Odd Hassel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Odd Hassel
Odd Hassel.jpg
Født17. mai 1897[1][2][3][4]
Christiania
Død11. mai 1981 (83 år)
Christiania
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Humboldt-Universität zu Berlin
Beskjeftigelse Physical chemist, kjemiker[5], universitetslærer, fysiker
Nasjonalitet Norsk
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser
7 oppføringer
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1960), Gunnerusmedaljen (1964), Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov (1964), Nobelprisen i kjemi (1969)[6][7], St. Olavs Orden, Centenary Prize (1957), Fellow of the Royal Society of Chemistry
FagfeltFysikalsk kjemi
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1969

Odd Hassel (født 17. mai 1897 i Kristiania, død 11. mai 1981) var en norsk kjemiker og nobelprismottager. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med Derek Barton for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Mathilde Klaveness og gynekologen Ernst Hassel, og studerte matematikk, fysikk og kjemi ved Universitetet i Oslo mellom 1915 og 1920. Etter et friår i Sør-Europa dro han til Tyskland hvor han jobbet først i München og deretter i Berlin, hvor han tok doktorgraden i 1924. Faren døde da Odd var åtte år gammel, og moren oppdro barna alene. Han bodde sammen med moren til han var 35, og flyttet deretter til Blindern. Han var ugift, og både han og hans tvillingbror Leif led av albinisme.

Victor Goldschmidt var Hassels mentor og sønn Hassels veileder.

Heinrich Jacob Goldschmidt var Hassels veileder på hovedfaget. Hassel samarbeidet også med Victor Goldschmidt og både far og sønn hadde stor betydning for Hassel.[9]

Hassel ble i 1925 ansatt ved Universitetet i Oslo, først som stipendiat, fra 1926 som dosent og fra 1934 som Norges første professor i fysikalsk kjemi. Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig var Hassel fengslet på Grini fangeleir. Han gikk av med pensjon i 1964.[10] Paul Rosbaud besøkte Oslo i august 1939 og møtte da Hassel og Goldschmidt. Sent på høsten var Rosbaud i Oslo og advarte da Hassel om en tysk invasjon av Norge og ba Hassel varsle norske myndigheter.[11]

Foruten Nobelprisen var han ridder av St. Olavs Orden, æresdoktor ved universitetene i København og Stockholm, og medlem av både det Kgl. Norske Videnskapers Selskab og de danske og svenske vitenskapsselskaper. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og The Chemical Society i London, og i 1957 æresmedlem i Norsk kjemisk selskap. Han fikk Gunnerusmedaljen i 1964, og samme år ble han sammen med Erling B. Johnson den første som mottok Guldberg-Waage-medaljen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Odd Hassel, biography/Odd-Hassel
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Odd Hassel, hassel-odd
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Odd Hassel, 00000012520
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Odd Hassel, w6hx58pz
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  6. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  7. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1969/
  8. ^ «Odd Hassel, Nobelprisen i kjemi i 1969». www.mn.uio.no (norsk). Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Besøkt 12. oktober 2019. 
  9. ^ Pedersen, Bjørn (24. september 2019). «Odd Hassel». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. oktober 2019. 
  10. ^ Tor Dahl. «Odd Hassel». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. januar 2019. 
  11. ^ Kramish, Arnold (1987). Griffen: den største spionhistorien. Oslo: Cappelen. ISBN 8202107431. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]