Nikolaj Semjonov

Nikolay Semyonov
	Nikolaj Semjonov (høyre) og Pjotr Kapitsa, portrettert av Boris Kustodiev, 1921.
Født	3. apriljul./ 15. april 1896greg.; Saratov
Død	25. september 1986 (90 år); Moskva
Beskjeftigelse	Fysiker, kjemiker, professor, politiker
Embete	Medlem av Sovjetunionens øverste sovjet ;
Utdannet ved	Det keiserlige universitet i St. Petersburg (1913–1917); Samara Realskole (–1913)
Ektefelle	Maria Liverovskaya (1921–)
Parti	Sovjetunionens kommunistiske parti (1947)
Nasjonalitet	Russisk
Gravlagt	Novodevitsjijkirkegården
Medlem av	12 oppføringer Royal Society (1958–); Akademie der Wissenschaften der DDR (1966–); Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1955–); Det franske vitenskapsakademiet (1978–); National Academy of Sciences (1963–; International Member of the National Academy of Sciences); Sovjetunionens vitenskapsakademi (1929–1932; korresponderende medlem); Sovjetunionens vitenskapsakademi (1932–; akademimedlem); Det ungarske vitenskapsakademiet (1961–); New York Academy of Sciences (1962–); Det rumenske akademi (1965–); Det bulgarske vitenskapsakademiet (1969–); Det polske vitenskapsakademi (1974–);
Utmerkelser	Nobelprisen i kjemi (1956)
Fagfelt	Fysikk og kjemi
Doktorgrads-; veileder	Abram Ioffe
Doktorgrads-; studenter	Dmitrii Knorre; Aram Nalbandyan; Николай Ениколопов; Vitalij Goldanskij
	Nikolaj Semjonov på Commons

Nikolaj Nikolajevitsj Semjonov (russisk: Николай Николаевич Семёнов; født 3. april^jul./ 15. april 1896^greg. i Saratov, død 25. september 1986 i Moskva) var en russisk kjemiker og fysiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi for sin forskning på reaksjonsmekanismer, spesielt ved forbrenning.^[4]

Semenov ble uteksaminert fra Instituttet for fysikk ved Petrograd-universitetet i 1917 hvor han blant annet var eleven til den kjente russiske forskeren Abram Fjodorovitsj Ioffe. I 1918 flyttet han til Samara, hvor han ble innrullert i Koltsjaks White Army under den russiske borgerkrigen.

I 1920 returnerte han til Petrograd og tok ansvaret for elektroniske fenomener ved laboratoriet ved Petrograd Physico-Technical Institute. Han ble etter hvert visedirektør for dette instituttet. I 1921 giftet han seg med filolog Maria Boreisje-Liverovsky. Hun døde etter bare to års ekteskap. I 1923 giftet han seg på nytt og fikk en datter og en sønn.

På 1920-tallet oppdaget Semjonov, sammen med forskeren Pjotr Kapitsa, en måte å måle det magnetiske feltet i en atomkjerne. Dette ble kjent som Stern-Gerlach eksperimentet. Han var også professor ved Petrograd polytekniske institutt som lå i Petrograd. I 1932 ble han i tillegg et fullverdig medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi.

Semjonov skrev to viktige bøker som beskrev hans arbeid. Kjemiske kjedereaksjoner ble utgitt i 1934 med en engelsk utgave i 1935. Det var den første boken som ble utgitt i Sovjetunionen som beskrev en detaljert teori om rette og forgrenede kjedereaksjoner innen kjemi.

Hans andre bok angående problemer med Kjemisk reaktivitet ble først publisert i 1954 for så å ble revidert i 1958. Det finnes også en engelsk, norsk, tysk og en kinesisk utgave av denne boken.

Referanser

↑ www.chemie.de, besøkt 2. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Q137170397, side(r) 754^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.biograph.ru^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «The Nobel Prize in Chemistry 1956». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.

Eksterne lenker

(en) Nobelprisen i kjemi 1956 hos Nobelprize.org
(en) Nikolaj Semjonov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1956

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[hash-98dc91081e4d7b67446b537e59da4027456c3eea-1] www.chemie.de, besøkt 2. oktober 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d50fa0502d1640b1aa6553b50c3be012f723fc11-2] 1 2 Q137170397, side(r) 754^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b29355351987fe5f5183ed6d8625c9a265fbb2a7-3] www.biograph.ru^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] «The Nobel Prize in Chemistry 1956». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]