Hopp til innhold

Hove kyrkje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hove kirke»)
Hove kyrkje
Foto: Per Magne Kjøde
EierFortidsminneforeningen
OmrådeVik kommune
PlasseringVikøyri
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeårca. 1170
AdresseHovevegen 45, 6893 Vik i Sogn[1]
Arkitektur
PeriodeRomansk
ArkitektUkjent
TeknikkMur
ByggematerialeStein
TårnVesttårn
PortalVestportal fornyet av Blix romansk/gotisk
SkipEnskipet
Kirkerommet
AlterRelikviealter fra middelalderen av murt stein
Plasser35
DiverseKrusifiks fra 1880–årene over koråpningen. Glassmaleri i korveggen, Kristus i midten flankert av David og Moses
Beliggenhet
Kart
Hove kirke
61°04′18″N 6°35′03″Ø
Hove kyrkje på Commons

Hove kyrkje er en steinkirke i Vik kommune i Vestland fylke, bygd omkring 1170. Det er den eneste romanske kirken i Sogn og Fjordane.[2] Den var fra 1880 eid av arkitekt Peter Andreas Blix og fra 2019 av Fortidsminneforeningen.

Treskulpturen «Hove-madonnaen», som dateres til ca 1235, ble i 1840 flyttet fra kirken til Bergen museum. En kopi kom til kirken i 2022.[3][4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Hove kirke er sannsynligvis den eldste steinkirken i Sogn og Fjordane. Kirken ble reist rundt 1170 av en ukjent byggherre, sannsynligvis en velstående mann med sete i Vik. Kirken ble bygd i kleberstein fra Arnafjord, fraktet med båt og slede til byggeplassen. Teknikken som er brukt i byggingen, er krevende og setter store krav til håndverkerne. Det er påfallende at jo lenger utover i byggeprosessen man kom, jo dårligere blir kvaliteten på arbeid og materialer. Det er usikkert om tårnet opprinnelig var en del av kirken.

Man regner med at Hove kirke ble bygd som en privatkirke[2] («høgendekirke»), ettersom det på oppføringstiden allerede fantes to kirker i Vik: Hopperstad stavkirke og Tenhold kirke som ble tatt av et ras på 1400-tallet. Kilder fra 1300-tallet viser at Hove kirke ikke hadde noen inntekter, noe som var svært uvanlig med mindre det dreide seg om en privatkirke.

I 1686 var det en synfaring i kirken, der den i papirene står omtalt som «en pen liten kirke». Kirken ble da oppgitt til å være like stor som den er nå, men med svalganger på begge sider. I 1722 er det bare nevnt svalgang på sørsiden, og i denne gangen skal det også ha vært et lite skriftekammer. I 1670- og 1680-årene fikk kirken flere benker og en ny skriftestol. Den ble òg hvitkalket både innvendig og utvendig. Før dette var inventaret sannsynligvis rosemalt. På midten av 1680-tallet fikk man òg ny altertavle.

Peter Andreas Blix redder kirken

[rediger | rediger kilde]

Vik kirke stod ferdig i 1877, og det var da ikke lenger bruk for Hove kyrkje. Fra 1877 til 1880 var den leid ut til Sogns bataljoner,[5] da Viksmoen i 1974 avløste Lærdal som øvelsessted, og det kunne stille opptil 900 soldater til eksersis i Vik.[6] Peter Andreas Blix ledet rundt denne tiden restaureringen av Håkonshallen i Bergen, og fikk da tilbud om å kjøpe kleberstein fra Vik. Den ivrige fortidsminneverneren Blix reagerte på at klebersteinen skulle hentes fra riving av Hove kirke. Han forsøkte å få Fortidsminneforeningen i Bergen til å kjøpe kirken, men det endte med at han selv kjøpte kirken i november 1880. Den var på ingen måte i god stand, men blant annet gjennomboret av kulehull, da soldater brukte kirken som blink.

