Bjarne Berntsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjarne Berntsen
Bjarne Berntsen.jpg
Født21. des. 1956[1]Rediger på Wikidata (65 år)
SandnesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fotballspiller, fotballtrener[2]Rediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Kniksens hederspris (2019)[3]Rediger på Wikidata
PosisjonForsvarsspiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1973–1976 Figgjo
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1977–1982​ Viking 120 (13)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1977 Norge U21 2 (0)
1978–1982 Norge 33 (0)
Trenerkarriere
1986–1988 Bryne
1986–1987 Norge (herrer, ass. trener)
1992–1995 Viking
2004 Viking (midlertidig)
2005–2009 Norge (kvinner)
2017–2020 Viking
2021 Bryne (daglig leder)
2021– Sandnes Ulf

Bjarne Berntsen (født 21. desember 1956 i Figgjo) er en norsk fotballeder, fotballtrener og tidligere fotballspiller som fra august 2021 er hovedtrener for Sandnes Ulf.[4]

Bjarne Berntsen startet fotballkarrieren i Figgjo IL, og gikk til toppserieklubben Viking FK i 1977. Han spilte for Viking frem til 1982, og fikk i løpet av denne tiden også med seg 33 A-landskamper.

Berntsen ga seg med toppfotball etter 1982-sesongen, for å ta over som spillende trener for 4.-divisjonslaget Figgjo. Likevel ble han innkalt til landslagssamling i februar 1993, og spilte på midtstopperplass for det norske landslaget i en treningskamp 3. mars 1993 som endte uavgjort 2-2 mot det spanske klubblaget Hercules i Alicante.[5]

Berntsen har trenererfaring fra Figgjo, Bryne Fotballklubb og Viking, og var en kort periode (1986–1987) assistenttrener for herrelandslaget. Han trente Bryne Fotballklubb til cupmesterskap i 1987 samt Viking FK til seriebronse i 1994. Fra 1999 til 2004 var Berntsen administrerende direktør i Viking Fotball ASA.

Lokalpolitiker[rediger | rediger kilde]

Berntsen representerer Arbeiderpartiet i kommunestyret i Sandnes i kommunestyreperioden 2019–2023.[6]

Landslagstrener[rediger | rediger kilde]

Sent i 2004 fikk Berntsen tilbud om å overta ansvaret for det norske kvinnelandslaget i fotball, og tiltrådte som landslagssjef 1. januar 2005. Berntsen innledet med sitt første mesterskap allerede sommeren samme året, med EM i England. I gruppespillet møtte Norge Tyskland, Italia og Frankrike, og kom seg knepent videre på målforskjell foran Frankrike etter uavgjort mot dem, tap for Tyskland og seier over Italia. Bjarne Berntsen hadde tiltrukket seg oppmerksomhet etter å ha inkludert Isabell Herlovsen, datter av en tidligere landslagskollega. Herlovsen scoret imidlertid utlikningsmålet mot Frankrike. Mot Italia scoret tre spillere som kom til å spille en viktig rolle for Berntsen; Marit Fiane Christensen, Lise Klaveness og Solveig Gulbrandsen, i tillegg til Dagny Mellgren. I semifinalen møtte Norge Sverige og vant etter ekstraomganger. I finalen spilte Norge mot Tyskland, og tapte 1–3.

I 2007 kom Norge til VM i Kina. Norge fikk enkel motstand i gruppespillet, og vant over Canada og Ghana, mens de spilte uavgjort mot Australia. I kvartfinalen vant Norge 1–0 over Kina i en jevn kamp, og igjen var det Herlovsen som scoret. Tyskland var neste motstander i semifinalen. Norge var sjanseløse, og tapte 0–3. I bronsefinalen møtte Norge USA, som selv hadde tapt 0–4 mot Brasil. Igjen var imidlertid Norge for dårlige, og tapte 1–4. Det som overskygget Norges fjerdeplass, var at Berntsen skal ha lagt ansvaret for resultatet på at spillerne ikke var godt nok trent, og at han mente at Lise Klaveness ikke passet inn i landslagets spillestil – og effektivt kastet henne ut av landslaget på Gardermoen da de kom hjem.[trenger referanse] Klaveness trakk seg fra landslaget kort tid etter, men i ettertid rettet Ragnhild Gulbrandsen mye oppmerksomhet mot hendelsen, og det ble mye bråk rundt kvinnelandslaget og Berntsens person. Berntsen uttalte selv at denne handlingen er blant det han angrer mest på i sin karriere.[7]

I 2008 deltok Norge i OL i Beijing; kvinnelandslagets første OL siden de vant i Sydney i 2000. Berntsens lag overrasket i landslagets første kamp ved å slå USA 2–0; målene ble scoret av Leni Larsen Kaurin og Lindy Melissa Wiik. Wiik scoret også kampens eneste mål i den påfølgende kampen mot New Zealand, før landslaget tapte 1–5 mot Japan. Guro Knutsen scoret Norges mål. I kvartfinalen møtte det norske laget Brasil, som vant 2–1. Norges mål ble scoret av Siri Nordby på straffespark.

