Solveig Gulbrandsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Solveig Gulbrandsen
Solveig Gulbrandsen.jpg
Gulbrandsen i 2007
Født12. jan. 1981[1][2]Rediger på Wikidata (41 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fotballspiller[2]Rediger på Wikidata
Far Terje GulbrandsenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
KallenavnSola
Høyde169 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År
Klubber
Kolbotn
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1997-2008​ Kolbotn 190 (102)
2009​ Stabæk 10 (6)
2010​ FC Gold Pride 8 (1)
2010​ Stabæk 8 (1)
2011-2013​ Vålerenga 43 (12)
2014​ Stabæk 5 (1)
2015-2017​ Kolbotn 52 (11)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1996-1997 Norge J16 11 (4)
1998-1999 Norge J18 3 (1)
1998 Norge U21 1 (0)
1998-2015 Norge 183 (55)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 22. februar 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 22. februar 2022.

Solveig Ingersdatter Gulbrandsen (født 12. januar 1981 i Oslo) er en norsk tidligere fotballspiller, som er fotballekspert i TV 2.

Gulbrandsen er en av norsk kvinnefotballs største profiler gjennom tidene. I løpet av fotballkarrieren spilte hun for Kolbotn, Stabæk, FC Gold Pride og Vålerenga. Hun har spilt 183 landskamper og scoret 55 mål for det norske A-landslaget, og var en del av laget som tok gull i OL i Sydney 2000.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av sin aktive karriere spilte Gulbrandsen for Kolbotn. Allerede som 17-åring spilte hun sin første cupfinale i 1998. Hun ble seriemester med klubben tre ganger, samt Norgesmester i 2007.

Etter elleve sesonger i Kolbotn gikk Gulbrandsen til Stabæk før 2009-sesongen. Etter ett år i Stabæk ble hun tilbudt kontrakt med WPS-laget FC Gold Pride i USA, som hun takket ja til.[3] I juli 2010 dro hun fra USA tilbake til Norge og Stabæk. Hun var samme høsten med å bli seriemester for fjerde gang. I november 2010 ble det kjent at hun hadde bestemt seg for å legge opp som fotballspiller.[4]

I januar 2011 startet hun i jobben som spillerutvikler i Vålerenga. Hun fødte sitt andre i juni 2011, før hun bare to måneder etter gjorde comeback på fotballbanen for Vålerenga i 1. divisjon.[5] Samme høst var hun med å sikre opprykk til Toppserien for Vålerenga. Hun var en helt sentral del i laget som skulle etablere Vålerenga som Toppserielag og ble lagets toppscorer i 2013. Etter 2013-sesongen la hun på nytt opp som fotballspiller.[6]

I september 2014 gjorde Gulbrandsen comeback på fotballbanen. Stabæk hadde skader på mange sentrale spillere, og hun sa ja til å spille for klubben ut sesongen.[7]

Etter noen kamper for Stabæk høsten 2014, ble det i desember kjent at Gulbrandsen fortsatte som fotballspiller og vendte hjem til Kolbotn hvor hun startet karrieren.[8] Hun var i 2016 var spillende assistenttrener under Cecilie Berg-Hansen. Etter 2016-sesongen la hun opp igjen.[9] I 2017 gjorde hun nok en gang comeback,[10] men etter sesongen var karrieren over for godt.

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

17. juni 1998 debuterte Gulbrandsen på det norske A-landslaget mot Tyskland. Hun deltok i sitt første mesterskap under VM i USA 1999. Hun var en del av gullaget under OL i Sydney 2000.

Hun var også med på laget som tok sølv under EM i England 2005. Gulbrandsen var svært delaktig i å sende Norge til finalen med to mål i semifinalen mot Sverige.[11] I finalen ble Tyskland for sterke og vant 3-1.

