Karen-Christine Friele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karen-Christine Friele
Kim Friele.jpg
Kim Friele i 2009.
Født27. mai 1935[1]Rediger på Wikidata (85 år)
FanaRediger på Wikidata
Ektefelle Wenche Lowzow (19932016)[2], Ole Friele (19591960)[2]Rediger på Wikidata
Utdannet ved University of CambridgeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter, LGBT-aktivist, menneskerettsaktivistRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
SpråkNorsk
Utmerkelser Fritt Ords Pris (1978), Humanistprisen (1999), St. Olavs OrdenRediger på Wikidata
IMDbIMDb

Karen-Christine «Kim» Friele (født Wilhelmsen 27. mai 1935) er en norsk forfatter og aktivist som gjennom mange år har arbeidet for homofiles rettigheter. Hun er oppvokst i tidligere Fana kommune, men bor i dag på Geilo.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Friele studerte språk ved blant annet University of Cambridge og jobbet fra 1958 til 1971 som sekretær ved Opplysningskontoret for forsikring i Oslo. 8. august 1959 giftet hun seg med advokat Ole Friele jr. De ble skilt i 1961.[3]

I Oslo ble Friele en del av det den gang svært lukkede homoorganisasjonen Det norske forbundet av 1948, der hun var leder i perioden 1966–1971, og ansatt som generalsekretær fram til 1989. Frieles arbeid var sterkt medvirkende til at straffeloven § 213 som kriminaliserte homoseksuelle handlinger mellom menn, ble opphevet i 1972, at «homofili» ble strøket som psykiatrisk diagnose i 1978, og at Norge i 1981 utvidet straffelovens paragrafer mot rasisme (§§ 135a og 349a) til også å gjelde diskriminering i forbindelse med seksuell legning.[4]

Kim Friele og Wenche Lowzow under Skeive Dager-paraden i Oslo i 2010.

Da Norge i 1993 innførte lovgivning som regulerte registrert partnerskap for personer av samme kjønn, var Friele og hennes partner gjennom mange år, Wenche Lowzow, et av de første parene som inngikk partnerskap. Lowzow døde 24. september 2016.[5]

Kunst og heder[rediger | rediger kilde]

Friele mottok Fritt Ord-prisen i 1978, med begrunnelse i «hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon». I 2009 leverte Friele imidlertid tilbake prisen, i protest mot at filosof Nina Karin Monsen ble tildelt årets pris.[6] Friele omtalte også prispengene som «judaspengene».[7]

22. juni 2005, i forbindelse med Europride-festivalen, ble en byste av henne avduket på Rådhusplassen i Oslo. Bysten er laget av billedhoggeren Nina Sundbye, og den er plassert inne på Deichmanske bibliotek.[8]

Kim Friele ble 28. mars 2008 utnevnt til æresmedlem i Arbeiderpartiet. «Du har gjort Norge til et mer anstendig samfunn,» sa statsminister Jens Stoltenberg i sin takketale.[9]

I NRK-programmet Faktasjekken ble boka Troll skal temmes av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til tredje beste norske sakprosabok utgitt etter 1945 i biografi-kategorien.[10]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12204743z, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 12. februar 2021
  3. ^ «Bergensavisen - Karen-Christine Friele (1935 –)». www.ba.no (norsk). Besøkt 15. juli 2017. 
  4. ^ Ida Hilde Mathisen (25. juni 2016). «- Jeg ble oppfattet som mentalt forstyrret». Dagbladet. Besøkt 15. juli 2017. 
  5. ^ Solveig Ruud; Kristin Jonassen Nordby; Per Annar Holm (24. september 2016). «Wenche Lowzow (90) er død». Aftenposten. Besøkt 12. februar 2021. 
  6. ^ a b Tonje Bjørkhaug (5. mai 2009). «Friele: Monsen når meg ikke til knærne». TV 2. Besøkt 15. juli 2017. 
  7. ^ Terje Mosnes; Gjermund Jappee; Joakim Thorkildsen (25. april 2009). «Ingen andre prisvinnere støtter Friele». Dagbladet. Besøkt 12. februar 2021. 
  8. ^ «Friele-byste avduket i Oslo». NRK. NTB. 22. juni 2005. Besøkt 15. juli 2017. 
  9. ^ «Kim Friele æresmedlem i Arbeiderpartiet». VG. 28. mars 2008. Besøkt 15. juli 2017. 
  10. ^ «Bratteli til topps». Bok365. 4. juli 2017. Besøkt 12. februar 2021. 
  11. ^ Karen-Christine Friele (1972). Homofili. Oslo: Det Norske Forbundet av 1948. 
  12. ^ Karen-Christine Friele (1975). Fra undertrykkelse til opprør. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-0506-883-6. 
  13. ^ Karen-Christine Friele (1980). Homofil frigjøring - ditt ansvar!. Oslo: Det Norske forbundet av 1948. 
  14. ^ Karen-Christine Friele (1985). de forsvant bare…. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-0516-382-0. 
  15. ^ Karen-Christine Friele (1990). Troll skal temmes. Oslo: Scanbok. ISBN 82-90554-26-5. 
  16. ^ Karen-Christine Friele (1995). Fangene med rosa trekant. Oslo: Emilia. ISBN 82-7419-027-0. 
  17. ^ Nilsen, Lisbeth (4. april 2014). «Kim Friele». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 19. januar 2019. 
  18. ^ «Friele ble ridder». NRK. 18. oktober 2000. Besøkt 19. januar 2019. «Karen-Christine (Kim) Friele (65) ble i dag utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden for sin 37 år lange innsats for homofiles rettigheter. -Kim Friele var den første som begynte å jobbe åpent for homofiles rettigheter på 1960-tallet, lenge før avkriminaliseringen av homofili i 1972. Hun har gjort en uvurderlig innsats i 30-40 år, sier Røang til NTB. Han mener at Kim Friele får en velfortjent anerkjennelse gjennom utnevnelsen til Ridder av St. Olavs Orden.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Finn Lie
Vinner av Humanistprisen
Neste mottaker:
Odd Børretzen