Fortun kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fortun kirke
OmrådeLuster
BispedømmeBjørgvin bispedømme
ProstiSogn prosti
FellesrådLuster
SognFortun
Byggeår1879
Arkitektur
PeriodeNygotikk
ArkitektErik Pedersen Rusten
ByggematerialeTre
Kirkerommet
Plasser230
Beliggenhet
Kart
Fortun kirke
61°29′36″N 7°41′12″Ø
Fortun kirke på Commons

Fortun kirke er en langkirke fra 1879 i Luster kommune i Vestland fylke.

Byggverket er i tre og har 230 plasser. Arkitekt for kirken var Erik Pedersen Rusten.[1]

Adkomst til stedet er via fylkesvei 55.

Fortun stavkirke[rediger | rediger kilde]

Fortun stavkirke, før den ble flyttet til Fana i 1883. Avfotografert etter gammelt foto av Henry Rosling fra 1873.

Fortun stavkirke ble trolig opprinnelig reist rundt år 1170, men nevnes første gang i skriftlige kilder i 1323.[2] Den sto opprinnelig på motsatt siden av Lustravegen, like nord for dagens kirke. Det sies også at den har vært flyttet en gang tidligere, og at den muligens først har stått på Bolstadmoen i Skjolden.[2] Dette har ikke latt seg verifisere.

Stavkirken var en treskipet langkirke med hevet midtrom båret av 18 staver og lave sideskip,[2] men den gjennomgikk mange endringer med tiden. På 1600-tallet gjennomgikk kirken omfattende endringer. I 1649–1651 ble det satt opp vesttårn. Opprinnelig hadde kirken et smalere, rektangulært kor med apsis, men under en ombygging i 1664–1666 fikk den nytt kor i lafteverk, i samme bredde som skipet. I 1696–1698 ble det også oppført et nytt våpenhus på nordsiden av koret.[2]

Stavkirken ble tilbudt Fortidsminneforeningen for 800 kroner, men foreningen hadde ikke råd til å kjøpe den, og Fortun stavkirke ble revet i 1883.[1] Svalgang og våpenhus ble ifølge Kulturminnesøk (Riksantikvaren) solgt på auksjon. Skipet og ble solgt til konsul Fredrik G. Gade, som fikk det fraktet til Bergen og brukt som basis for byggingen av Fantoft stavkirke, som han fikk reist på Paradis i bydel Fana.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Margrethe Henden Aaraas (2000). «Fortun kyrkje». Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Besøkt 22. august 2017. 
  2. ^ a b c d e Margrethe Henden Aaraas; Torkjell Djupedal; Sigurd Vengen; Finn Borgen Førsund (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane: Tidlegare kyrkjer. Selja forl. s. 250–251. ISBN 8291722145. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]