Nikolaj Semjonov
| Nikolay Semyonov | |||
|---|---|---|---|
 Nikolaj Semjonov (høyre) og Pjotr Kapitsa, portrettert av Boris Kustodiev, 1921. | |||
| Født | 3. apriljul./ 15. april 1896greg. Saratov | ||
| Død | 25. september 1986 (90 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjemiker, professor, politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det keiserlige universitet i St. Petersburg (1913–1917) Samara Realskole (–1913) | ||
| Ektefelle | Maria Liverovskaya (1921–) | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti (1947–) | ||
| Nasjonalitet | Russisk | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society (1958–)
Akademie der Wissenschaften der DDR (1966–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1955–) Det franske vitenskapsakademiet (1978–) National Academy of Sciences (1963–; Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1929–) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1932–; akademimedlem)[1] Det ungarske vitenskapsakademiet (1961–) New York Academy of Sciences (1962–) Det rumenske akademi (1965–) Det bulgarske vitenskapsakademiet (1969–) Det polske vitenskapsakademi (1974–) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1956) | ||
| Fagfelt | Fysikk og kjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Abram Ioffe | ||
| Doktorgrads- studenter | Dmitrii Knorre Aram Nalbandyan Nikolay Yenikolopov Vitalij Goldanskij[2] | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1956 |
Nikolaj Nikolajevitsj Semjonov (russisk: Николай Николаевич Семёнов; født 3. apriljul./ 15. april 1896greg. i Saratov, død 25. september 1986 i Moskva) var en russisk kjemiker og fysiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi for sin forskning på reaksjonsmekanismer, spesielt ved forbrenning.[3]
Semenov ble uteksaminert fra Instituttet for fysikk ved Petrograd-universitetet i 1917 hvor han blant annet var eleven til den kjente russiske forskeren Abram Fjodorovitsj Ioffe. I 1918 flyttet han til Samara, hvor han ble innrullert i Koltsjaks White Army under den russiske borgerkrigen.
I 1920 returnerte han til Petrograd og tok ansvaret for elektroniske fenomener ved laboratoriet ved Petrograd Physico-Technical Institute. Han ble etter hvert visedirektør for dette instituttet. I 1921 giftet han seg med filolog Maria Boreisje-Liverovsky. Hun døde etter bare to års ekteskap. I 1923 giftet han seg på nytt og fikk en datter og en sønn.
På 1920-tallet oppdaget Semjonov, sammen med forskeren Pjotr Kapitsa, en måte å måle det magnetiske feltet i en atomkjerne. Dette ble kjent som Stern-Gerlach eksperimentet. Han var også professor ved Petrograd polytekniske institutt som lå i Petrograd. I 1932 ble han i tillegg et fullverdig medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi.
Semjonov skrev to viktige bøker som beskrev hans arbeid. Kjemiske kjedereaksjoner ble utgitt i 1934 med en engelsk utgave i 1935. Det var den første boken som ble utgitt i Sovjetunionen som beskrev en detaljert teori om rette og forgrenede kjedereaksjoner innen kjemi.
Hans andre bok angående problemer med Kjemisk reaktivitet ble først publisert i 1954 for så å ble revidert i 1958. Det finnes også en engelsk, norsk, tysk og en kinesisk utgave av denne boken.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ “I Was Delighted and Aghast at the Treasure Trove of Materials on Russian Genetics”[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.biograph.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1956». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i kjemi 1956 hos Nobelprize.org
- (en) Nikolaj Semjonov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1956