Vladimir Prelog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vladimir Prelog
Vladimir Prelog ETH-Bib Portr 00214.jpg
Født23. juli 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sarajevo, Bosnia-Hercegovina, daværende Østerrike-Ungarn
Død7. januar 1998 (91 år)
Zürich, Sveits
Gravlagt MirogojkirkegårdenRediger på Wikidata
Utdannet ved Det tsjekkiske tekniske universitet i PrahaRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Emil VotočekRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker[5], universitetslærer, ingeniørRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Kongeriket Jugoslavia, SveitsRediger på Wikidata
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Serbias vitenskaps- og kunstakademi (19811998), Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, National Academy of Sciences (1961–), Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det franske vitenskapsakademiet, Kroatisk akademi for vitenskap og kunstRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1975)[6][7], August Wilhelm von Hofmann-medaljen (1967), Marcel Benoist-prisen (1964), Centenary Prize (1949), Davymedaljen (1967)[8], Æresdoktor ved Universitet i Zagreb, honorary fellow of Weizmann Institute, æresborger i Sarajevo, Honorary citizen of Osijek (1994)Rediger på Wikidata
EtnisitetKroatisk
InstitusjonerČVUT
Universitetet i Zagreb
ETH Zürich
FagfeltOrganisk kjemi, biokjemi
Kjent forOrganisk kjemi
Biokjemi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1975

Vladimir Prelog (født i Sarajevo i dagens Bosnia-Hercegovina (da ett protektorat i Østerrike-Ungarn) 23. juli 1906, død i Zürich i Sveits 7. januar 1998) var en bosniakroatisk organisk kjemiker. Han forsket blant annet på naturproduktkjemi, stereokjemi og kjemisk syntese. I 1975 mottok han Nobelprisen i kjemi.

I åtterårsalderen flyttet Prelog sammen med sin familie til Zagreb og senere til Osijek i dagens Kroatia. Etter å ha tatt doktorgraden i Praha ble han lektor ved Universitetet i Zagrebs tekniske fakultet, hvor han i ble den første til å syntetisere adamantan og i samarbeide med legemiddelselskapet Pliva d.d. fremstilte han streptazol, en av de første sulfonamidene. Lavoslav Ružička inviterte Prelog til Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i 1941. Der forsket Prelog i stereokjemi, naturproduktkjemi og strukturkjemi. Blant annet utformet han, Robert Cahn og Christopher Ingold de såkalte Cahn-Ingold-Prelog-reglene for navngiving av stereoisomerer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vladimir-Prelog, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 50139
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0052650
  4. ^ Croatian Biographical Lexicon, Hrvatski biografski leksikon ID 11890
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015
  6. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021
  7. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1975», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021
  8. ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]