Hove kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 61°4′18″N 6°35′0″Ø

Hove kirke
Hove steinkyrkje.jpg
Eier Fortidsminneforeningen
Område Vik
Bispedømme Bjørgvin bispedømme
Byggeår ca. 1170
Arkitektur
Periode Romansk
Arkitekt Ukjent
TeknikkMur
ByggematerialeStein
TårnVesttårn
PortalVestportal fornyet av Blix romansk/gotisk
SkipEnskipet
Kirkerommet
AlterRelikviealter fra middelalderen av murt stein
DiverseKrusifiks fra 1880–årene over koråpningen. Glassmaleri i korveggen, Kristus i midten flankert av David og Moses
Beliggenhet

Hove kirke
61°4′18″N 6°35′0″E
Hove kirke på Commons

Hove kirke er en steinkirke fra middelalderen i Vik kommune i Sogn og Fjordane.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hove kirke. Kunstner ukjent. (1882)

Hove kirke er sannsynligvis den eldste steinkirken i Sogn og Fjordane, og en av de eldste steinkirkene i landet. Kirken ble reist rundt 1170 av en ukjent byggherre, sannsynligvis en velstående mann med sete i Vik. En steinkirke gav høy status, samtidig som den også kunne tjene som festning om man skulle trenge det. Kirken ble bygd i kleberstein som ble hugget ut i Arnafjord og fraktet med båt og slede til byggeplassen. Teknikken som er brukt i byggingen er krevende, og setter store krav til håndverkerne. Det er påfallende at jo lenger utover i byggeprosessen man har kommet, jo dårligere blir kvaliteten på arbeid og materialer. Dette kan forklares på flere måter. Kanskje gikk byggherren tom for penger, eller kanskje var det en oppsynsmann som passet på byggingen i starten, men så måtte dra videre? Det er usikkert om tårnet opprinnelig var en del av kirken.

Man regner med at Hove kirke ble bygd som en privatkirke, ettersom det på tidspunktet da kirken ble bygd, allerede stod to kirker i Vik: Hopperstad stavkirke og Tenhold kirke som ble tatt av et ras1400-tallet. Opptegninger fra 1300-tallet viser at Hove kirke ikke hadde noen inntekter, noe som var svært uvanlig om kirken ikke var en privatkirke.

I 1686 var det en synfaring i kirken, der den i papirene står omtalt som «en pen liten kirke». Kirken ble da oppgitt til å være like stor som den er nå, men med svalganger på begge sider. I 1722 er det bare nevnt svalgang på sørsiden, og i denne gangen skal det også ha vært et lite skriftekammer. I 1670- og 1680-årene fikk kirken flere benker og en ny skriftestol. Den ble òg hvitkalket både innvendig og utvendig. Før dette var inventaret sannsynligvis rosemalt. På midten av 1680-tallet fikk man òg ny altertavle.

Peter Andreas Blix redder kirken[rediger | rediger kilde]

Vik kirke stod ferdig i 1877, og man hadde da ikke bruk for Hove kirke lenger. Peter Andreas Blix ledet rundt denne tiden restaureringen av Håkonshallen i Bergen, og i den forbindelse fikk han tilbud om å kjøpe kleberstein fra Vik. Blix, som var en ivrig fortidsminneverner, reagerte skarpt da han oppdaget at klebersteinen skulle komme fra rivingen av Hove kirke. Han godtok ikke «en saadan vandalisme», og forsøkte å få Fortidsminneforeningen i Bergen til å kjøpe kirken. De hadde ikke råd, og det endte med at Blix selv kjøpte kirken i november 1880. Han hadde kjøpt en kirke som på ingen måte var i god stand, men blant annet gjennomboret at kulehull, da soldater brukte kirken som blink.

Blix startet arbeidet med å restaurere kirken i 1883. Han gikk grundig til verks og lette systematisk etter spor fra historien i kirken. Han ville gjenreise kirken slik han mente den opprinnelig så ut. Dette satte store krav til håndverkerne, da han blant annet ville ha murt en ny apsis i koret. Steinene til dette arbeidet ble, som de originale steinene, hentet fra Arnafjord. Det mest krevende arbeidet var å mure nytt tårn. Dette krevde mye stein, som måtte fraktes fram til kirken, noe Blix trengte mange hester til. Dette førte til konflikt med de lokale bøndene, som mente at arbeidet gikk ut over avlingene deres, og at de fikk for dårlig betalt. Konflikten løste seg, og i løpet av 12 dager fraktet man rundt 15 kubikkmeter stein. Blix mente hestene fortjente et monument for sin innsats. Han lagde derfor en hestebyste som ble plassert høyt oppe på ytterveggen av tårnet.

En kirkegransker hadde sett på kirken i 1878, og han mente at man under den hvite kalken kunne se spor av malerier. Han mente veggene sannsynligvis hadde vært dekorert med bilder av evangelistene, Jesus, Moses og helgener. Dette brydde ikke Blix seg om da han skulle dekorere kirken innvendig. Han var svært interessert i norrøn mytologi, og brukte motiver fra dette til å fylle inn i de geometriske figurene som allerede var malt på veggen. I tillegg satt han inn noen få benker dekorert med utskjæringer av blomster, dyr og drager. Han fikk òg malt kors på veggene, og utstyrte kirken med liturgisk utstyr likt det om hadde vært der før reformasjonen.

Blix eide kirken fram til sin død i 1901, og ble gravlagt under gulvet i Hove kirke. Han testamenterte kirken til broren sin, som igjen gav den til staten. 15. august 2019 vil riksantikvar Hanna Geiran overrekke kirken til Fortidsminneforeningen, som har stått for tilsynet, og i forveien eier åtte stavkirker og fire andre steinkirker.[1]

Inventar[rediger | rediger kilde]

Jomfru Maria med Barnet (1230–1235)

I Bergen Museum finnes en Madonna med barnet fra 12301235 av eiketre, som skal ha kommet fra Hove kirke. Det har vært spekulasjoner om hun kan ha vært i ciboriet i Hopperstad stavkirke og så blitt flyttet til Hove. Skulpturen er en av de fineste unggotiske skulpturene som er bevart i Norge. En vet ikke om hun er laget i England eller om hun er skåret ut i Bergen av en engelsk treskjærer.[2]

På Bergen Museum er det og et beslag til et krusifiks fra 1200-tallet.

Alteret er fra middelalderen, og er laget i stein med en klebersteinsplate på toppen. I midten er det et hulrom med en plate over. Dette har vært brukt til å oppbevare relikvier i.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.vl.no/kultur/far-kirke-i-175-arsgave-1.1551725?paywall=true
  2. ^ Blindheim, Martin : Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000,s.172–175 ISBN 82-91399-09-3
  • Aaraas, Margrethe Henden; Djupedal, Torkjell; Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen Hopperstad stavkyrkje i På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane bind 2, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2000 s. 136–142, ISBN 82-91722-14-5
  • Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk - Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2
  • Holstad, Guttorm : Arkitekt Peter Andrias Blix og Vik, Sogndal 2000
  • Losnegård, Gaute og Losnegård, Rolf, Peter Andreas Blix – I strid for vern og vekst, Selja forlag og Skald as 2001, ISBN 82-91722-16-1 og ISBN 82-7959-021-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]