburg, Tyskland | ||
| Ektefelle | Magda Staudinger | ||
| Utdannet ved | Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg | ||
| Doktorgradsveileder | Daniel Vorländer | ||
| Beskjeftigelse | kjemiker, ingeniør, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Heidelberger Akademie der Wissenschaften Bayerische Akademie der Wissenschaften |
||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Rudolf-Diesel-medaljen, Nobelprisen i kjemi (1953), Emil-Fischer Medal (1930), Fresenius Prize (1930) | ||
| Institusjoner | Universität Straßburg Universität Karlsruhe (TH) ETH Zürich Albert-Ludwigs-Universität | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Lavoslav Ružička | ||
| Kjent for | Polymerkjemi | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1953 |
Hermann Staudinger (født 23. mars 1881, død 8. september 1965) var en tysk kjemiker og professor i organisk kjemi. På 1920-tallet bevisste han at store molekyler eksisterte, og han la grunnlaget for utviklingen av blant annet gummi og plast. I 1953 fikk han Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid innen polymer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1953 hos Nobelprize.org
- (en) Hermann Staudinger hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1953
| ||||||||
|