Også under EM i Sverige 2013 var hun helt sentral i det norske laget som tok sølv. Gulbrandsen var blant Norges beste spillere i mesterskapet hvor Norge tok seg helt til finalen. Der skulle de som i 2005, møte Tyskland. Både Gulbrandsen og Trine Rønning bommet på hvert sitt straffespark i finalen som endte med at Tyskland vant 1-0.[12]

Gulbrandsen har spilt i totalt 10 mesterskap for Norge: Sommer-OL 2000 og Sommer-OL 2008, VM 1999, VM 2003, VM 2007 og VM 2015, samt EM 2001, EM 2005, EM 2009 og EM 2013.

Da hun la opp hadde hun spilt 183 A-landslagskamper og scoret 55 mål. Bare Hege Riise – som endte opp med 188 kamper – har spilt flere kamper for det norske kvinnelandslaget.

Meritter[rediger | rediger kilde]

På klubbnivå[rediger | rediger kilde]

Med Kolbotn[rediger | rediger kilde]

Med Stabæk[rediger | rediger kilde]

Med Vålerenga[rediger | rediger kilde]

På landslaget[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Solveig Gulbrandsen er datter av tidligere landslagsspiller Terje Gulbrandsen.

TV-opptredener[rediger | rediger kilde]

I 2014 begynte hun som fotballekspert i TV 2.[13]

Gulbrandsen har også vært å se på TV i flere realitykonsepter. Hun kom på tredjeplass i sesong 9 av Mesternes Mester, som gikk på NRK i 2018.[14] I 2021 var hun deltager i gameshowet Fangene på fortet.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 630, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.fifa.com, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Gulbrandsen blir USA-proff». VG. 11. desember 2009. Besøkt 13. februar 2018. 
  4. ^ Traaen, Olav (5. november 2010). «Solveig Gulbrandsen legger opp». NRK. Besøkt 23. februar 2022. 
  5. ^ Halvorsen, Anders (22. august 2011). «Gulbrandsen skal fikse opprykk for Vålerenga». Nettavisen (norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  6. ^ Lien, Jørn Andre (31. oktober 2013). «Solveig Gulbrandsen vil trene Norge». NRK. Besøkt 23. februar 2022. 
  7. ^ «Solveig Gulbrandsen gjør comeback». TV 2 (norsk). 10. september 2014. Besøkt 23. februar 2022. 
  8. ^ Stenseth, Knut (1. desember 2014). «Ringen er sluttet - Solveig Gulbrandsen spiller for Kolbotn i 2015». Østlandets Blad (norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  9. ^ «Solveig Gulbrandsen legger opp - igjen». www.aftenposten.no. 5. november 2016. Besøkt 23. februar 2022. «Kolbotns Solveig Gulbrandsen setter et endelig karrierepunktum på toppnivå etter serieavslutningen mot Trondheims-Ørn lørdag.» 
  10. ^ «I dag gjør Solveig Gulbrandsen comeback – igjen». www.vg.no. 22. april 2017. Besøkt 23. februar 2022. «Hun har lagt opp et par-tre ganger før. I ettermiddag er Solveig Gulbrandsen (36) på banen - igjen - for Kolbotn.» 
  11. ^ Gilbrant, Jørgen Meberg (16. juni 2005). «Norge til EM-finalen!». dagbladet.no (norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  12. ^ Danielsen, Steinar Andre (28. juli 2013). «Norge tapte EM-finalen». NRK. Besøkt 23. februar 2022. 
  13. ^ «Solveig Gulbrandsen blir TV 2-ekspert». TV 2 (norsk). 1. november 2013. Besøkt 23. februar 2022. 
  14. ^ Anders Nordheim Dahl (9. mars 2018). «Tredjeplass for Solveig i Mesternes Mester!». www.oavis.no. Besøkt 23. februar 2022. 
  15. ^ «Disse kjendisene blir å se i «Fangene på fortet»: - Skummelt og vått». TV 2 (norsk). 12. november 2021. Besøkt 22. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]