Kalevala

Kalevala har inspirert en rekke finske kunstnere. Her er helten Väinämöinen framstilt i Forsvaret av Sampo, malt av Akseli Gallen-Kallela.

Kalevala er et finsk episk dikt samlet av legen Elias Lönnrot i første halvdel av 1800-tallet. Det kalles ofte Finlands nasjonalepos.^[1]

Lönnrot samlet under en rekke reiser en mengde finske sagn og sanger som han redigerte sammen til et helhetlig verk; Kalevala. Den første utgaven («Gamle Kalevala») var på 12 000 verselinjer og kom ut i 1835-1836. I 1849 utgav Lönnrot den endelige versjonen av diktverket («Nye Kalevala»). Det var da kommet opp i 22 795 verselinjer.^[1] Forholdet mellom det innsamlede materialet og Lönnrots egne bevisste tilføyelser og redigeringer har vært et hovedtema i Kalevala-forskningen.^[1]

Moren til Lemminkäinen samler sammen restene etter den døde sønnen ved Tuonelaelva. Tuonela-svanen til venstre. Illustrasjon fra 1897 til Kalevala av Akseli Gallen-Kallela.

Kalevala betyr «Kalevas land». Kaleva var en mytologisk kjempe og faren til hovedhelten Väinämöinen i eposet. Andre viktige skikkelser i verket er Seppo Ilmarinen, Lemminkäinen, Kullervo, Joukahainen og Louhi - husfruen i landet i Nord.^[1]

Verket ble oversatt til nynorsk av Albert Lange Fliflet i 1967, et arbeide som ga Bastian-prisen i 1968. En illustrert gjenfortelling av Mikael Holmberg ble utgitt 2006.^[2] Antropos forlag utga i 2000 en prosautgave for barn, Kalevala fortalt for barn (Originaltittel Kalevala berettat for barn) av den finske forfatteren Eli Margaretha Wärnhjelm.

Utdrag fra Kalevala inngår i antologien I begynnelsen, 2000. Donald Duck-historien "Kampen om Sampo: Historier fra Kalevala" (på engelsk The Quest for Kalevala) fra 1999 av Don Rosa er basert på Kalevala.^[3]