Flere spillerkonflikter[rediger | rediger kilde]

Som i året før, ble innsatsen i mesterskapet overskygget av etterspillet. I anledning den siste EM-kvalifiseringskampen mot Russland den 2. oktober (0–0), skal Berntsen ha bedt spillerne om å holde av noen dager i november til landslagssamling. Da dette ikke passet for alle spillerne, skal Berntsen ha reagert med at spillerne, i motsetning til håndballjentene ikke ofret nok for laget. Den 21. oktober, to dager etter at Røa Dynamite Girls hadde sikret seg seriegullet, meldte de fem Røa-spillerne Guro Knutsen, Marie Knutsen, Siri Nordby, Lene Mykjåland og Marit Fiane Christensen seg ut av landslaget. Av disse hadde Nordby blitt vraket og Mykjåland meldt avbud fra landslaget mot Russland. Måten de trakk seg på skaffet både Norges Fotballforbund, kvinnelandslaget og Berntsen negativ oppmerksomhet. Beskjeden ble gitt gjennom media, og begrunnelsen var noe vag, og refererte indirekte til kommentaren om å ofre seg for laget, i tillegg til kritikk mot systemtenkningen til Berntsen, som spillerne opplevde som ødeleggende for den individuelle friheten. De fem utbryterne understreket også at de hadde prøvd å gå tjenestevei gjentatte ganger, men at dette var nytteløst.

Berntsen sa tidlig ifra at han uansett ikke kom til å ta noen mottrekk mot spillerne, enda han hadde retten til å hindre dem i å spille for klubblaget sitt, og han gikk med på å møte dem i konferanse uken etter. Berntsens arbeidsgiver, NFF, sa at de hadde tillit til Berntsens måte å løse saken på. Denne saken fikk masse oppmerksomhet fra media, og i hovedsak var det Norges Fotballforbund og Berntsen som fikk mest kritikk, om enn det også ble bemerket at dette skulle ha gått tjenesteveien. Kapteinsteamet til Berntsen, med Ingvild Stensland, Solveig Gulbrandsen og Ane Stangeland Horpestad, forble tause med oppklaringen om dette faktisk hadde gått tjenesteveien.

«Nye Norge»[rediger | rediger kilde]

Som resultat av dette utspillet, stilte dermed Berntsen med et langt svakere landslag, der særlig forsvaret fikk et stort problem, etter at samtidig, men urelatert, Gunhild Følstad og Ane Stangeland Horpestad trakk seg. Ironisk nok[klargjør] hadde det norske landslaget to ganger i 2008 slått Tyskland, og et landslag med de fem Røa-spillerne, Følstad og Horpestad ville vært blant de ypperste favorittene til å vinne EM i Finland i 2009.

Det «nye Norge», det vil si en rekke nye spillere, ble lansert i en treningkamp mot Norges U21-landslag. Den første offisielle kampen fant sted i 2009 mot Sverige. Norge tapte med 1–5.

I Algarve Cup i mars tapte Norge 1–3 mot Island og 0–2 mot Danmark. Den allerede kritiske stemningen ble spesielt hard etter dette.[8] Norge avsluttet med 0–1 mot USA, og fikk dermed sin dårligste plassering i Algarve Cup. Norge vant imidlertid den siste kampen mot Østerrike, og endte dermed på niendeplass.

Siden den tid spilte Norge en offisiell og en uoffisiell kamp mot England. Den første tapte Norge 0–3, den andre ble ifølge rapportene uavgjort 1–1.

I EM for kvinner i 2009 kom det norske laget til semifinalen etter seier over Sverige. Norge tapte semifinalen mot Tyskland med resultatet 1–3 sammenlagt. Dette var den siste kampen med Berntsen som landslagstrener.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 246160, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna coach ID 606, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Bjarne Berntsen blir ny hovedtrener i Sandnes Ulf». Sandnes Ulf. 12. august 2021. Besøkt 12. mai 2022. 
  5. ^ Reidar A. Finnevolden (4. mars 1983). «Stor åpning - svak avslutning». Aftenposten. s. 28. 
  6. ^ «Sandnes kommune - Kommunestyret 2019-2023». www.sandnes.kommune.no. 23. oktober 2019. Besøkt 6. juni 2021. 
  7. ^ Vaksdal, Birgitte (9. september 2009). «Angrer på behandlingen av Klaveness». Bergensavisen (norsk). Besøkt 12. mai 2022. 
  8. ^ «Ber Berntsen glemme EM-medalje». TV 2 (norsk). 6. mars 2009. Besøkt 12. mai 2022. 
  9. ^ «Optimistisk til fremtiden tross semifinaletap». dagbladet.no (norsk). 7. september 2009. Besøkt 12. mai 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]