Blix startet arbeidet med å restaurere kirken i 1883 i den hensikt å gjenreise den slik han mente den opprinnelig så ut. En kirkegransker som besøkte kirken i 1878, mente å se spor av veggmalerier under den hvite kalken, og at veggene sannsynligvis hadde vært dekorert med bilder av evangelistene, Jesus, Moses og helgener. Blix var interessert i norrøn mytologi, og satte motiver derfra inn mellom de geometriske figurene som allerede var malt på veggen. I tillegg satte han inn noen få benker dekorert med utskjæringer av blomster, dyr og drager. Han fikk òg malt kors på veggene, og utstyrte kirken med liturgisk utstyr likt det som hadde vært der før reformasjonen. Blix' arbeid med å tilbakeføre kirken til en tenkt middelaldertilstand, regnes i dag som et godt eksempel på datidens syn på enhetlig restaurering.[7][8]

Blix tok ingen hensyn til den opprinnelige dekormalingen det ble funnet spor etter i 1878, men malte korhvelvet sterkt blå som en himmel, utstyrt med stjerner, sol og måne. Det gamle inventaret ryddet han for det meste ut, satte et nytt krusifiks over korbuen og utstyrt vinduene i korveggen med glassmalerier. Han æret hestene som hadde slitt med å frakte stein til kirken, med en liten klebersteinskulptur innfelt i veggen. Da Blix døde i 1901, ble han gravlagt under en marmorplate i kirkeskipet.[9] På graven hans står det: «Av Kiærlighed Til Kunsten Han Gjenreiste Dette Gudshus». På Vikøyri ved Hopstock hotell ble det i 1981 satt opp en stein med relieff av Blix, og ordene: «Reist av takksame bygdefolk».[10]

Original ca. 1230–1250
Replika 2017–2020
«Hove-madonnaen» viser jomfru Maria som himmeldronning med Jesusbarnet som konge. Skulpturen skal ha stått i Hove kirke i 600 år før den rundt 1840 ble overført til Universitetsmuseet i Bergen. Fra 2017 til 2020 laget treskjærerverkstedet en rekonstruert kopi som fra 2022 står i Hove kirke.[11]

Han eide kirken til sin død og testamenterte den til broren sin, som igjen gav den til staten. I 2019 overlot riksantikvaren kirken til Fortidsminneforeningen, som hadde stått for tilsynet, og i forveien eide åtte stavkirker og fire andre steinkirker.[12][13]

Inventar

[rediger | rediger kilde]

I Bergen museum oppbevares «Madonna med barnet» fra 1230–1235 av eiketre, som skal ha kommet fra Hove kirke. Det har vært spekulasjoner om hun kan ha vært i ciboriet i Hopperstad stavkirke og derfra flyttet til Hove. Skulpturen er en av de fineste tidlig-gotiske skulpturene i Norge. En vet ikke om hun er laget i England, eller i Bergen av en engelsk treskjærer.[14]

På Bergen museum er det òg et «beslag» til et krusifiks fra 1200-tallet. Alteret er fra middelalderen, laget i stein med en klebersteinsplate på toppen. I midten er det et relikviegjemme, et hulrom med en plate over.

Takverket i den restaurerte kirken er inspirert av trønderske middelalderkirker, særlig Værnes kirke.[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Hove kyrkje», Den norske kirke bygg-ID 1667, publisert i Kirkesøk, besøkt 8. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Ekroll, Øystein (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. s. 261-264. ISBN 8252147542. 
  3. ^ «Å forma ein mellomalderskulptur på nytt». Fortidsvern; nr 3-2021. 2021. s. 54-59. 
  4. ^ «Tilbake på høyalteret i Hove kyrkje etter 180 år». Fortidsvern; nr 3-2022. 2022. s. 62-67. 
  5. ^ «Hove steinkyrkje»; Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, NRK
  6. ^ «Sogns bataljoner»; Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, NRK
  7. ^ Gunnarsjaa, Arne (2006). Norges arkitekturhistorie. Abstrakt. s. 312. ISBN 8279351272. 
  8. ^ Christensen, Arne Lie (2011). Kunsten å bevare : om kulturminnevern og fortidsinteresse i Norge. Pax. s. 59-60. ISBN 9788253033204. 
  9. ^ «Hove steinkyrkje»; Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, NRK
  10. ^ «Hove steinkyrkje», kringom.no
  11. ^ Hovemadonnaen i ny form Universitetsmuseet i Bergen: Hovemadonnaen i ny form[død lenke]
  12. ^ Får kirke i 175-årsgave; Vårt Land, 9.7.2019
  13. ^ Hove steinkyrkje; fortidsminneforeningen.no
  14. ^ Blindheim, Martin (2004). Gothic painted wooden sculpture in Norway 1220-1350. Messel forl. s. 48-50. ISBN 8276310729. 
  15. ^ Ekroll, Øystein; m.fl. (2000). Kirker i Norge. Bind 1: Middelalder i stein. ARFO. s. 172–175. ISBN 8291399093. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hove_kyrkje&oldid=25229640»