Nikolaj Semjonov
| Nikolay Semyonov | |||
|---|---|---|---|
 Nikolaj Semjonov (høyre) og Pjotr Kapitsa, portrettert av Boris Kustodiev, 1921. | |||
| Født | 3. april 1896 (juliansk) Saratov | ||
| Død | 25. september 1986 (1971 år) | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Utdannet ved | Statsuniversitetet i St. Petersburg, Imperial St. Petersburg University | ||
| Doktorgradsveileder | Abram Ioffe | ||
| Beskjeftigelse | fysiker, kjemiker, professor | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Russisk | ||
| Medlem av | Royal Society Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det franske vitenskapsakademiet National Academy of Sciences Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi |
||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Stalinprisen, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeidet, Oktoberrevolusjonsordenen, Nobelprisen i kjemi, Arbeidets røde fanes orden, Lomonosov-gullmedaljen, Leninprisen, Jubilee Medal "In Commemoration of the 100th Anniversary of the Birth of Vladimir Ilyich Lenin"
|
||
| Fagfelt | Fysikk og kjemi | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1956 |
Nikolaj Nikolajevitsj Semjonov (russisk: Николай Николаевич Семёнов; født 3. apriljul./ 15. april 1896greg. i Saratov, død 25. september 1986 i Moskva) var en russisk kjemiker og fysiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi for sin forskning på reaksjonsmekanismer, spesielt ved forbrenning.[1]
Semenov ble uteksaminert fra Instituttet for fysikk ved Petrograd-universitetet i 1917 hvor han blant annet var eleven til den kjente russiske forskeren Abram Fjodorovitsj Ioffe. I 1918 flyttet han til Samara, hvor han ble innrullert i Koltsjaks White Army under den russiske borgerkrigen.
I 1920 returnerte han til Petrograd og tok ansvaret for elektroniske fenomener ved laboratoriet ved Petrograd Physico-Technical Institute. Han ble etter hvert visedirektør for dette instituttet. I 1921 giftet han seg med filolog Maria Boreisje-Liverovsky. Hun døde etter bare to års ekteskap. I 1923 giftet han seg på nytt og fikk en datter og en sønn.
På 1920-tallet oppdaget Semjonov, sammen med forskeren Pjotr Kapitsa, en måte å måle det magnetiske feltet i en atomkjerne. Dette ble kjent som Stern-Gerlach eksperimentet. Han var også professor ved Petrograd polytekniske institutt som lå i Petrograd. I 1932 ble han i tillegg et fullverdig medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi.
Semjonov skrev to viktige bøker som beskrev hans arbeid. Kjemiske kjedereaksjoner ble utgitt i 1934 med en engelsk utgave i 1935. Det var den første boken som ble utgitt i Sovjetunionen som beskrev en detaljert teori om rette og forgrenede kjedereaksjoner innen kjemi.
Hans andre bok angående problemer med Kjemisk reaktivitet ble først publisert i 1954 for så å ble revidert i 1958. Det finnes også en engelsk, norsk, tysk og en kinesisk utgave av denne boken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «The Nobel Prize in Chemistry 1956». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1956 hos Nobelprize.org
- (en) Nikolaj Semjonov hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1956
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
| ||||||||
|
