Pavel Kulizjnikov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pavel Kulizjnikov
WSDSSC Kolomna 2016 - Pavel Kulizhnikov 2.JPG
Født20. april 1994 (28 år)
VorkutaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skøyteløper[1][2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet RusslandRediger på Wikidata
SportHurtigløp på skøyterRediger på Wikidata

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Russland Russland
Hurtigløp på skøyter:
Konkurrerte for
Det russiske skøyteforbundet Det russiske skøyteforbundet i
Skøyter hurtigløp Enkeltdistanse-VM International Skating Union
Sølv Heerenveen 2021 500 m
Sølv Heerenveen 2021 1 000 m
Konkurrerte for
Russland Russland i
Skøyter hurtigløp Sprint-VM[3] International Skating Union
Gull Astana 2015 Sprint
Gull Seoul 2016 Sprint
Gull Heerenveen 2019 Sprint
Skøyter hurtigløp Enkeltdistanse-VM[4] International Skating Union
Gull Heerenveen 2015 2×500 m
Gull Kolomna 2016 2×500 m
Gull Salt Lake City 2020 500 m
Gull Kolomna 2016 1 000 m
Gull Salt Lake City 2020 1 000 m
Sølv Heerenveen 2015 1 000 m
Bronse Inzell 2019 Lagsprint
Skøyter hurtigløp EM International Skating Union
Gull Kolomna 2018 1000 meter
Gull Kolomna 2018 Lagsprint
Gull Heerveen 2020 500 meter
Gull Heerveen 2020 1000 meter
Gull Heerenveen 2020 Lagsprint
Skøyter hurtigløp Junior-VM[5] International Skating Union
Gull Obihiro 2012[6] 1 000 m
Bronse Obihiro 2012[6] 2×500 m

Pavel Aleksandrovitsj Kulizjnikov (russisk: Павел Александрович Кулижников; født 20. april 1994 i Vorkuta, Republikken Komi i Russland) er en russisk skøyteløper.

Junior[rediger | rediger kilde]

Kulizjnikov gikk inn til gull på 1 000 meter og bronse på 500 meter under junior-VM i 2012, men han ble testet positivt på metylheksanamin, og ble dermed fratatt gullet på 1 000 meter som da gikk til norske Håvard Holmefjord Lorentzen som hadde nest beste tid på distansen.[6]

Senior[rediger | rediger kilde]

Etter 2 års utestengelse fra prøven tatt ved junior-VM i 2012[7][8] var han tilbake og debuterte i verdenscupen sesongen 2014/15. Der vant han tre 1 000 meter-konkurranser og åtte 500 meter-konkurranser, og ble dermed en av favorittene til Enkeltdistanse-VM 2015 på 500 meter og en av flere på 1 000 meter. I selve mesterskapet tok han gull på 500 meter og sølv på 1 000 meter. To uker senere var det nytt internasjonalt mesterskap Sprint-VM hvor han tok en ny verdensmestertittel. Der ble han den yngste sprint-VM sammenlagtmester siden skøyteikonet Eric Heiden. Kulizjnikov trakk seg fra de siste verdenscupkonkurransene for behandling av ryggen. Han vant verdenscupene sammenlagt sesongen 2014/15 på både 500 meter og 1 000 meter.

I verdencupsesongen 2015/16 som startet i november 2015 i Nord-Amerika på innendørs- og høyfjellsbanene i Calgary (CAN) og Salt Lake City (USA), var det ventet angrep på flere verdensrekorder. Noe som også gjaldt på sprint-distansene og for Kulizjnikov. I Calgary forbedret han verdensrekorden på 500 meter til 34 blank og slo dermed canadiske Jeremy Wotherspoons gamle rekord fra 2007. Og helgen etter i Salt Lake City ble han den første som brøt barrieren på 34 sekunder og kom imål på 33,98.

Personlige rekorder[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 9. mars 2019.

Distanse Tid Dato Sted Bane Løp
0 500 m 0 33,61(6) 9. mars 2019 USA Salt Lake City Utah Olympic Oval Verdenscupfinalen 2018/19
1 000 m 1.06,47(6) 9. mars 2019 USA Salt Lake City Utah Olympic Oval Verdenscupfinalen 2018/19
1 500 m 1.47,26 0 22. januar 2015 Russland Kolomna Kolomna kunstisbane RUS Enk.dist.mesterskap 2015
3 000 m 3.56,26 0 11. desember 2011 Russland Kolomna Kolomna kunstisbane Sports School Kometa 2011
1 500 m 7.04,65 0 4. februar 2012 Russland Kolomna Kolomna kunstisbane Spartakiade – Sentral Distriktet 2012

Verdensrekorder[rediger | rediger kilde]

Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Pavel Kulizjnikov.

Tid Dato Sted Bane Løp Varighet
Senior menn – 500 m
34,00 0 15. november 2015 Canada Calgary Olympic Oval VCup nr 1 – 2015/16 5 dager
33,98 0 20. november 2015 USA Salt Lake City Utah Olympic Oval VCup nr 2 – 2015/16 3 år, 3 måneder og 17 dager
33,61(6) 9. mars 2019 USA Salt Lake City Utah Olympic Oval Verdenscupfinalen 2018/19 Gjeldende

Sammenlagt i Verdenscupen[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter sesongen 2020/21.

Sesong GWC 500 m 1 000 m 1 500 m Lagsprint
Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng
2014/15 01 985 p 01 930 p 01 600 p 28 30 p
2015/16 03 830 p 01 705 p 02 480 p
2016/17 08 435 p 06 425 p 09 220 p
2017/18 14 250 p 12 270 p 10 170 p
2018/19 01 630 p 03 303 p
2019/20 17 156 p 13 120 p 13 120 p
2020/21 19 088 p 18 048 p

Sort-markert rubrikk = ikke avholdt konkurranser for sesongen.
– = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SpeedSkatingStats, SpeedSkatingStats skøyteløper ID 1994042002, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ SpeedSkatingNews.info, SpeedSkatingNews.info skøyteløper ID pavel-kulizhnikov, besøkt 5. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Teigen, Magne (1. mars 2015). «Medaljevinnere i Sprint-VM, menn 1970-2015» (PDF). Norges Skøyteforbund. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2016. Besøkt 29. februar 2016. 
  4. ^ Magne Teigen (15. februar 2015). «Medaljevinnere i VM enkeltdistanser 1996-2015» (PDF). NSF/TH/SG. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 29. februar 2016. 
  5. ^ Magne Teigen (22. februar 2015). «Medaljevinnere i Junior-VM enkeltdistanser 2009-2015» (PDF). NSF / TH / SG. Arkivert fra originalen (PDF) 13. januar 2016. Besøkt 29. februar 2016. 
  6. ^ a b c Magnar Taule (3. januar 2013). «Fikk VM-gull i posten etter russisk juks». Bergens Tidende / BT.no. Arkivert fra originalen 6. januar 2013. Besøkt 8. september 2015. «Men så – utpå høsten i fjor – ble det kjent at Pavel Kulizjnikov hadde testet positivt på kroppsbyggerdopet methylhexamine. Russeren ble dermed fratatt gullet, og Lorentzen ble flyttet opp fra sølv- til gullplass.» 
  7. ^ «Russische junior geschorst om doping». Schaatsen.nl. 14. september 2012. Besøkt 17. november 2014. 
  8. ^ Erik van Lakerveld (17. november 2014). «Dweilpauze: Wereldtop en Dopingzonde». Schaatsen.nl. Besøkt 17. november 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bilder