Nikolaj Semjonov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolay Semyonov
KustodiyevSemenov Kapitsa.JPG
Nikolaj Semjonov (høyre) og Pjotr Kapitsa, portrettert av Boris Kustodiev, 1921.
Født3. april 1896
Saratov[1]
Død25. september 1986 (1971 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Ektefelle Maria Isidorovna Liverovskaya (1921–)
Utdannet ved Det keiserlige universitet i St. Petersburg (19131917), Q4406448 (–1913)
Doktorgradsveileder Abram Ioffe
Beskjeftigelse Fysiker, kjemiker, professor, politiker
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1947–)
Nasjonalitet Russisk
Medlem av
12 oppføringer
Royal Society, Akademie der Wissenschaften der DDR (1966–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1955–), Det franske vitenskapsakademiet (1978–), National Academy of Sciences (1963–), Sovjetunionens vitenskapsakademi (1929–), Sovjetunionens vitenskapsakademi (1932–), Det ungarske vitenskapsakademiet (1961–), New York Academy of Sciences (1962–), Det rumenske akademi (1965–), Det bulgarske vitenskapsakademiet (1969–), Polska Akademia Nauk (1974–)
Utmerkelser
22 oppføringer
State Stalin Prize, 2nd degree (1941), Leninordenen (1945), Helt av det sosialistiske arbeidet (1966), Oktoberrevolusjonsordenen (1986), Nobelprisen i kjemi (1956), Arbeidets røde fanes orden (1946), Lomonosov-gullmedaljen (1969), Leninprisen (1976), Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin, Leninordenen (1949), Leninordenen (1953), Leninordenen (1954), Leninordenen (1956), Leninordenen (1966), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1966), Leninordenen (1971), Leninordenen (1976), Helt av det sosialistiske arbeidet (1976), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1976), Leninordenen (1981), State Stalin Prize, 2nd degree (1949), Foreign Member of the Royal Society
FagfeltFysikk og kjemi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1956

Nikolaj Nikolajevitsj Semjonov (russisk: Николай Николаевич Семёнов; født 3. apriljul./ 15. april 1896greg. i Saratov, død 25. september 1986 i Moskva) var en russisk kjemiker og fysiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi for sin forskning på reaksjonsmekanismer, spesielt ved forbrenning.[2]

Semenov ble uteksaminert fra Instituttet for fysikk ved Petrograd-universitetet i 1917 hvor han blant annet var eleven til den kjente russiske forskeren Abram Fjodorovitsj Ioffe. I 1918 flyttet han til Samara, hvor han ble innrullert i Koltsjaks White Army under den russiske borgerkrigen.

I 1920 returnerte han til Petrograd og tok ansvaret for elektroniske fenomener ved laboratoriet ved Petrograd Physico-Technical Institute. Han ble etter hvert visedirektør for dette instituttet. I 1921 giftet han seg med filolog Maria Boreisje-Liverovsky. Hun døde etter bare to års ekteskap. I 1923 giftet han seg på nytt og fikk en datter og en sønn.

På 1920-tallet oppdaget Semjonov, sammen med forskeren Pjotr Kapitsa, en måte å måle det magnetiske feltet i en atomkjerne. Dette ble kjent som Stern-Gerlach eksperimentet. Han var også professor ved Petrograd polytekniske institutt som lå i Petrograd. I 1932 ble han i tillegg et fullverdig medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi.

Semjonov skrev to viktige bøker som beskrev hans arbeid. Kjemiske kjedereaksjoner ble utgitt i 1934 med en engelsk utgave i 1935. Det var den første boken som ble utgitt i Sovjetunionen som beskrev en detaljert teori om rette og forgrenede kjedereaksjoner innen kjemi.

Hans andre bok angående problemer med Kjemisk reaktivitet ble først publisert i 1954 for så å ble revidert i 1958. Det finnes også en engelsk, norsk, tysk og en kinesisk utgave av denne boken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Семёнов Николай Николаевич, 28. sep. 2015
  2. ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1956». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personDenne person- og kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.